Arbeidere i Herrens Vingård

Vingårdssøndagen

Mat. 20, 1 - 16

For Himmerikets rike er likt et menneske, en husbond, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. Men da han var blitt enig med arbeiderne om én penning om dagen, sendte han dem til sin vingård. Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torget, og til dem sa han: Gå også I til vingården, og hva rett er, vil jeg gi eder; og de gikk der hen. Han gikk atter ut ved den sjette og niende time og gjorde likeså. Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stå ledige, og sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen? De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå I også hen til vingården, og hva rett er skal I få. Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem lønnen, og begynn fra de siste inntil de første.

Så kom de som var leid ved den ellevte time, og fikk hver en penning. Men da de første kom, mente de at de skulle få mer; og de fikk også hver en penning. Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete. Men han svarte dem og sa til én av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett! Ble du ikke enig med meg om én penning? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste likeså meget som deg. Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god? Således skal de siste bli de første, og de første de siste: for mange er kalt, men få utvalgt.

Denne tekst er nok en torn i øye for LO og alle avindsyke og pengegriske folk! Men så er det heller ikke snakk om denne verdens vis å hyre og avlønne arbeiderne på. Her er det Himmelens Konge og Herre som regjerer og bestemmer lønn og arbeidstid.

Himmerikets rike er Jesu Kristi sanne kirke på jord, og denne kirke blir her sammenlignet med en vingård. Vi vet at Jesus selv kalte seg for det sanne vintre, Joh. 15, 1. Han er ikke bare vintre men Han er selve vinberget der vingården ligger. Han er ikke bare treet, men grunnen hvor på det står. Det er på denne klippe Han vil bygge sin menighet, og for å bygge den så kaller han inn arbeidere, som kan være Hans medarbeidere, 1 Kor. 3, 9. Det er en ufattelig nåde fra Gud at Han ved sin Hellige Ånd kaller inn arbeidere til sin vingård. Tenk at vi arme støv, du og jeg, skal få være med på en slik himmelsk oppgave! Vi burde hver dag inderlig takke Ham for det. Om vår arbeidsdag blir kort eller lang så er det bare nåde, og nåden er den lønn Han deler ut, den er nok for deg og meg, samme om dagen var lang og het eller om den var kort og sval.

Det var noe som slo meg da jeg leste denne tekst: Hvorfor står I her ledige hele dagen? De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Det er altså noen som går og skusler bort Guds dyrebare nådetid i påvente av at noen skal tale til dem og innby dem til arbeid i Herrens vingård. Nå er det ikke noen unnskyldning på dommens dag og si til Gud: Ja, men ingen kalte oss til arbeid i din vingård! Men likevel så var dette ord ransakende for meg, for hvor mange har jeg vært med å innby til arbeid i denne vingård, hvor mange har du? Dette er alvorlig, for når Gud i sin nåde vil ha arbeidere til å arbeide i sin vingård så er det enhvers kristenplikt å formidle dette kall videre. Vi skulle ikke tenke slik: Nei nå er det så langt på dag at jeg kan ikke uroe noen! Disse som unnskyldte seg fikk jo kallet i ellevte time, vi vil si «i siste liten». Om vi anvender det på menneskets livstid så vil det si i den høye alderdom eller på sykesengen, der døden venter. Tenker vi på vår tids husholdning så vil den ellevte time si: Like før Jesus Kristus kommer i sky og henter sine mens de er i den store trengsel. Vi må ikke tenke slik at: Nå er det lidt så langt mot enden av vår tid, at det er visst ingen som vil omvende seg og bli Guds medarbeider i Hans store vingård. Nei, vi ser av Jesu lignelse at de som var kaldt i den ellevte time kom, og de fikk samme Guds nådelønn!

Vi skal ikke bare få arbeide i denne vingård og få en nådelønn, men vi skal få nyte vingårdens frukt, dens trygghet og varme, dens trygge innhegning, englenes beskyttelse, samfunnet i ånden og Jesu Kristi nærhet og kjærlighet. Den salige Johan Arndt sier noe vakkert over denne tekst som jeg gjerne vil hilse dere alle med i den første Haugianer i dette nye år:

Gud den Hellig Ånd med sine gaver er den liflige himmeldugg og det fruktbare regn, som ovenfra på en himmelsk, åndelig måte befrukter og bedugger dette vinberg. Han vil også gjøre vårt vinberg fruktbart i alle gode gjerninger. Se! det er bare nåde.

Guds nåde er det deilige solskinn, under hvilke vintrærne og grenene blomstrer og bærer frukt. Derved vil Gud også oppvarme og opplyse våre hjerter.

De skjønne druer er alle kristelige dyder: Tro, kjærlighet, håp, ydmykhet, tålmodighet, saktmodighet, andakt, bønn, gudsfrykt. Vinbergets Herre venter på disse druer (Es. 5, 2), og vil gjerne virke disse edle frukter i oss, når vi kun ikke forhindrer Hans nåde, det edle solskinn. Det er bare nåde. Og de grener som ikke bringer disse druer, de blir skåret av og kastet i ilden.

Vintrærenes blomster, som med deres søte lukt bortdriver slangene (for ingen slange kan bli i vinbergene når vintreet blomstrer), er den troendes bønn, Guds lov og pris som fordriver de helvetes slanger. Gud har beredt lovprisning for seg av vår munn, sier den 8. Sal., for å få fienden til å høre opp og den som vil hevne seg. Det er bare nåde.

Gjerdet, som dette vinberg er omhegnet og bevart ved, er «den Høyestes skjul,» Sal. 91, 1 «og den allmektiges skygge.» Se! det er også bare nåde.

Tårnet i dette vinberg er den kjære øvrighet og det hellige predikeembete. Øvrigheten skal være en vokter i dette vinberg, og predikantene dets vektere. Esek. 33, 7.

Persen i dette vinberg (som Esaias sier) er Kristi hellige lidelse. Han trådte Guds vredes persekar alene, og ingen var med Ham. Derfor er Hans klede bestenket med drueblod, med Hans hellige legems blod, som av en edel drue, til betaling (soning) for våre synder. Da har Han tvette sitt klede i vin og sin kjortel i vindruveblod. 1. Mos. 49 11. Det er bare nåde.

Kniven, som beskjærer grenene, er Loven, sann bot og det hellige kors. De overflødige kvister må skjæres bort, for at druene ikke må forhindres. Joh. 15, 2: «Hver gren på meg som bærer frukt, renser Han for at den skal bære mer frukt.» Det er bare nåde.

Den søte vin i dette åndelige vinberg er Guds trøst og den Hellige Ånds fred som Gud gir oss å smake i våre hjerter, for dermed å glede oss og gjøre oss åndelig drukne. Sal. 36, 9. Det er bare nåde.

De onde ufruktbare vintrær som bærer sure, bitre druer, er alle hyklere og ubotferdige. De er vintre av Sodomas vintre og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har beske klaser. «Deres vin er drage-gift og fryktelige ormeedder,» 5 Mos. 32, 32 - 33. Hør! Alle dere som er slike ufruktbare trær, erkjenn og forbedre dere for at ikke prof. Esaias skal synge for oss det vers som han sang for jødene: «Jeg ventet på at den skulle bære gode druer, men den bar ville druer,» Es. 5, 4 fl. ---.

Tenk over Johan Arndts formaning og la oss alle be inderlig og hjertelig til Gud om omvendelse og hjertets renselse i dette nye år. Be om en sann vekkelse for oss selv og for vår neste, at ikke hans blod må komme over vår hånd. Esek 3, 18. Å, kjære Herre Jesus! Tenn nøden i mitt hjerte for min dyrekjøpte sjels skyld og for min nestes sjel skyld! Amen.

Trygve E. Gjerde.