Evangeliet på 2.pisedag Forklaring over Joh. 3, 16
- 21. Av Hans Nielsen Hauge
For så har Gud elsket
verden at han har gitt sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham,
ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud har ikke sendt sin Sønn til
verden forat han skal dømme verden; men forat verden skal bli salig ved ham.
Den som tror på ham, dømmes ikke; men den som ikke tror, er allerede dømt,
fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Men dette er dommen, at
lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket mere enn lyset; for
deres gjerninger var onde. For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer
ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli straffet; men den som
gjør sannheten, kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for
de er gjort i Gud. Om
noen ville spørre hvor høyt de skulle elske Gud, da kunne det vel svares: over alle ting, eller så høyt som Han
har elsket oss. Vil noen vite hvor høyt Gud elsket oss, så hør hva Jesus sier
i dagens Evangelium: For så har Gud
elsket verden at han har gitt sin Sønn den enbårne, forat hver den som tror
på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. I dette ser vi Guds
kjærlighet, hvor stor den var, at Han gav det kjæreste Han hadde, sin egen
Sønn, til verden, ja i døden, for at vi skulle bli Hans barn og arvinger til
det evige liv. Burde vi ikke gi Gud igjen det kjæreste vi har som Han ber om,
nemlig vårt hjerte eller liv til Hans viljes velbehag og tjeneste. Når vårt
sinn og fullkomne vilje av hjertets innerste grunn er hengivent til Herren,
så følger nok lemmene og alle legems krefter med. Ja, om vi hadde tusen liv
og herligheter i verden så måtte ikke noe av alt dette holde oss tilbake når
vi betrakter rett Guds kjærlighet ved sin Sønns sendelse og Sønnens villige
komme. Menneskeslekten som var fortapt ved Budets overtredelse, ble ved
det besluttede råd av Faderen, Sønnen
og den Hellige Ånd, bestemt til å frelses og helliggjøres ved deres
kjærlighet og til deres Navns opphøyelse, lov og pris. De var forenet om å
frelse verden eller det falne menneske som var fordømt til den evige død for
å lykksaliggjøre dem til et evig liv. Når
vi betrakter denne Faderens kjærlighet i Sønnen, at han ville forringe seg
til en tjener, ja til korsets død, og gi sitt liv i lidelse og død for at vi
skulle skånes og bli fri fra den evige død og få et evig liv, mon det ikke
skulle dra vårt hjertes kjærlighet med fullkommen vilje til å forlate denne
verdens herlighet og dette livs kjærlighet. Når vi som er fortapte og
dødsskyldige, ikke bare kunne bli
frelst fra døden, men og komme til det evige liv, for Gud har ikke sendt sin
Sønn for å dømme verden, men for at
verden skal bli salig ved Ham. For Gud sa dommen før fallet, at når mennesket
tok av det forbudte tre, så skulle de dø døden, 1. Mos.2,17, og denne dom
kunne Han ha sittet på sin himmelske trone å forkynne og befale sine tjenere
å overlevere oss til dommens oppfyllelse eller til straffens unngjeldelse.
Men Han ynkedes over vårt elende, den vi ikke kjente selv siden vi av slangens
listighet var forført på grunn av vårt begjær etter det Herren forbød. Han
tenkte og på å bevise sin barmhjertighet og ville ved sin Sønn la oss hjelpe
ved å føre oss til en meget lykksaligere stand enn den første, da vi skulle
bli hans egne barn, fødte av Ham, være Ham kjærere enn før, som er talt om i
Juledags Evangelium. Den som tror på Ham dømmes ikke. Om
denne tro og kjærlighet taler mange som av kunnskap vet det, at de skal
fornekte verden og dens herlighet når de skal bli delaktige i Guds kjærlighet. Likevel, ikke bare den
som vet, men dem som føler kraften av det og gjør etter det, er delaktig i
det gode som er lovet. Det er en stor forskjell å bare vite en ting og ikke
gjøre det, og den som vet det slik at gjerningen følger med. For det er en
stor nåde å være iblant de troendes tall som er frie fra fordømmelsens dom,
og det er alene troen på Guds åpenbarede Sønns navn som kan gi oss det. Men
det korte ord tro er så viktig både i ord og kraft, at det kan ikke sies nok.
Vi kan da ikke elske den som vi ikke føler noe godt fra, og vi ber ikke dem
som vi ikke tror vi får noen hjelp fra, vi ber heller ikke av hjerte når vi
ingen trang har. Derfor må vi først lære av vår tekst om vår fortapelse og
kjenne i Ånden at vi er fordervet til det gode og er fortapte eller har tapt
Guds bilde, kjenner at vi ikke har elsket Herren eller holder hans bud. Dette
må smerte oss og her i denne syndige jammers følelse skal den levende tro
oppvekkes på Jesus Kristus med en kraftig gjenkjærlighet til å elske Ham, og
hvor denne ikke er der er ingen befrielse fra Dommen. For den som ikke tror,
er allerede dømt, for han har ikke trodd på Guds enbårne Sønns navn. Jesus,
Guds Sønn er kommet, ikke for å dømme, men for å gjøre dem salig. Den som nå
ikke tar imot Ham i troens kraft til å rense sitt urene hjerte, han er
allerede dømt etter sitt fall i syndestanden. Han er fortapt og skal henvises
til sin straff. For dette er dommen at Lyset er kommet til verden, og
menneskene elsket mørkret mer enn lyset fordi deres gjerninger var onde. Det
blir en dobbelt dom, at mennesket skal ikke bare ha straff for det første
fall, men enda mer kommer det til å lide av egen kvide, fordi de gjenstridige motstår nådens lys og vil ikke akte det.
For hver den som gjør ondt, han hater Lyset og kommer ikke til Lyset, for at
hans gjerninger ikke skal straffes. Likesom vi har talt om nådens tilbud for
dem som har gjort det onde, at når de omvender seg og så tror Evangeliet og
mottar Guds kjærlighet tjener Jesus likesom Han har tjent oss, da er vi fri
for Dommen. Så ser vi her at hver den som gjør synd, han har Dommen hos seg i
det han hater Lyset. Dette lærer daglig erfarenhet oss om det fiendskap som
mørkets barn, som bedriver mørkrets gjerninger, har til Guds barn og deres
lys, som de opplyser dem med og overbeviser dem om deres onde gjerninger.
Hvordan arbeider ikke mørkhetens fyrste i vantroens barn at de skal se å få
utslukt lyset hos de troende, lokker og truer dem til å vike fra Ordet. Ja,
hvor harske er ikke de som forherder sitt hjerte mot sannhetens Lys og hater
det med bittert hat og kommer ikke til Lyset fordi de da blir overbevist i
sin samvittighet at de har gjort Gud imot og fortjener den evige straff.
Dette blir en smerte som de kjælne kjødelige ikke vil tåle og derfor må tåle
den smerte i all evighet. For det en elsker vil en ikke skal lide noen
straff, og da synden elskes, så ser en nøye til å skjule den for at den ikke skal bli åpenbart. For han
vet dommen er avsagt, at hver den som gjør synd er av djevelen og skal med
ham henvises i evig pine. Det er ikke bare de grove ondskapsfulle åpenbare
onde som hater, og vil utslukke og forfølger det minste skinn av lyset som
straks overbeviser dem om at de er mørkhetens barn. Men det er og de finere
laster som ikke er gjorte i Gud, som ligger i det urensede og dødtroende
menneske, som ikke har mottatt Jesu lys og liv, at om de enn er fri fra
kjødets åpenbare gjerninger med hor og mord, banning og tyveri, drukkenskap
og slagsmål osv., så kan der være de finere med vellyst og kjødets begjæring
i viljen, selv om den ikke er kommet til gjerning, med ukyskhet og fråtseri,
gjerrighet og ærgjerrighet, vrede og avindsyke, misunnelse, missfornøyelse og
utålmodighet, hykleri med mange løgnaktige unnskyldninger for å skjule
begjærligheter. Slikt
kjenner et Guds barn hos seg selv frister, og han hater dets lyster og
begjæringer, vil komme frem til Lyset, bekjenne dem for Gud og Hans barn, vil
gjerne ha dem straffet i tiden, for at han kan unngå den hisset, da han nå
tror Guds nåde og vennskap som vil bli ham til del når han omvender seg. Slik
vil han styrke brødrene, Luk. 22, 32,
og da føler han at de onde lyster og begjæringer hersker i de uomvendte
mennesker, for han kjenner det av deres onde utbrytende frukter i ord og
gjerninger. Ja, den som har et klart lys og er salvet med Guds Ånd, han føler
og det minste av mørkets gjerninger, selv om han gir tid før han straffer
dem, og da vil han for det første ha dem for Lyset, at den skyldige ikke skal
få skjule dem siden eller unnskylde seg. For det andre så farer han sakte for
å få rettet det opp og vil alltid ha dem til å bøye seg og ikke briste eller
forherde seg. Ja, som Jesus ikke er kommet for å dømme men saliggjøre, så
arbeider de på dette med den største kjærlighet, og de som nå ikke vil akte
så stor en salighet og lyde dem som taler guddommelige ting fra Himmelen, de
kan ikke unnfly Guds vrede, men den blir da større eller med mer nidkjær
grunn, og forakteren får enda større samvittighetsnag og gremmelse. For den
som har forarget Kongen og brudt sitt liv, når så Kongen sendte sin Sønn til
ham og denne tilbød sin Faders vennskap, når han bare ville omvende seg og
bli lydig. Foraktet han nå denne nåde, så må jo straffen ha mye større rett
til å falle over ham, og den skyldige ha enda mer grunn til å gremme seg. La
oss derfor ikke bli med disse onde som ikke bare skjuler seg for Lyset, men
og hater det fordi de elsker mørket. Men la oss være med de som gjør sannhet,
elsker det gode, kommer til Lyset så våre gjerninger kan bli åpenbare, da de
er gjort i Gud. Amen. Bønn. Barmhjertige
Gud, du som elsker oss så høyt at du sendte din Sønn, den enbårne, for å
gjenløse oss som er fortapte og fordømte til den evige død. Av din barmhjertighet ville du at vi ikke
skulle omkomme i vår elendighet, men fri oss fra det, ja av din kjærlighet
skjenket du dem det evige liv som tror på din Sønn Jesu Navn. Denne din nåde
kan vi vel tale om og kjenner fra ditt Ord, men det er ikke nok for oss når
vi ikke kjenner din nådes kraft og frigjørelsen fra synden, for hvis skyld
Dommen og fordømmelsen kommer. Vi ber deg da, du nådige Gud og kjærlige
Fader, som du tilbyder deg å være, når vi vil elske deg igjen så som du
elsket oss først. La din gode Ånd forklare vårt sinn og opplyse vår forstand
om hva din vilje er, så vi kunne kjenne deg i din Sønn, Jesus Kristus,
ved den levende tro på hans navn. La den virke i oss den fullkomne
kjærlighet til deg, at vi måtte få hat til all ond gjerning og ikke være med dem som elsker det onde og hater ditt sannhets
lys. Bevar du oss derfra, vi som
selv vil være bevart, gi oss
forstands opplyste øyne å omgås i sannhet, gjøre godt og komme til lyset, så
våre gjerninger ikke er gjort etter vår vilje, men etter din og i deg. Da kan
vi med glede komme frem til din trone og bli blant dine barn. Gi du oss det,
o Fader, for din Sønns Jesu Kristi skyld. Amen.
|