Evangeliet på 2.pisedag

 

Forklaring over Joh. 3, 16 - 21.

 

Av Hans Nielsen Hauge

 

For så har Gud elsket verden at han har gitt sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud har ikke sendt sin Sønn til verden forat han skal dømme verden; men forat verden skal bli salig ved ham. Den som tror på ham, dømmes ikke; men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Men dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket mere enn lyset; for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli straffet; men den som gjør sannheten, kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud.

           

Om noen ville spørre hvor høyt de skulle elske Gud, da kunne det vel svares: over alle ting, eller så høyt som Han har elsket oss. Vil noen vite hvor høyt Gud elsket oss, så hør hva Jesus sier i dagens Evangelium: For så har Gud elsket verden at han har gitt sin Sønn den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. I dette ser vi Guds kjærlighet, hvor stor den var, at Han gav det kjæreste Han hadde, sin egen Sønn, til verden, ja i døden, for at vi skulle bli Hans barn og arvinger til det evige liv. Burde vi ikke gi Gud igjen det kjæreste vi har som Han ber om, nemlig vårt hjerte eller liv til Hans viljes velbehag og tjeneste. Når vårt sinn og fullkomne vilje av hjertets innerste grunn er hengivent til Herren, så følger nok lemmene og alle legems krefter med. Ja, om vi hadde tusen liv og herligheter i verden så måtte ikke noe av alt dette holde oss tilbake når vi betrakter rett Guds kjærlighet ved sin Sønns sendelse og Sønnens villige komme. Menneskeslekten som var fortapt ved Budets overtredelse, ble ved det  besluttede råd av Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd, bestemt til å frelses og helliggjøres ved deres kjærlighet og til deres Navns opphøyelse, lov og pris. De var forenet om å frelse verden eller det falne menneske som var fordømt til den evige død for å lykksaliggjøre dem til et evig liv.

           

Når vi betrakter denne Faderens kjærlighet i Sønnen, at han ville forringe seg til en tjener, ja til korsets død, og gi sitt liv i lidelse og død for at vi skulle skånes og bli fri fra den evige død og få et evig liv, mon det ikke skulle dra vårt hjertes kjærlighet med fullkommen vilje til å forlate denne verdens herlighet og dette livs kjærlighet. Når vi som er fortapte og dødsskyldige, ikke bare  kunne bli frelst fra døden, men og komme til det evige liv, for Gud har ikke sendt sin Sønn for å dømme verden, men  for at verden skal bli salig ved Ham. For Gud sa dommen før fallet, at når mennesket tok av det forbudte tre, så skulle de dø døden, 1. Mos.2,17, og denne dom kunne Han ha sittet på sin himmelske trone å forkynne og befale sine tjenere å overlevere oss til dommens oppfyllelse eller til straffens unngjeldelse. Men Han ynkedes over vårt elende, den vi ikke kjente selv siden vi av slangens listighet var forført på grunn av vårt begjær etter det Herren forbød. Han tenkte og på å bevise sin barmhjertighet og ville ved sin Sønn la oss hjelpe ved å føre oss til en meget lykksaligere stand enn den første, da vi skulle bli hans egne barn, fødte av Ham, være Ham kjærere enn før, som er talt om i Juledags Evangelium. Den som tror på Ham dømmes ikke.

Om denne tro og kjærlighet taler mange som av kunnskap vet det, at de skal fornekte verden og dens herlighet når de skal bli delaktige  i Guds kjærlighet. Likevel, ikke bare den som vet, men dem som føler kraften av det og gjør etter det, er delaktig i det gode som er lovet. Det er en stor forskjell å bare vite en ting og ikke gjøre det, og den som vet det slik at gjerningen følger med. For det er en stor nåde å være iblant de troendes tall som er frie fra fordømmelsens dom, og det er alene troen på Guds åpenbarede Sønns navn som kan gi oss det. Men det korte ord tro er så viktig både i ord og kraft, at det kan ikke sies nok. Vi kan da ikke elske den som vi ikke føler noe godt fra, og vi ber ikke dem som vi ikke tror vi får noen hjelp fra, vi ber heller ikke av hjerte når vi ingen trang har. Derfor må vi først lære av vår tekst om vår fortapelse og kjenne i Ånden at vi er fordervet til det gode og er fortapte eller har tapt Guds bilde, kjenner at vi ikke har elsket Herren eller holder hans bud. Dette må smerte oss og her i denne syndige jammers følelse skal den levende tro oppvekkes på Jesus Kristus med en kraftig gjenkjærlighet til å elske Ham, og hvor denne ikke er der er ingen befrielse fra Dommen. For den som ikke tror, er allerede dømt, for han har ikke trodd på Guds enbårne Sønns navn.

           

Jesus, Guds Sønn er kommet, ikke for å dømme, men for å gjøre dem salig. Den som nå ikke tar imot Ham i troens kraft til å rense sitt urene hjerte, han er allerede dømt etter sitt fall i syndestanden. Han er fortapt og skal henvises til sin straff. For dette er dommen at Lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørkret mer enn lyset fordi deres gjerninger var onde. Det blir en dobbelt dom, at mennesket skal ikke bare ha straff for det første fall, men enda mer kommer det til å lide av egen kvide, fordi de gjenstridige  motstår nådens lys og vil ikke akte det. For hver den som gjør ondt, han hater Lyset og kommer ikke til Lyset, for at hans gjerninger ikke skal straffes. Likesom vi har talt om nådens tilbud for dem som har gjort det onde, at når de omvender seg og så tror Evangeliet og mottar Guds kjærlighet tjener Jesus likesom Han har tjent oss, da er vi fri for Dommen. Så ser vi her at hver den som gjør synd, han har Dommen hos seg i det han hater Lyset. Dette lærer daglig erfarenhet oss om det fiendskap som mørkets barn, som bedriver mørkrets gjerninger, har til Guds barn og deres lys, som de opplyser dem med og overbeviser dem om deres onde gjerninger. Hvordan arbeider ikke mørkhetens fyrste i vantroens barn at de skal se å få utslukt lyset hos de troende, lokker og truer dem til å vike fra Ordet.

 

Ja, hvor harske er ikke de som forherder sitt hjerte mot sannhetens Lys og hater det med bittert hat og kommer ikke til Lyset fordi de da blir overbevist i sin samvittighet at de har gjort Gud imot og fortjener den evige straff. Dette blir en smerte som de kjælne kjødelige ikke vil tåle og derfor må tåle den smerte i all evighet. For det en elsker vil en ikke skal lide noen straff, og da synden elskes, så ser en nøye til å skjule den  for at den ikke skal bli åpenbart. For han vet dommen er avsagt, at hver den som gjør synd er av djevelen og skal med ham henvises i evig pine. Det er ikke bare de grove ondskapsfulle åpenbare onde som hater, og vil utslukke og forfølger det minste skinn av lyset som straks overbeviser dem om at de er mørkhetens barn. Men det er og de finere laster som ikke er gjorte i Gud, som ligger i det urensede og dødtroende menneske, som ikke har mottatt Jesu lys og liv, at om de enn er fri fra kjødets åpenbare gjerninger med hor og mord, banning og tyveri, drukkenskap og slagsmål osv., så kan der være de finere med vellyst og kjødets begjæring i viljen, selv om den ikke er kommet til gjerning, med ukyskhet og fråtseri, gjerrighet og ærgjerrighet, vrede og avindsyke, misunnelse, missfornøyelse og utålmodighet, hykleri med mange løgnaktige unnskyldninger for å skjule begjærligheter.

 

Slikt kjenner et Guds barn hos seg selv frister, og han hater dets lyster og begjæringer, vil komme frem til Lyset, bekjenne dem for Gud og Hans barn, vil gjerne ha dem straffet i tiden, for at han kan unngå den hisset, da han nå tror Guds nåde og vennskap som vil bli ham til del når han omvender seg. Slik vil han styrke brødrene,  Luk. 22, 32, og da føler han at de onde lyster og begjæringer hersker i de uomvendte mennesker, for han kjenner det av deres onde utbrytende frukter i ord og gjerninger. Ja, den som har et klart lys og er salvet med Guds Ånd, han føler og det minste av mørkets gjerninger, selv om han gir tid før han straffer dem, og da vil han for det første ha dem for Lyset, at den skyldige ikke skal få skjule dem siden eller unnskylde seg. For det andre så farer han sakte for å få rettet det opp og vil alltid ha dem til å bøye seg og ikke briste eller forherde seg. Ja, som Jesus ikke er kommet for å dømme men saliggjøre, så arbeider de på dette med den største kjærlighet, og de som nå ikke vil akte så stor en salighet og lyde dem som taler guddommelige ting fra Himmelen, de kan ikke unnfly Guds vrede, men den blir da større eller med mer nidkjær grunn, og forakteren får enda større samvittighetsnag og gremmelse. For den som har forarget Kongen og brudt sitt liv, når så Kongen sendte sin Sønn til ham og denne tilbød sin Faders vennskap, når han bare ville omvende seg og bli lydig. Foraktet han nå denne nåde, så må jo straffen ha mye større rett til å falle over ham, og den skyldige ha enda mer grunn til å gremme seg. La oss derfor ikke bli med disse onde som ikke bare skjuler seg for Lyset, men og hater det fordi de elsker mørket. Men la oss være med de som gjør sannhet, elsker det gode, kommer til Lyset så våre gjerninger kan bli åpenbare, da de er gjort i Gud. Amen.

 

Bønn.

 

Barmhjertige Gud, du som elsker oss så høyt at du sendte din Sønn, den enbårne, for å gjenløse oss som er fortapte og fordømte til den evige død.  Av din barmhjertighet ville du at vi ikke skulle omkomme i vår elendighet, men fri oss fra det, ja av din kjærlighet skjenket du dem det evige liv som tror på din Sønn Jesu Navn. Denne din nåde kan vi vel tale om og kjenner fra ditt Ord, men det er ikke nok for oss når vi ikke kjenner din nådes kraft og frigjørelsen fra synden, for hvis skyld Dommen og fordømmelsen kommer. Vi ber deg da, du nådige Gud og kjærlige Fader, som du tilbyder deg å være, når vi vil elske deg igjen så som du elsket oss først. La din gode Ånd forklare vårt sinn og opplyse vår forstand om hva din vilje er, så vi kunne kjenne deg i din Sønn, Jesus  Kristus,  ved den levende tro på hans navn. La den virke i oss den fullkomne kjærlighet til deg, at vi måtte få hat til all ond gjerning  og ikke være med dem  som elsker det onde og hater ditt sannhets lys. Bevar  du oss derfra, vi som selv  vil være bevart, gi oss forstands opplyste øyne å omgås i sannhet, gjøre godt og komme til lyset, så våre gjerninger ikke er gjort etter vår vilje, men etter din og i deg. Da kan vi med glede komme frem til din trone og bli blant dine barn. Gi du oss det, o Fader, for din Sønns Jesu Kristi skyld. Amen.