Noen gjendrivelser,

av de fire onde engler eller mennesker, som motsetter seg

Guds sanne Ord og forvender det til løgn.

Av Hans N. Hauge.

2. Tim. 2, 25; Rom. 1, 25.

1. Forvending: Hva er det for nytt? Skulle vi ikke ha verdens glede? De er noen dårer! Hvem vet om Bibelen er sann? Er ikke alle født av syndig sæd? Den som synes å være bedre enn andre og roser seg, er den verste.

Gjendrivelse: Er Guds Ord nytt, da har dere djevelens lærdom til dere bytt, som det står i vår kirkesalmebok: «Lover Gud I fromme Kristne!» - De vil ha deres egen vilje, slår ungdommens roser og gjør hverandre delaktige i deres oppvisning; for det er deres del, og de er vred på de som overbeviser dem om deres synder mot Loven, lager vanskeligheter for å få oppmerksomhet og holder de enfoldige kristne, ja Guds barn, for dårer og fantaster. Vil prøve disses tålmodighet og forhører dem med vanære. Visd. B. 2. Kap. Men disse dårer for dere, skal visst en gang stå med stor frimodighet, når dere skal med sukk og ånds angst bebreide hverandre, for dere kjente ikke fredens vei. Hva gagner hovmod og rikdom med overdådighet, 5. Kap. For deres opprakte halser, knippen (neiing) med føttene og stor prakt skal bli til stank og få en sørgelig ende, Es. 3. Og når dere ikke vil tro Guds Ord, så skal de henvises til Paven og satan, i hvis rike de er, sier Luther. Slike paver eller prester vil dere ha som preker som ørene klør, 2 Tim. 4, 3. At alle er født av syndig sæd er sant, men derfor er Jesus kommet for å frelse oss fra synden, for at vi skal bli fri fra død og satans rike. I Ham er da vår rettferdighet, helliggjørelse og gjenløsning, så gjør vi ikke Guds nåde til intet, men roser seg i Herren. 1 Kor. 1. At det er få som blir salige, det har Jesus selv sagt, og som vil vandre den trange vei, ja mange av dem som søker, skal ikke komme gjennom den trange port. Luk. 13, 24.

2. Forvending: Vi vil være iblant Guds barns tall, da vi ikke gjør noe ondt, men arbeider det meste vi kan på det gode.

Gjendrivelse: La dere ikke bedra med de fem dårlige jomfruer som ville være i selskap med de kloke, men ikke tok olje i deres lamper. Mat. 25. De sier de ikke gjør noe ondt, det er deres skade, at de ikke finner det bedragelige hjerte som er ulegelig, Jer. 17, 9, men Herren kjenner det og kan lege. Han skulle dere overlate dere til og ikke ved selvarbeide der det ikke er noe å få, Es. 55, 2. Men hør Guds Ord nøye og søk Herren av hele hjerte! Lær å kjenne det dype og høye, vårt dype fall med syndens urenhet, så vi ikke kan komme til Gud uten vi blir renset med Jesu blod og er forbannede, når vi ikke elsker den Herre Jesus.

3. Forvending: Vi føler vår syndenød og holder oss til vår Frelsers blod, det er vår trøst, og formår ikke noen gode gjerninger.

Gjendrivelse: Dere bekjenner deres synder med trelldomsfrykt, og deres tårer er ikke bots tårer til omvendelse, som de mener, fordi dere avstår ikke fra synden. Men det er Guds vredetrusler og sjelens angst dere slukker ut med Jesu blod, og der tar falsk trøst til et syndeskjul. For å ete Jesu legeme og drikke Hans blod, det vil si, at vi i troen renser hjerte fra all synd, fornekter alt det vi har, tar Hans kors på oss, eller ifører oss Hans skikkelse, med det sinn å oppofre oss til Guds ære og vår nestes tjeneste, Fil. 2, 8, og villig etterfølger Jesu fotspor. Dette er en forargelig tale, hvem kan høre den? Da går de bort med de 70 disipler Joh. 6. For vi er skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger. Men her nekter de kraften og likevel bekjenner det med munnen, at de kjenner Gud. Tit. 1, 16. De omgås med Jesus i beskuelsen og ikke i troen. 2 Kor. 5, 7. Derfor blir ånden hjemme i legemet og fremmede for Herren, 6 v. De Guds dragelser som de har til Gud ved glede og trusler, tar de til avguder, og tror likevel at de får nåde, og vil så ha sin egenvilje med makelighet. De er lik en lat tjener, som ikke vil arbeide uten Herren går over ham. Derfor tenk over, at vi skal ågre med vårt pund når Herren drar utenlands, ellers vil han komme og slå den utro i hjel, Luk. 19. Altså er og blir dere syndere iblant de ubotferdiges tall. For det dypets avgrunn som er mellom Guds rettferdige vredes ild over deres misgjerninger, gjør skillsmisse mellom Gud og dere. Es. 59, 2. Derfor skal de oppgi den ånds gnist de har. 2. Sam. 14, 7.

4. Forvending: Vi er kalte av Gud og Kongen, men ikke de, og er fra ungdommen av opplærte til det, så vi skal forsvare det. Om tilhørerne ikke vil leve etter det blir deres egen sak.

Gjendrivelse: Var de kalte av Gud, da gjorde de Guds gjerning, og holdt Guds Ord høyt og i ære, gjerne hører det av andre og lærer andre, preker i tide og utide, straffer med langmodighet, og hadde kjærlighets sorg over de mennesker som går i sin elendighet, dem gråter de over sammen med Kristus, Luk. 19, 41, dersom de var de rette hyrder og trodde at de engang skulle gjøre regnskap for sjelene. Men nå er de leiesvenner, Joh. 10, 13, og preker for betaling. De har vel lært med Paulus i skolen, men er likevel uten lov, Rom. 7, 9, det vitner også deres egen samvittighet. De søker like så mye, ja mer, deres egen ære og velferd enn Guds ære og deres tilhøreres evige frelse. For om de preket Guds Ord rett, så er de likevel iblant dem som Kristus sier: De binder svære byrder, som er vanskelig å bære, og legger dem på menneskenes skuldrene; men selv vil de ikke bevege dem med sin finger. Tilhørerne skulle vel gjøre etter Guds Ord og ikke etter gjerningene. Men dette skjer dessverre ikke, for de tar mer lærdom av deres levnet enn av deres ord. Derfor bygger dere opp med den ene hånd og river ned med den andre, for hvor en flittig og rettskaffen arbeider er, der kommer det også frukter. For den Herren sender sitt Ord til, der skal det ikke komme tomt tilbake. Es. 55, 11. Men her prekes året ut og inn, likevel tiltar det onde mer og mer. Derfor er de unyttige hyrder, Esekiel 34, blinde vektere, stumme hunder, som ikke kan gjø. De er hyrder som ikke har forstand, de vender hver til sin vei, Es. 56, 10 - 11. Derfor skulle dere først omvende dere selv, og siden styrke brødrene. Luk. 22, 32.