Herren talte til Moses og sa:

Tal til Aron og hans sønner og si: Således skal I si til Israels barn, når I velsigner dem:

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

4 Mos. 6, 22 - 27.

V. 24: Herren velsigne deg og bevare deg!

Her følger nå den herlige velsignelse, som Herrens prester skulle uttale over Hans folk. Denne velsignelse er trefoldig, og hermed antydes, at Guds folk skulle velsignes i den treenige Guds navn, samme treenige navn, i hvilket Herren Jesus befalte å døpe alle dem som skulle opptas til medlemmer i Hans forsamling. Herren velsigne deg og bevare deg, innebar den himmelske Faders velsignelser, som hører til skapelsen og oppholdelsen - Guds forsyn i ordets høyeste mening.

V. 25: Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herrens ansikt er Guds Sønn; i Ham er Gud åpenbaret, for Sønnen er avglansen av Hans herlighet og avbildet av Hans vesen (Heb. 1, 3). Uten Sønnen er Gud for det arme menneske en ukjent Gud, men i sin enbårne Sønn åpenbarer Han den evige kjærlighetens milde ansikt, som oppfyller med salighet den sjel som Han ser i sin Sønn. Dette sees i og gjennom Sønnen, er å la ansikte lyse. Han lar sitt ansikt lyse over forsamlingen og i et nådehungrig menneskes hjerte, da Han i den herliggjorte Midleren lar sin kjærlighet og barmhjertighet skinne, så at syndens mørke og nød må forsvinne i dette klare lys. Da er Gud nådig mot synderen, når Hans ansikts lys så spreder sitt milde skinn i det lengtende hjertet. I Sønnen er Herren en nådig Gud, i Sønnen får synderen forlatelse, husvalelse og salighet. Dette er Sønnens velsignelse. 2 Kor. 4, 6; Ef. 5, 14.

V. 26: Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Herren betyr her Gud den Hellig Ånd, den tredje personen i Guddomen. Det er den Hellige Ånd, som med Ordet virker anger og tro i mennskets hjerte; ved den Hellige Ånd drager Faderen mennesket til Sønnen, Joh. 6, 44, forat mennesket må bli Guds barn i Ham, få syndenes forlatelse og barneskapets ånd. Ved den Hellig Ånd blir Herrens ansikt vendt til synderen, i det synderen gjennom anger og tro blir vendt fra synden til Herren Jesus, og får Kristi forsoning til forlatelse og Hans fortjeneste til rettferdighet.

Så snart mennesket blir ved den Hellige Ånd omvendt, så er Guds ansikt, i den enbårne Sønnen, vendt til det. Ved Sønnen er forsoningen skjedd, ved den Hellige Ånd meddeles og tilegnes den. Den Hellige Ånd virker og holder vedlike troens liv hos så mange i menigheten, som vil ta imot nåden; ved Ham er Guds ansikt vendt til menigheten, og til Herrens ansikt vender alle som vil bli frelst, sine bedende hjerter og sine lengtende blikk. I troen taler de med Gud ved den Hellige Ånd, likesom ansikt mot ansikt, og skuer som i et speil, Herrens herlighet og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. 2 Kor. 3, 18. Dette er den Hellige Ånds velsignelse, som oppfyller hjertet med den sanne freden.

V. 27:Således skal de legge mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsign dem.

Herrens navn ble satt på Israels barn, de skulle velsignes i Hans treenighets navn, og Han lovet å oppfylle denne bønn om velsignelse. På den kristne forsamlingen er Herrens navn satt. Den bærer Kristi navn, og i Kristus vil Gud velsigne hele sitt folk med den velsignelse som Kristus forvervet (tilveiebrakte). Gud ser på hele sitt folk som på Kristus, Han ser på dem som sin Sønns tilhørighet, som lemmene av legemet, hvorpå Han er hodet.

(Dette vitnesbyrdet er P. Fjellstedt sin kommentar over 4 Mos. 6, 22-27).