Den Himmelske glede!

2. s. etter Kristi åpenbaring.

Joh. 2, 1 – 11.

Og på den tredje dag ble det holdt et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der. Men også Jesus og hans disipler var budne til bryllupet. Og da de manglet vin, sa Jesu mor til ham: de har ikke mer vin. Jesus sa til henne: Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet.

Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier eder, det skal I gjøre. Men det var seks vannkar av sten, satt (frem) etter jødenes renselsesskikk, hver holdt to eller tre anker. Jesus sa til dem: Fyll vannkarene med vann! Og de fylte dem inntil øverste (kant). Og han sa til dem: Øs nå og bær til kjøkemesteren! Og de bar frem. Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor det kom fra; - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det, - kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham: Hvert menneske setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin inntil nå.

Denne begynnelse på (sine) tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.

Det er ingen tilfeldighet kjære venner, kjente og ukjente, at den Herre Jesus Kristus gjorde sitt første tegn akkurat i et bryllup der Guds første nådepakt med mennesket, den hellige ektepakt, på nytt ble stadfestet også ved Frelserens legemlige nærhet. Det er viktig at vi tar dette med oss fra begynnelsen i denne tekst så Den gode Hellig Ånd får oss i tale på en rett og sann måte. Han ønsker nemlig for oss alle å ransake våre hjerter om den himmelske ektepakt med den himmelske Brudgom, om den er i en sann forening i vårt hjerte, eller om det er noe ”rusk” som hindrer en full og hel forening. Har du en hjertelig lengsel etter samfunnet med Ham i Ordet og bønnen og lengter etter å bli styrket og vederkveget med den himmelske vin, som bare Han, din Brudgom, kan gi, ja da er du i sannhet i en lykkelig tilstand. Men ligger synden der, i ditt og mitt hjerte som en tung sten, som en lidelsens byrde, da er vi i stor nød og fare om ikke denne sten og byrde blir tatt bort. Enda verre er det med deg, kjære venn, om vi skulle ha det slik at vi ikke føler noe, verken glede eller sorg i hjertet, bare tomhet og sløvhet. Den ene dag tar den andre som en selvfølge, kjødets lyst er vår lengsel og mammon vår herre som vi tjener med flid. Guds Ord og bønnen er helt kommet bort, du har ingen lengsel etter hjertets forening med Ham ved disse nådemidler. Da må jeg si de skrekkelige ord at du er en frafallen, eller i beste fall i en dyp, dyp anfektelse som helt har tatt Gud bort fra dine øyne, og Ånden står bedrøvet over din tilstand på avstand uten mulighet til å trenge inn gjennom det skall som hindrer med sin kallende nåde. Hva kan redde deg da?

En mor som er i sorg over sitt frafalne barn, ja ektemake for den saks skyld, hun vil banke på Frelserens hjerte med sin bønn og troshammer og si: Min kjære himmelske Brudgom, Frelser og Forløser. Jeg vansmekter! Jeg har ikke mer av den himmelske vin, mitt hjertes kar tørker ut av sorg over mitt frafalne barn, frafallne ektemake! Mine tårekar er visst fylte, men hva hjelper det om ikke mine tårebønner blir hørt? Frelseren kan vel svare: Kvinne hva har jeg med deg å gjøre? Avvisende svar? Nei, langt i fra! Han svarer når tiden er inne, når nøden er størst og hjertet er helt tomt av sitt eget. Da vil Han føre den frafalne under Ordets hørelse, da vil han si til sine tjenere: fyll dennes nå åpnede hjertekar med den himmelske vin!

Den vansmektede mor vil ved dette under få smake den nye vin, den vin som oppliver det kalde og frosne hjerte. Den samme vin som renset det frafalne hjerte og gjenopplivet og gjenfødte det, denne vin vil også glede og styrke den som sørget over det frafalne hjerte. Det blir dobbelt opp, det blir en himmelsk glede ikke bare i det gjenfødte hjerte men også i det hjerte som hele tiden vansmektet under sorg og bekymring over den frafalne.

Den himmelske vin er nøkkelen til den himmelske glede. Jesus Kristus som det sanne Vintre og vi som i dåpen og ved troen, gjenfødelsen og rettferdiggjørelsen er grenene som er podet inn i dette Vintre, har del i sevjen fra treet og dets frukter, vindruene. Disse druer presses åndelig inn i våre hjerter og fyller våre hjerter med den himmelske glede. Vi kan bli så glade at vi springer som gjøkalver! Mal. 4, 2. Den som ikke har opplevd en slik himmelsk fryd og glede i sitt hjerte kan bli støtt av slik oppførsel, men en skal være varsom med å dømme dem som er fylt av denne himmelske vin. Det var noen som spottet og trodde apostlene på Pinsedag hadde drukket søt vin og var blitt fulle, Ap. Gj. 2, 13, for de kunne ikke gripe dette med sin forstand. Det er nemlig slik med oss mennesker, at vi etter vårt naturlige menneske setter det naturlige foran det åndelige, og dermed faller vi i den grøft vi selv har laget. Det åndelige må tolkes åndelig! La oss huske på det kjære venner, og la oss ikke sette oss til doms over den enfoldige hvis glede er så stor at hjertet må gi uttrykk for den på en slik måte at vedkommende ikke helt klarer å styre det, som David da han hoppet og danset foran Arken. Mikal, Sauls datter, foraktet ham i sitt hjerte for det. 1 Krø. 16, 29; 2 Sam. 6, 16. Men Mikal, Sauls datter, ble barnløs til sin dødsdag. 2 Sam. 6, 23. Vi skulle ta lærdom av dette som hendte med Mikal, for forakter vi den glede som Den gode Hellige Ånd virker i de troendes barn, så vil vi ikke selv kunne føde åndelige barn. Dette gjelder både for menighet og den enkelte. Vær alltid glade sier Guds Ord. 1 Tess. 5, 16; Fil. 3, 1; 4, 4; 2 Kor. 13, 11 og Sal. 32, 11. Vår glede skal være synlig for alle mennesker, for vi skal være verdens lys. Vår glede skal være skjult i hjerte for det er Den Hellige Ånds Tempel. Vår glede skal være å gjøre Herrens gjerning. Vår glede skal være bønnens ånd. Vår glede skal være hunger etter Ordet. Vår glede skal være seier over synden og ondskapens åndehær. Vi skal glede oss midt i bedrøvelsen, den hellige bedrøvelse etter Gud som ingen angrer ( Jak. 4, 9; 2 Kor. 6, 10), men den kjødelige bedrøvelse har samme frukt som den kjødelige glede: død og fordervelse.

Vi bør huske det kjære venner, at den himmelske glede gjør noe med oss. Du kan se det i øynene til den som eier den. Han – hun har gode, milde, rolige øyne, varme, kjærlige og trygge øyne. Den derimot som ikke eier denne glede, men er borte fra Herren, er kald i øynene, beregnende, mistenksom, æresyk. Øynene avslører et kjødelig sinn, en kald forakt for Gud og hans barn. Den kjødelige, lettsindige glede og latter, kan være smittsom også for troens barn, men den fører bedrøvelse for Ånden med seg. Utslukk ikke Ånden! 1 Tes. 5, 19. Husk kjødet begjærer mot Ånden, Gal. 5, 17, slik at all lettsindighet vil føre til at Ånden holder seg borte fra hjertet. Kjære venn, derfor må du og jeg bevare vårt hjerte ved Guds nåde fremfor alt, Ord. 4, 23, så Jesus Kristus kan få åpenbare sin herlighet i det. Med disse ord er enhver av dere ønsket et godt og fredfullt Nytt År.

Trygve E. Gjerde.

I kalte av Gud, som vil Himmelen have, O streb at I oppnår Guds ypperste gave,

Hans kjærlighets kraft ved den himmelske vin, La intet forvirre det gudelig sinn.

Men be Gud han vil oss sin nåde beskjære, Så all våres vilje med levnet og lære,

Alt dannes må til å utbrede hans ære.

H. N. Hauge.