Mikaels Dag.

Leksjetekst Joh. Åp. 12, 7 – 12.

Hans N. Hauge.

Og det ble strid i himmelen: Mikael og hans engler stred mot dragen. Og dragen stred og dens engler; men de maktet ikke, heller ikke ble deres stad mer funnet i himmelen. Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører det hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: Nå er saliggjørelsen og makten og riket blitt vår Guds, og myndigheten hans Salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt. Og de har vunnet over ham ved Lammets blod og sitt vitnesbyrds ord; og de elsket ikke sitt (eget) liv inntil døden. Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve dem som bor på jorden og havet! For djevelen er faret ned til eder. Han har stor vrede, fordi han vet at han (bare) har en liten tid. Åp. 12, 7 – 12.

Denne profetiske bok som Johannes skrev i legemlig fengsel, må utlegges i en åndelig forstand. De naturlige lærde eller selvvise, de sier den er en beseglet bok, som den og er for det naturlige menneske som ikke fatter de ting som hører Guds Ånd til. 1 Kor. 2, 14. Men Johannes kaller den åpenbaring, det vil si: ikke å skjule eller besegle. Be først og sist å lese i den. Hver den som mottar den Ånd som Johannes skrev ved, nemlig Guds Ånd, han kan lese med forstand, opplysning og forklaring hva som er tjenlig til styrke for våre sjeler, oppmuntring og veiledning.

Vi leser i vår Leksje, at der ble en strid i himmelen. Mikael og hans engler stridde mot dragen, og dragen og hans engler stridde, og de maktet ikke noe, deres sted ble ikke funnet mer i himmelen. Atskillige lærere legger dette ut slik: at denne strid har vært og bestemmer den til visse tider. Men vi kan best tolke den på alle tider. Den har vært fra Kain og Abels tid og varer til verdens ende. For de strider imot hverandre, selv om ikke Abel slo igjen da Kain myrdet ham, så kunne det ikke utlegges at Abel vandret i legemet og dragens engel ble kastet ned, men Abels blod vant da det ropte om hevn. Herren gjorde Kain landflyktig (1 Mos. 4. k.) og hans samvittighet kastet ham ned og fordømte ham, så han skalv for det minste grann. Slik har det gått med all makt til dragen, at den har tapt i striden. Det største tap skjedde da han mente å ha vunnet med sine redskaper når de hadde korsfestet Jesus, men da ble hans hode knust, og alle de som i troen hadde ventet på Jesus overvant ved Ham dragen med sine engler. Men især etter Hans himmelfart har Himmelrikets Rike lidt vold, og hver har trengt inn med makt så Satan har tapt. Ved å stride erfarer vi ennå og håper at han skal bli kastet ned og lide sitt største tap på sitt rike.

Ved Himmelen, Mikael og hans engler forståes Gud med sine barn. De har sitt borgerskap i Himmelen, Fil. 3, 12, og Gud bor hos dem som har en sønderknust ånd, Es. 57, 15, for de som omvender seg er i Himmelrikets Rike. Da Gud vil gjøre boliger hos de som elsker Ham, Joh. 14, 23 og når nå Guds barn fremstiller seg for Herren, da kommer og Satan midt iblant dem for å fremstille seg. Job 2, 1. Guds Ånd driver da sine budskap, engler eller mennesker til å stride mot dragen med de onde, for de gode kan ikke tåle deres makt og fred i syndens bedrifter, men overbeviser, straffer og gjennomhogger dem med det skarpe tveeggede sverd, som er Guds Ord. Mot dette formår ikke de onde noe men må falle og ikke finne sted i himmelen mer.

Der hvor Guds barn står sammen i Åndens forening, som vi leser i Epistelen på syttende søndag etter trefoldighet, og i Evangeliet på tredje søndag i faste, at hvor den onde Ånd er drevet ut, og vi er oppfylt med alle Åndens frukter, der finner han ingen hvile. For den store drage blir kastet ned, så vi er forent, tro og flittige ved Guds kjærlighets kraft til å stride, så overvinner vi den gamle slange som kalles djevelen, og den Satan som forfører hele jorderike, han blir da kastet ned med ham. For den engel med den store lenke grep fatt på den gamle slange, som er djevelen og bandt ham, kastet ham i avgrunnen, lukket igjen og satte segl over ham så han ikke skulle forføre hedningene mer, Åp. 20, 3, det vil si: at Guds bekjennere og tjenere har Guds Ord, som er en sterk lenke, som de binder djevelen med, som regjerer sine, så han ikke skal forføre hedningene eller de som går i vanvittighet, og de overbeviser vi, opplyser om Satans og hans englers falskhet, så de ikke skal forføre jorderike, men bli kastet ned med sin makt.

Og jeg hørte en høy røst i Himmelen som sa: Nå er saliggjørelsen og makten og riket blitt vår Guds, og myndigheten hans Salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. Denne røst kan vi høre av alle Guds barn, og når vi er iblant deres tal, så må vi istemme denne røst, prise Gud og si: Ham hører æren og Riket til, som makten er kommet fra og myndigheten er blitt vår, det vil si Hans, Kristus, Rom. 8, 17. Det er da en uutsigelig nåde å ha myndighet i Guds gjerninger, så vi som Kristus kan lære med myndighet og føre våre gjerninger med Hans makt, drive ut de onde ånder med sine redskaper. Dette skjer når vi avlegger synden. For dersom det ikke skjer, da har djevelen makt å regjere, og så lenge vi gjør det onde, og hans lyst er å gjøre ondt, når han da har fått oss til å bedrive synden, så anklager han oss deretter for Guds dom og vil at Herren med sin rettferdighet skulle straffe det onde. Dette krever han skal skje natt og dag, likeså vel at vi skal lønnes som tjenere. For slik er hans ondskap. Men når vi nå avsier hans gjerninger, verk og vesen, så har hans klage ingen makt, men blir kastet ned og vi overvinner ham ved Lammets blod. For Jesu Kristi, Guds Sønns blod renser oss fra alle våre synder, 1 Joh. 1, 7, og på grunn av troen dreper vi det i våre sjeler ved Den Hellig Ånds meddelelse, som vi får Jesu sinn og kraft ved, og ikke av stolthet eller hastighet lar oss oppblåse. Men med saktmodig ånd, gjendrives de som motsier sannheten og er fanget av djevelen, 2 Tim. 2, 26. Vi har vitnesbyrdets Ord, den Hellige Skrift, og det vitnesbyrd Gud har gitt oss, at det evige liv er i Hans Sønn, 1 Joh. 5, 11 og vi elsker ikke vårt liv i verden inntil døden, men er villig oppofret til Guds tjeneste, Satans forstyrrelse og ødeleggelse eller nedkastelse. For det er den rette Jesu stridsmann, som overvinner djevelen med sine engler, som har Kristi kjærlige sinn og ikke akter sitt eget liv, likesom Han som satte det til for oss, Joh. 10, 17. Derfor fryd eder I himler og I som bor i dem. For både må, bør og kan dere glede dere, som har mottatt slik stor nåde og herlighet. Men vé eder som bor på jorden og havet! Dere som har deres jordiske sinn og lever i synden, som er som et hav og som har dere, deres bolig. For djevelen har steget ned til dere, han har en stor vrede, fordi han har liten tid igjen. For han ser at han taper sin makt. Derfor er han vred og regjerer dere som han har i sin sterke makt i synden. Omvend dere derfor og la oss vike fra det onde, så at han ikke skal få brukt sin grusomme vrede med oss. For om han kunne få opphisse sine tjenere til å slå vårt legeme i hjel, så måtte vi ikke derfor frykte eller elske dette kjødelige liv, men se på Guds vilje og stride imot fienden inntil blodet eller døden. Da arver vi det evige liv. Amen.