St. Hans Dag

Luk. 1, 57 - 79.

Lovsang fra Himmelen

Lovet være Herren, Israels Gud, for han har besøkt og forløst sitt folk! Og han har oppreist oss et saliggjørelsens horn i Davids sin tjeners tid: Frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, å gjøre barmhjertighet mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, etter den ed han svor vår far Abraham: Å gi oss - når vi var forløst fra våre fienders hånd, - å tjene ham uten frykt, i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager. Men også du, barn, skal kalles den Høyestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å berede hans veier, for å gi hans folk kunnskap om saliggjørelsen ved deres synders forlatelse ved vår Guds hjertelige barmhjertighet, ved hvilken soloppgang fra det høye har besøkt oss, for å skinne for dem som sitter i mørke og dødens skygge; for å lede våre føtter inn på fredens vei. Luk. 1, 68 - 79.

Denne vakre lovsang som Den Hellige Ånd gav Sakarias, Johannes sin far, er ord fra Himmelen! Gud stadfester her igjen sitt evige løfte til sitt folk Israel, som Han gav deres ættefar Abraham. Men denne lovsang gir også oss som hører til hedningefolkene, de folk som sitter i mørke og dødens skygge, et salig håp om frelse og berging.

Vi legger også merke til at Sakarias' lovsang ikke først og fremst var viet hans egen sønn Johannes. Nei, den var viet Guds Sønn Jesus Kristus, som nå skulle bli oppreist som et saliggjørelsens horn i Davids sin tjeners hus.

Jordisk glede og Himmelsk glede

Vi legger merke til i denne tekst (v. 57 - 58) at Elisabet og Sakarias sine naboer og slektninger kom sammen med dem og gledet seg sammen med dem over barnet som var født. Elisabet som var av Arons døtre (v. 5) var langt opp i årene og hun var ufruktbar. (v. 7) Derfor var dette et like stort under som da Sara fødte Isak. Ja, det var i sannhet grunn til glede! Det er det jo alltid når noen venter barn og føder barn, da skal vi glede oss over Guds forunderlige skaperverk og at vi, uverdige mennesker, kan få være Hans tjenere på denne forunderlige måte.

Men da Sakarias samtidig med at han stadfestet barnets navn, Johannes, som betyr: Herren er nådig, fikk han sin talegave igjen. Da falt det frykt over alle som var tilstede, og de sa: Hva skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham. v. 66.

Johannes fikk det største oppdrag noen profet her på jord har hatt. Han skulle ikke bare være Jesu forløper, forkynne den Himmelske glede, forkynne bot og omvendelse og døpe en mengde mennesker i Jordans flod! nei, han fikk i oppdrag av Gud å innsette Hans eneste Sønn, Jesus Kristus, i Hans frelsergjerning her på jord i og med at han døpte ham i Jordan. Mat. 3, 13 - 17. Johannes vegret seg for dette Himmelske kall, han følte seg som en stor synder innfor denne Hellige, hvis skorem han ikke var verdig til å løse. Men se hvor mildt og kjærlig Frelseren taler til ham: La det nå skje! For således bør oss å fullbyrde all rettferdighet. Underlig tale, underlig visdom fra det høye! Johannes forstod den og lot det skje. Jesus gav ham attesten: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke oppreist noen større enn døperen Johannes. Mat. 11, 11. Det var Guds rettferdighet som skulle fullbyrdes! Men jeg kjenner en protest i mitt indre, kan det være rettferdig at den hellige skulle dø for vanhellige? Kunne det være rett at Guds enbårne Sønn skulle vandre på denne syndige jord i 33 år blant vanhellige mennesker under hån, spott og forakt og til sist dø den mest forsmedelige død på et kors? Det var vel også dette Johannes så i ånden og som fikk ham til å protestere på at han, et vanlig syndig menneske skulle døpe Ham som var hellig, det måtte jo være omvendt? Men da Jesu sa disse ord: La det nå skje! For således bør oss å fullbyrde all rettferdighet. Da fikk Johannes frimodighet til å døpe Jesus og dermed innsette Ham i den gjerning som er den største på denne jord, - men for det menneskelige øye den mest forsmedeligste da det bare ser kors, død og grav, - Guds frelsergjerning for den fortapte menneskeslekt. Dette er den Himmelske glede, den største fryd for vårt trosøye. Dette er saligheten i saligheten, at Guds egen Sønn kom til oss ned for å bringe forlikelsens tjeneste. Dette skulle smelte våre hjerter i gjenkjærlighet til Ham, den eneste, helligste, reneste!

Johannes forkynte sannheten, en uforfalsket Lov, et uforfalsket Evangelium

Alle som leser Guds Ord kjenner Johannes sin forkynnelse, og Jesus stadfester denne forkynnelse som sannhet. Men hvorledes stemmer forkynnelsen i vårt kjære fedreland de siste 170 år med Johannes’ forkynnelse? Akk, det står ille til med Loven og boten i denne forkynnelse, og Evangeliet er skjendig forfalsket. Hva har Nyevangelismen forsøkt å hjernevaske sjelene med nå i 170 år? Jo, den lærer at fornuftstroen er nok til salighet og at Guds Lov og Bud ikke lenger gjelder om en bare tror på Jesus! Stemmer det med Johannes’ og Jesu Kristi tale? Nei og atter nei! Det er idel falskhet og djevelsk løgn. Nyevangelismen har i så mange år forkynt et nedprutet, falskt Evangelium der de sier: «Ta Gud på ordet, tro det blotte Ord og du er salig! - Tro på Gud som ugudelig og du er salig! Troen er ingen forandring i ditt hjerte! Du blir rettferdiggjort uten at det skjer en etisk forandring i ditt hjerte!» osv. Hele veien heter det: du skal slippe, slippe--. Er du døpt og konfirmert lyder det i våre kirker i dag, da er du salig, (du kan være så ugudelig du vil!!) Nyevangelismen har lært om Loven og boten i 170 år og mer enn det, at: «Alle dine gjerninger, såsom anger, bønn, sønderknuselse, forbedring, gjelder ikke det ringeste for Gud til å bevege Hans hjerte for deg». Her sies rett ut at Den Hellige Ånds gjerning i synderhjerte har ingen betydning for Gud. En må jo undres på hva Gud da steller med?? Videre lærer Nyevangelismen: «De som er blitt døde og fordømte av Loven, så de har søkt og funnet deres frelse i Kristi forsoning alene, de er aldeles frie fra Lovens salighetsvilkår eller forpliktelser til å følge deres rettferdighet og salighet ved Lovens etterlevelse; dermed er de også frie fra Lovens dommer, fri fra Lovens forbannelse, Gal. 3, 13, og dernest er de i forhold til deres tro fri fra Lovens regjering i samvittigheten osv.» Her blandes sannhet og løgn og en ser at djevelen ønsker å skape forvirring for å få makt over sjelene, for å forføre dem. Som sanne troende, gjenfødte Guds barn, så er vi fri fra Lovens forbannelse, halleluja, men vi er ikke fri fra Lovens lydighet. (Se Pontoppidans Sannhet til Gudfryktighet om dette.) Det lærer jo både døperen Johannes og Den Herre Jesus Kristus selv. Se Bergprekenen!

Døperen Johannes visste hva som måtte til for at et menneske skulle få en levende tro og bli gjenfødt og rettferdiggjort. Derfor forkynte han dette i samsvar med Guds Ord, og Mesteren selv gav ham attesten: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke oppreist noen større enn døperen Johannes. Johannes tvilte heller aldri på hvem Jesus var, men da han skjønte at han egne dager var talte, sendte han sine disipler til Jesu for å spørre Ham: Er du den som skal komme eller skal vi vente en annen? Mat. 11, 3. Johannes gjorde det eneste rette. Han sendte dem til Jesus selv for at de skulle få svar av Ham, bli kjent med Ham, følge Ham. Og de fikk svar for evigheten. Bedre svar kunne de ikke få enn dette: Gå bort og forkynn Johannes de ting som I hører og ser: Blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører, døde står opp og evangeliet predikes for fattige; og salige er den som ikke tar anstøt av meg! Mat. 11, 4 - 6. Med dette gode trøstefulle svar kunne Johannes overlate sine disipler til Jesus og sin sjel til Himmelen. En tro tjener hadde endt sin vandring.

Johannes var forløperen til Jesu første komme og sa: Se det Guds lam, som bærer verdens synd! Joh. 1, 29. Til Jesu annet komme, der er du og jeg og enhver som elsker sannheten, en liten forløper. Vi skal med våre liv, vår kjærlighet, i sannhet og ydmykhet peke på Jesus og vitne om Ham: Se det Guds lam, som bærer din og min synd, ja all verdens synd! Men Gud vil nok sende en større forløper også forut for dette komme. Men vokt deg kjære kristen, det er gått mange falske Kristuser ut i verden, mange falske hyrder som øver og taler løgn. Det sier Jesus, sannhetens munn, ganske klart. Mat. 24, 24, se også 2 Tes. 2, 9

Johannes derimot talte sannheten. Det vitnet Den Hellige Ånd gjennom Sakarias’ munn: Men også du, barn, skal kalles den Høyestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å berede hans veier, for å gi hans folk kunnskap om saliggjørelsen ved deres synders forlatelse osv.

Når vi så har denne kunnskap, skal vi ikke da omvende oss til Herren, Han som er mektig til rikelig å forlate oss all vår synd. Omvendelsen er menneskets største behov, både den store omvendelse (såfremt du ikke lever i din dåpspakt) og den daglige omvendelse. Gud vil ikke ha noen andre barn enn omvendte barn, lysets barn, sannhetens barn og lydige barn. For uten som barn kan vi ikke komme inn i Guds rike. Amen.

Trygve E. Gjerde