Hun svøpte Ham og la Ham i en krybbe!

Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget. Luk. 2, 4 – 7.

Vi leser i 2 Mos. Kap. 2 om mor til Moses. Hun var i stor nød for sin sønn som hun nettopp hadde født. Det var nemlig gått ut en forordning fra Farao, Egypts konge, om at alle Israels guttebarn skulle kastes i Nilen, men jentebarna skulle leve. Men mor til Moses visste råd. Hun flettet en kurv av patyrus-rør, tettet den med jordbek og tjære, og i denne la hun Moses og satte den på vannet i Nilen mellom elvesivet så den ikke skulle bli tatt av strømmen. Miriam hans søster stod på land og fulgte med for å se hvordan det gikk med hennes bror. Faraos datter kom for å bade og hun fant kurven med barnet, Miriam skaffet henne en amme, barnets mor, inntil barnet var så stort at Faraos datter kunne ta hånd om barnet. Dette er kort fortalt om Moses’ inngang til livet, han som av Gud var utvalgt og satt til å frelse Jødene fra Egypternes hånd. Jesus, verdens Frelser var den som skulle frelse Jødene, Guds utvalgte folk, Egypterne og alle andre hedningfolk ut av djevelens hånd. Her er noen likhetspunkter som du og jeg gjør vel i å legge merke til. Moses ble nok også svøpt, men han ble lagt i en kurv. Denne kurv ble i likhet med Noas ark tettet med jordbek og tjære etter Guds råd. Begge to er en frelsens ark. Jesusbarnet ble svøpt og lagt i en krybbe. Det var den frelsens ark som ble Han til del da det ikke var noe ledig rom for dem i herberget.

Et nyfødt barn er sårbart. En god mor svøper det inn med kjærlige hender og legger det beskyttende i en vugge med tepper og dyne. Men Maria hadde ikke tilgang på tepper og dyner, bare en krybbe der hun kunne dekke barnet med høy og strå. Det tøy hun hadde til å svøpe med var nok tatt med hjemmefra, da hun ventet på fødselen.

Jesus Kristus ble svøpt ved livets inngang og ved dets utgang, da av to menn, Josef og Nikodemus. Ved livets inngang ble Han lagt i en krybbe, ved livets utgang i en grav. Mose grav ble ikke funnet, for Gud begravet ham. Jesu grav var ikke bare kjent, men endog kongens segl var satt på steinen foran graven og soldatene voktet graven! De hadde to helt forskjellige utganger fra livet Moses og Jesus! Men så hadde de også i dette liv en høyst forskjellig åndelig oppgave selv om de begge skulle frelse et folk. Moses frelste fysisk, Jesus åndelig. Moses gav Loven fra Gud og stilte dens krav. Jesus gav nåden fra Gud og oppfylte Lovens krav. Moses anklager oss, Jesus Kristus er min og din og enhver troende, botferdig synders Forsvarer innfor Gud. De måtte her i livets inngang begge frelses ved en ”frelsens ark”, men det gjaldt det fysiske liv. Jesus Kristus er selv Frelsens Ark, der du og jeg må gå inn! Når Guds time slår, så kaller Han sjelene inn til denne Ark. Ikke noe ondt kan nå inn i denne Ark, for den er ”tettet” med Guds nåde og barmhjertighet.

Når den levende tro av Guds Ånd blir født inn i mitt og ditt hjerte, da må denne tro daglig svøpes i Ordet og bønnen! Den må legges i hjertets krybbe, for alt liv går ut fra hjerte og sjelen er i blodet. Hjertet må tettes med Guds nåde og barmhjertighet ved den sanne bot og daglige omvendelse. Den Hellige Ånd er som Noa, skipper i vårt hjertes ark, Han ser til at hjerteforholdet er rett, at vi får den rette næring, Livets vann og Livets brød. Han vederkveger vår sjel og heller vin og olje i våre syndesår. Han styrker oss med gledens olje. For den botferdige sjel er det for Jesu Krist skyld, en sabbatshvile tilbake. Vi skal da ”svøpes” for evig i de himmelske boliger, ikledd Jesu Krist rettferdighets drakt, hvitere enn snø og den hvite ull! En velsignet Julehøytid ønskes alle og enhver av Haugianerens lesere.

Trygve Einar Gjerde.