FOR JESU KRISTI NAVNS SKYLD

Vingårdssøndag, Matt. 19, 27 - 30.

Da svarte Peter og sa til ham: Se, vi har forlatt alle ting og fulgt deg; hva skal da vi få? Men Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har etterfulgt meg, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen skal sitte på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller hustru eller barn eller akrer for mitt navns skyld, skal få hundre fold igjen og arve det evige liv. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

Peter hadde ennå ikke bestått kjærlighetens prøve (Joh. 21, 15 - 17), og det synes her som om han er opptatt av hva han skulle få igjen for Jesu Kristi etterfølgelse. Den sanne kjærlighet spør ikke slik. Den krever ingen ting igjen, men har Kristus som forbilde, ja kjærligheten er Kristus i og med den levende tro, åndelig sett. Slik som og Luther erfarte det og utbrøt i sin åndelige begeistring: «jeg er Kristus», så fullkommen ett kan en i troen bli med troens Opphavsmann og fullender. Da lir en alt, tåler alt, håper alt, tror alt og søker ikke sitt eget.

Likevel var det noe rett og godt med det Peter her sier, for troen og kjærligheten ser frem mot den himmelske lønn, ikke som en fortjeneste for det en har gjort, men den skuer i troen, håpet og kjærligheten frem mot fullkommenheten. En blir så ofte frustrert over sine synder og nederlag, lei av kjødet, djevelen og verden skuer en frem mot den fullkomne frihet i Himmelen der ikke synd og sorg kan blandes inn. Da tenker en ofte hadde jeg da enda vært vel fremme, hadde jeg enda fått skue Jesus min dyrebare Forløser, Kjærligheten i kjærligheten!

Jesus fordømte ikke det Peter sa og spurte om, nei tvert imot Han ønsket å styrke hans tro, gi ham og de andre elve fremtid og håp, ikke for dette liv her på jorden, men for det kommende i Himmelen. Derfor svarer Han Peter rett ut og skjuler ingen ting, men sier hva deres himmelske lønn skal bli, og det er ikke småtteri, nei de tolv apostler får i Himmelen en fremtredende stilling med stort ansvar, de skal dømme og styre de tolv Israels stammer. Legg merke til det kjære venner! Israel skal fremdeles være et tolvstamme folk i Himmelens herlighet og evighet. Dette guddommelige tall som jeg tror gjenspeiler Guds tolv fullkomne egenskaper som står for selve fullkommenheten i fullkommenheten er noe veldig stort og for oss en hemmelighet som først vil bli åpenbart i Himmelen. Legg også merke til at det nye Jerusalem har tolv perler, som er tolv porter inn til denne Stad, og hver av dem bærer en Israels stammes navn. De betegner tolv innganger til Guds herlighet. Byen hviler på tolv grunnsteiner som hver er en dyrebar edelsten prydet med andre edelstener og bærer de tolv Herrens apostler navn (Joh. Åp. 20). Grunnmuren hviler altså på apostlenes lære som betegner Guds herlighet. Når vi er frelst hjemme i Himmelen, skal vi som Maria sitte ved Jesu føtter å få svar på de mange spørsmål som vår ufullkommenhet hindret oss i her på jorden. Dess mer du er opptatt av disse himmelske ting her på jorden dess mer interessant vil det bli å få det alt oppklart fra Jesu munn. Å for dyp og rikdom hos Gud, hvor uransakelig er vel ikke Hans Dommer, Hans veier, hvem kjenner vel dem?

Det koster oss alt å etterfølge Jesus Kristus i troen, slik som Peter bekjenner, de hadde forlatt alt. Åndelig sett må vi alle forlate disse jordiske og nære ting som Jesus her nevner i denne tekst. Han sier ikke at en mann skal skille seg fra sin kone eller omvendt, det ville jo ha vært hor. Nei, men mannen skal ikke elske kona si mer enn Kristus, eller kona skal ikke elske mannen mer en Kristus, heller ikke sine barn, ikke sitt hus, penger og annen eiendom, men må ganske forlate det alt i troen og kjærligheten til Kristus. Dette er livets skole for et troende barn. Et djevelens barn har det motsatt, det er opptatt av alt det eier og får aldri skrapet sammen nok, men er stadig på jakt etter mer, metter sitt hjerte med all den svinemask den finner i verden, fornekter ikke kjødet det ringeste, nei dess mer utskeielse dess bedre heter det blant dem, men andre igjen ikke unner seg noe som helst da deres hjerte er innfanget av gjerrighetsdjevelen og de unnskylder seg med at de må føre et forsiktig og nøkternt liv, men det er hangen etter penger og rikdom som er drivkraften og djevelen skyver på vogna med timelig sut og sorg for næring. Luther sier: «Rikdom er den ringeste ting på jorden og den aller minste gave som Gud kan gi et menneske. Derfor gir vår Herre Gud den til de esler, som Han ellers intet unner.»

Den som ikke er villig til å forlate alt dette jordiske for Jesu Kristi etterfølgelses skyld er ikke skikket til å være Hans disippel. Dette er hårde ord sier du, dette klarer jeg ikke! Er troen sann og ekte og du og jeg blir stilt på valg, så velger vi Ham! Men livet her på jorden er en åndelig skolegang der vi skal oppdras i himmeriksskolen for evigheten og Himmelen. Den stor apostel Paulus som i høy grad var fylt med Jesu Kristi kjærlighet, bekjenner: «Ikke at jeg allerede har grepet det eller allerede er fullkommen; men jeg jager etter det, fordi jeg og er grepet av Kristus Jesus» (Fil. 3, 12).

Dette ord har trøstet mangt et gudfryktig menneske. Har du og jeg det slik at vi kjenner på vår synd og svikt, men har en inderlig lengsel etter at det skulle vært annerledes og bedre med oss, da arbeider Den Hellige Ånd på våre hjerter for å føre oss fremad på den himmelske smale vei, og vi er i en lykkelig og salig stilling. Gud selv driver sitt verk i våre hjerter, så forsak ikke men kjemp tappert videre. Han vil sikkert føre deg frem mot det himmelske mål.

Jesus sier i vår tekst: Sannelig sier jeg eder: I som har etterfulgt meg, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen skal sitte på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Her betegner Frelseren det nye liv i Himmelens herlighet med gjenfødelsen. Denne gjenfødelse må være det som Han sier gjennom apostelen Paulus’ munn i 1 Kor. 15, 50 - 55: Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke skal forkrenkelighet (forgjengelighet) arve uforkrenkelighet. Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal vel ikke alle hensove, men vi skal alle forandres, i en hast, i et øyeblikk, i den siste basun-(lyd); for basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforkrenkelige, og vi skal forandres. For det bør dette forkrenkelige å iføres uforkrenkelighet, og dette dødelige å iføres udødelighet. Men når dette forkrenkelige skal iføres uforkrenkelighet, og dette dødelige iføres udødelighet, da skal det ord skje som skrevet er: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Helvede, hvor er din seier? Denne gjenfødelse betegner altså den legemlige gjenfødelse da vi fullkomment skal bli ikledd Guds bilde ved et nytt herliggjort legeme og vi skal skue vår Frelser slik som Han er. Vi som her på jorden i vårt jordiske legeme som lå under syndens og dødens lov, kunne ikke se Gud og leve, men Sønnen åpenbarte Ham for oss ved sitt komme og sitt jordeliv mellom oss. Men nå skal vi endelig få se denne Himmelske skjønnhet og herlighet - Gud! Den åndelige gjenfødelse som Kristus talte med Nikodemus om, gjenopprettet det tapte gudsbilde i hjerte, i og med den levende tro skapt av Den Hellige Ånd. Den legemlige gjenfødelse gjenoppretter det tapte gudsbilde i legeme. I himmelen er vi ikke lenger mann og kvinne (Mat. 22, 30), men Guds skapninger i en herliggjort stand som Guds engler, sier Jesus, uten flekk og lyte. Ingen skapning på denne jord har så mye å se frem til og glede seg over som Guds barn, ja det er så stort at vi skulle hoppe og danse av glede står det (om ikke i det ytre så i det indre).

Har vi åndelig talt forlatt alt dette jordiske, så tror jeg at vår indre glede ville vært langt større. Men desverre søker vi så altfor lett vår glede i de jordiske ting og ikke i de himmelske. Måtte vår bønn være da, at vi ble mer og mer løst fra det jordiske og mer og mer bundet til det himmelske. Den salige, gudfryktige Johan Arndt’s valgspråk var: Kristus har mange tilhengere men få etterfølgere. Derfor skulle vi i omsorg og kjærlighet til hverandre stille dette spørsmål til hverandre: «Er du en Kristi etterfølger?» Vintreet står der, men mangler det grener? Skulle du ha blitt podet inn der, eller var du podet inn, men nå er dine blad og frukter begynt og dø, visne. Vintreet, Jesus Kristus, har saften og kraften, men er den rette forbindelsen i orden så Hans saft og kraft kan flyte inn i mitt og ditt hjerte og gjøre sin gjerning til en sann omvendelse og gjenfødelse da får vi hundre fold igjen, det vil si fullkomment igjen. Ser vi dette, og er vi villig til det, det er det store spørsmål for oss alle. Gud hjelpe meg og enhver av dere!

Trygve E. Gjerde