Om å motstå akoholgiftens forbannelser

 

Historien om en ung sjømann

 

            Et skip var nettopp ankommet til havnen og hele mannskapet på én nær, en ung mann, skyndte seg til vertshuset for å ødelegge sine penger, spille tiden og ruinere sin tilværelse. Da de vendte tilbake, fant de sin fromme skipskamerat edru, derfor hånte de ham og gjorde narr av ham og truet ham med at de ville binde ham fast og banke ham, fordi han - som de mente - holdt seg for god til å ta del i deres lystige liv.

            Neste dag møtte de ham på byen, og da han, tross alle deres drillerier, ikke ville delta i deres selskap, spurte de ham om hva som var årsaken til det at han ikke ville drikke et eneste glass med dem. Og som svar fortalte han: «Min første erindring om min far er, at han var en dranker. Han mishandlet ofte min stakkars mor, når han var beruset. En kald vinterdag, da snøen lå tykk på jorden, støtte jeg, idet jeg gikk hjem, mot noe som lå i snøen. Ved å viske bort snøen, så jeg at det var min far. Jeg begynte å gråte og løp så hurtig jeg kunne, og fortalte min stakkars mor det. Naboene ble snart samlet, og liket av min arme far, som var død på denne måte, ble brakt hjem. Da den første forferdelse hadde lagt seg litt og jeg og min mor stod ved liket, sa hun til meg:

            «Min kjære sønn! Her ser du følgene av å nyte sterke drikker. Din far er død som en dranker. Lov meg derfor, at du aldri vil nyte disse væsker som drikk, så lenge du lever!» Jeg lovet henne det, og jeg har ved Guds nåde holdt det inntil nå, likesom jeg håper at jeg ved Guds hjelp skal holde det inntil enden».

            Dypt rørt ved denne fortelling utbrøt en av sjømennene: «Kamerat! Skriv en avholdskontrakt, og jeg vil undertegne den». Dette skjedde, og hele mannskapet undertegnet forpliktelsen.

            Da de kom tilbake til skipet, spurte kapteinen forundret, hvorfor de kom så snart tilbake, da dette var imot deres sedvane. De viste ham nå avholdskontrakten, som de hadde underskrevet, og fortalte ham historien. Deretter ble den underskrevet både av kapteinen og styrmannen, og de følte seg lykkelige og glade ved dette.

            Følgene uteble heller ikke. Kristelige taler og samtaler ble senere holdt ombord på dette skip, og hele mannskapet ble som følge av denne ene manns eksempel omvendte til Gud.