Forunderlig himmelsyn

over Grimstad-fjorden i 1934

Fredag 15. Juni 1934 opplevde folk i Grimstad et himmelfenomen som vakte stor oppsikt utover hele landet. Midt på solblanke ettermiddagen uten en sky i sikte så man plutselig noe som lignet en luftfarkost komme inn over fjorden, og ut av farkosten steg en lysende Kristusskikkelse og flere engler. Synet hadde en betagende skjønnhet og vedvarte i omtrent en halv time.

Det merkelige fenomenet ble visstnok iakttatt av mer enn 50 mennesker i byen og omegnen. Hendelsen gjorde et overveldende inntrykk på de fleste av dem, og man var overbevist om at man opplevde et varsel. Noen gikk inn i sitt hus og bad - ja, til og med omvendelser forekom som følge av tildragelsen.

Et av øyenvitnene til luftsynet var daværende bestyrer i Bøndenes Salgslag i Grimstad, Godthard M. Terjesen. Sammen med et 30-talls personer stod han på brygga da hendelsen inntraff, og ifølge opptegnelser fra den gang, skildret han opplevelsen slik:

Det var ved 15-tiden fredag den 15. Juni 1934. Det var fint vær, klart med blå himmel uten en sky, og solen skinte. Det blåste sterkt med skumtoppede små bølger på sjøen, og i Gundersens hekk like overfor meg sang en masse fugler med høy røst. Men da Jesus viste seg på himmelen, la stormen og bølgene seg, sjøen ble blikkstille og blank og fuglene holdt opp å synge i hekken.

KRISTUSSKIKKELSE

Det viste seg først en vakker sky langt borte i form av en flygemaskin, og den kom nærmere med stor fart. Ettersom den nærmet seg, så vi at den manglet midtparti. Men da den kom over fjorden ut mot havet, steg det ut av den der hvor midtpartiet skulle vært, en Kristusskikkelse med opprakte hender. Så ble hendene senket som på den kjente Torvaldsens Kristusfigur, likesom velsignende.

Jesus hadde en hvitglinsende, myk, fotsid kjortel som beveget seg lik et bløtt gevant omkring Ham. De bare føttene vistes nedenfor kanten. Håret hang bølgende til skuldrene og Hans ansiktsuttrykk var lysende mildt og kjærlig, rent og skjønt. Men da Han snudde seg mot Rønnes, så jeg klart hvordan tårene rant nedover Hans kinn og hvordan Han beveget øynene.

Kristusskikkelsen var omgitt av flere hvite engleskikkelser - både over og under Ham. Dette så vi alle i over et kvarter på himmelen. Selv løp jeg rundt for å varsle så mange som mulig, og jeg ringte til Grømstadpostens redaktør, Knut Dyvik, som med hustru og flere andre også fikk se det. Jeg løp også opp til min mor og noen andre troende kvinner som holdt bønnemøte, og jeg som ikke var frelst den gang, ropte til Gud om at jeg måtte få nåde og bli med Jesus.

IKKE FOTOGRAFERT

En fotograf og noen kvinner løp for å hente fotoapparat. Men da de kom tilbake, var synet vekk. Det holdt seg nesten en halv time, og til slutt stod bare en alterkalk tilbake (min mor så også et brød). Synet ble ikke oppløst, men jeg så hvordan Jesus gikk innover i den blå himmelen og forsvant. En mindre, hvit engleskikkelse viste seg med armene løftet som til velsignelse og stod der en stund før den ble borte.

Da tok sjøen atter til å storme som før, og alle fuglene i hekken begynte igjen å synge. Alle måtte vi si: Vi glemmer det aldri!

Slik var Godthard M. Terjesens beretning. Noen øyenvitner ble intervjuet av Oslo-avisene om saken, og Knut Dyvik sa til Tidens Tegn bl.a.:

Vi er slett ikke mer overtroiske eller mer fantastiske her i Grimstad enn folk flest, men et vakkert og eiendommelig syn var det. Selvfølgelig var det ikke noe overnaturlig - jeg kan tenke meg det var noen merkelige skyformasjoner, men eiendommelig var det. I alt var det sikkert over et halvt hundre mennesker som så en lysende Kristussskikkelse på himmelen.

En sjømann fortalte det på denne måten:

Jeg har sett alle slags rare skyer, like fra den bitte lille sky som man ser på klar himmel og som blir til tyfon, og til perlemorskyer som er så skjeldne at vitenskapsmenn blir glade når man beskriver dem. Men make til sky som den jeg nå så, har jeg ikke sett. Nevn ikke navnet mitt, for da tror alle at det er en skipperskrøne når jeg sier at det var en Kristusfigur på den blå himmelen over Grimstad ved halv firetiden fredag den 15.juni 1934. Tilfeldigvis så jeg opp mot himmelen som vi sjøfolk pleier å gjøre - og jeg ble stående stum over synet.

B.B.