Samtalemøte

Fra Den Kristelige Lægman. 1923.

Forts. f. f. nr.

Herren haster nå især med å sanke de gamle troende hjem til seg, og det er så få av de unge som vil ta de gamles plass. Vi må derfor be Herren hjertelig om, at Han vil sende oss en pinsevind, så at mange av de unge, ja også eldre, måtte forlate syndens vei og vende om til farshuset. Og vi, som har begynt å søke Herren, ja jeg især, måtte bli vekket opp til mer alvor i min kristendom. Det er især så få som vil gå ut med dette korsets Evangelium, som er de fleste til en forargelse. Vi må derfor be høstens Herre om at Han vil drive arbeidere ut; for høsten er stor, men de sanne arbeidere er få. Herrens vitner må legge vinn på å fremholde hele sannheten, betingelsene og løftene, loven og Evangeliet. Loven er nyttig både for den ubotferdige og troende. Den overbeviser de ubotferdige om deres synd, samt Guds vrede over synden. Den engster og driver de botferdige til å søke Kristus. Den underviser de troende om hva de skal gjøre og lade.

Ved Evangeliet får vi høre det glade budskap, at Jesus er kommet til verden for å frelse syndere, ikke bare de små, men også de store, ja enda de aller største. Det er nåde å få for all synd, dersom vi vil vende om til Herren av hele vårt hjerte, avstå fra å gjøre ondt og lære å gjøre godt. Der hvor Herren finner en sann hjertens anger og bot, er saken alltid god, ellers er det evig plage.

Det er ærlige søkende sjeler som er fristet av den tanke, at de har syndet mot Den Hellige Ånd, det er ikke nåde for dem mer; men frykten for at de har begått denne synd, er det beste bevis for at de ikke har begått den. Den Hellige Ånd forlater bare det hjerte som er så forherdet i synden, at Åndens banking ikke føles lenger. Disse mennesker har ingen bekymring for sin udødelige sjel.

Det er det største av alt å være et sant Guds barn og få legge frem for Ham i bønnen alt som ligger oss på hjerte. For Jesus har sagt: Be, så skal eder gis. Mange troende som har barn som vandrer på syndens vei, kan synes at de mange bønner de har bedt for dem og tårer de har grått er til ingen nytte. Men Herren har lovet at de skal høste i sin tid, dersom de vil holde på og ikke bli trette. Den som sår med gråt skal høste med frydesang. Sal. 126, 5 – 6.

Det er når barnet kommer i nød at bønnene blir mest alvorlige, for barnets nød er også fars og mors nød. Mange av de foreldre som har sine sønner borte i Frankrike i krigen, ba for dem både natt og dag mens de var der borte. Herren hørte foreldrenes bønner og førte mange av guttene lykkelig og vel hjem. Men når nøden var over, så kan det hende at bønnene ble ikke så mange, ikke heller så alvorlige for dem selv eller deres. For det er nøden som skal lære oss å be. Herren må slå til oss med sitt tuktens ris den ene gangen etter den andre for å vekke oss opp av lunkenhetens søvn, så vi ikke skal sovne inn for evig.

Vi er nå kommet inn i disse siste onde tider, når urettferdigheten skal være stor på jorden og de sanne Guds barn få. Djevelen, vår døds fiende, farer frem med en stor vrede imot Guds barn for å felle dem om det er mulig. For Han vet at hans tid er kort. Snart kommer han, så sort som en djevel, snart i en lysets engels skikkelse og han legger alltid snaren der hvor du minst formoder faren.

Kjærligheten holder på å bli kald hos mange Guds barn. Den enfoldige sannhet om en sann hjertes bot og omvendelse og et hellig liv, vil mange ikke høre lenger. Men de tar seg lærere i hopetal etter hva som klør dem i deres ører og vender seg fra sannheten og til fabler. Ja, vi lever i sannhet i vanskelige tider og verre tider har vi i venter. Det gjelder derfor for den enkelte av oss at vi vandrer varsomt fremad på den trange vei og vokter oss for synden til alle tider, så vi i sannhet ber med Brorson:

Opp! Våk og bed! Min sjel du vet deg ellers ikke sikker,

At du jo kan drages ned i den ondes strikker.

Å gå så fri På himlens sti Og ikke ville våke,

Det er bare hykleri, Sikkerhetens tåke.

Herren skal ha hjertelig takk for at Han lovet, han vil være med alle sine barn alle dager inntil verdens ende, og føre enhver sjel lykkelig og vel hjem til sin søte og salige Himmel, som vil søke Ham av et oppriktig hjerte, til sin siste stund. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone. Åp. 2, 10.

Samtalen ble ført med liv og varme. Det føltes at Den Hellige Ånd var tilstede under møtet og velsignet Guds Ord på hjertene.

Av de som deltok i samtalen kan nevnes: Pastor J. O. Blanes, pastor Geo. Bredesen, Ole Larson, N. T. Pederson, T. A. Thompson og undertegnede med flere.

Vi sluttet vår ettermiddagssesjon kl.16. Om kvelden hadde vi oppbyggelse både hos Gunerius Thompson og Mrs. Hoem. Lørdag formiddag var vi samlet hos Ole Jacobson Byløkken kl. 10. Begynte med bønnemøte. Deretter talte undertegnede over Luk. 19, 1 – 11.

På ettermiddagen begynte vi igjen Kl. 13.30. Etter sang og bønn ble samtaleemnet opptatt igjen til kl. 16. Pastor Geo. Bredesen sluttet med bønn og Fadervår. Sang siste vers av no. 51. Om kvelden hadde vi oppbyggelse hos Reier Skutly. Der var avveksling med bønn og sang, skriftlesing og vitnesbyrd både på norsk og engelsk.

Søndag formiddag hadde vi gudstjeneste med altergang hos Mrs. Rode Thompson Fenny. Pastor J. O. Blanes preket. Pastor Geo. Bredeson holdt skriftetalen. Offer ble tatt opp. På ettermiddagen hadde vi korte vitnesbyrd med bønn, sang og skriftlesing. Om kvelden hadde vi vårt kveldsmøte i byen hos Mr. Hans Paulsen. Der ble avlagt vitnesbyrd av de tilreisende til avskjed med skriftlesing, bønn og sang. Broder Paulsen og hans hustru nøt nattverden i samme anledning siden han ikke kunne være med oss på formiddagen på grunn av sin sykdom. Herren styrke denne vår syke broder både til sjel og legeme; Han gi både hans hustru nåde og kraft til å være tålmodig i trengselen og vedholdende i bønnen, inntil Herren kommer og tar dem hjem til seg.

Møtet var godt besøkt hver dag. Fredens og kjærlighetens Ånd var rådende iblant oss. Måtte alt det Guds Ord som var sådd ut bli til velsignelse for oss alle, Guds barn til bestandighet i nåden og syndere til omvendelse.

J. H. Stensether.