Christian Scrivers Levnetsløp

Del 5

9) I 1675 kom del 1 - 3 av Scrivers «Sjeleskatt» ut, det største og herligeste verk han ved Guds nåde fikk utrette og som han arbeidet på i 30 år. Det er en samling av hans «ordentlige ukeprekener» i utvidet form. Hans gave som predikant og grundig, oppbyggelig skriftfortolker kommer her klart frem. Likeså hans erfaring grunnet i det guddommelige Ord om den menneskelige sjels dype fordervelse, Guds nådes kraft og søte smak, som gjør han dyktig til å knuse de sikre, veilede de fortvilede, styrke de troende og på det kraftigste og beste trøste de anfektede og bedrøvede hjerter. Allerede etter et års tid var «Sjeleskatten» trykt seks ganger, og inntil 1715 var den trykt i 10. opplag. Den femte del kom ut først i 1692. Scriver selv forteller: «Engang ble jeg spurt hvorfor jeg holdt denne del tilbake, der jeg skulle beskrive den troende sjels herlighet i det evige liv. Jeg svarte med godt overlegg, at jeg ikke visste hvorledes det gikk til. Det syntes som om Gud ikke ville, Han måtte ha forbeholdt dette for en annen. For før hadde jeg vel kunnet skrive, men nå ville det ikke flyte mer på den måten». «Jeg forhandlet» fortsatte han, «med ånderige guds menn om denne sak, men ingen kunne gi meg den ønskelige undervisning, da det skriftsted ble sannhet: «Det intet øye har sett». I steden for at jeg altså i denne femte del, som jeg hadde tenkt, skulle utgi 11 prekener, kan jeg neppe bringe 5 for dagen. Da en venn talte til meg om å fremskynde 6. del hvor jeg skulle skrive om det evige livs søthet, svarte jeg at det nok ikke ville skje. Det syntes som om min Jesus ikke ville at det skulle skje, jeg måtte ikke treffe det rett! Jeg skulle først ta alt vel i øyesyn, dette er også min eneste begjæring og mitt daglige ønske».

De mest utmerkede teologer jublet i takk og fryd da Sjeleskatten kom. Den kjente Dr. Spener skriver: «Skulle den kjære Gud gjøre meg så lykkelig at jeg engang på jorden fikk se denne min utmerkede venn (Scriver), som jeg i sannhet vet det er nedlagt et langt rikere mål av nåde i enn hos meg, så jeg muntlig kunne forlyste meg i ham, så ville det i visshet være en særdeles nåde som jeg måtte takke Herren for». Da han erfarte, at Scriver også ville la 4. og 5. del komme ut, skrev han: «Dette fryder meg hjertelig, og jeg kan i sannhet si, at verken jeg selv eller noen annen jeg har hørt har oppdaget noe i denne bok, som kunne forandres eller forbedres. Jeg vil heller ikke unnlate i min bønn for Herrens åsyn å tenke på dette arbeide». Dr. Pritius, en berømt teolog i vår Lutherske kirke, skriver: «Hovedverket, som har satt Scriver i den største høyaktelse i kirken og skaffet ham et evig ettermæle, er visstnok den i og for seg i sannhet uskatterlige Sjeleskatt. Der er heller ingen tvil om, at så lenge man i den evangeliske kirke vil holde den sanne kristelige lære og en alvorlig gudelig vandel i tilbørlig verd, vil det alltid bli nødvendig på grunn av det å sette boktrykkerpressene i bevegelse. Det ville i sannhet være skade om ikke denne dyrebare bok, nest alle bøkers Hovedbok, skulle finnes i alle presters studiekammer og alle kristelige familiers hus». «Sjeleskatten er en av de herligeste skrifter, som vår kirke kan prange med». J. F. Buddeus kaller dette Scrivers verk den «forherligede Sjeleskatt».

Sjelden er noe skrift mottatt med slik en begeistring. Andr. Reimann, prest i Schwanenberg, skrev i latinske vers i Sjeleskatten følgende: «En skatt hadde Crøsus; en god skatt hadde Crassus; men Scrivers skatt går over alle disse og rekker sjelen kraft og hjelp. De øvrige skatter forgår i den bedrøvelige tid, Scrivers edle skatt blir ved evinnelig. - Hva Moses, hva fedrene, hva profetene, hva Paulus, hva Peter, hva Johannes, hva de gamle, hva Tauler, hva Luther har talt om den hellige fromhet med from munn og tegnet med pennen - hva enn deres ord måtte være - alt dette legger du, Scriver, frem i denne herlige bok».

Ja, begeistring for Sjeleskatten var fra alle sider og i alle stender! Scriver selv våget i fortalen si: "Hva disse prekener angår, så forsikrer jeg dere, at de har kostet meg mye svette, mangt et sukk, mye og svært arbeid, mye bønn og våking før de er kommet i deres hender». - På et annet sted sier han: «Jeg har skrevet min Sjeleskatt mest av egen erfaring. I 40 år har jeg forrettet mitt prekeembete og det mest i større byer, og det neppe noe en predikant møter i noe tilfelle, som ikke jeg er prøvet i».

10) I 1677 utkom Guds barns søte avskjed med verden.

11) I 1682 utkom den «Magdeburgske hyllingspreken» holdt den 30.mai 1681. I denne forklares kort en fyrstes og hans folks sanne lykksalighet. Et ord så kraftig, klart og sant at det umulig kunne forfeile sin virkning hos fyrster og folk, vakkert skrevet i den tid da stormen raste som verst i Scrivers hus.

12) I 1683 utkom «Den veltilfredse sjelero».

13) I 1684 utkom «Guds barns herlighet og salighet i liv, lidelse og døden», en årgang prekener over de alminnelige tekster. Trykkingen av denne ble besørget av Scrivers svigersønn, pastor Hävecker i Calbe.

14) I 1685 utkom «Det nye levnet, eller det i Kristus fornyede hjerte», likeledes prekener, besørget av Hävecker.

15) Samme år utgav Scriver et lite skrift: «Teologisk betenkning over hvorvidt det er en kristen tillatt i et godt selskap å drikke alkohol, og om det aldeles er en dødssynd å drikke seg en rus».

16) I 1686 ble det nye Scrivers skrift: «Den hellige og Gud velbehagelige husholdning, mot den i husvesenet forekommende mangel», likeledes foredrag over Evangeliene, utgitt av Hävecker.

17) I 1687 utkom «Gottholds syke- og seiersseng». Et helt gjennom fortreffelig skrift som ble til etter erfaringen av de gjentatte langvarige og smertelige sykeleier Scriver hadde prøvd, en honningskilde for alle gudfryktige syke og svake.

Dette er de skrifter som kom ut mens han levde.

Etter hans død kom ut:

18) I 1690 utkom «Sluttnings-hilsen eller avskjeds- og Tiltredelsespreken», den første fra St. Jakob i Magdeburg over Gal. 6, 14 - 16, denne siste fra Stifts og Slottskirken i Qvedlinburg over Joh. 16, 23 - 30.

19) I 1692 utkom Scrivers Theolognosia christiana eller levende virksom Guds-erkjennelse, likeledes prekener over Evangeliene, utgitt av Hävecker.

20) I 1696 utkom Scrivers «Særegne eftertenklige og oppbyggelige tankespråk over søn- og festdagsevangeliene hvor i hvert språk Evangeliets sum er innbefattet».

21) Samme år Scrivers «Enketrøst, forfattet for en from enke ved hennes manns død».

22) I 1698 utkom «En kristens tredobbelte blikk på Gud, på nesten og på sin egen sjel», også Magdeburgske prekener.

23) I 1745. Kom det ut i Magdeburg ennå et skrift av Scriver: «Den berikede kristne eller kunsten å bli rik». Det handler i 11 kapitler om armodens og den passende sparsomhet, den kristelige enighet og tilfredshet, om å kaste bort alle unødige sorger og om den faste tiltro et Guds barn skal ha til sin himmelske Fader, samt endelig om den salige nytte den brødløse tid bringer Guds barn.

Scrivers virksomhet og fruktbarhet går nesten i det uendelige. Hans ånd har en underbar allsidighet, også den åndelige sangs gave har han i rikt mål, og flere av hans salmer ville stadig være Guds menighet på jorden til lyst og glede.

Ennå hadde Scriver tenkt å skrive et «amphitheatrum divinæ providentiæ, hvor han ville ha satt frem rene eksempler på Guds forsyn, beskyttelse og forsorg, for derved å vinne for Guds rike noen som måtte være fangne i ren gudsfornektelse og styrke andre ved Guds lov og pris og oppmuntre fromme hjerter. Han hadde allerede samlet rike materialer til dette verk, men alder, svekkelse og arbeide satte en grense for hans krefter.

Hvor mange tusener, tusener ord! Og, som hans valgspråk lød: Alle fra Gud, alle i Gud, alle for Gud! Det er som om den rastløse apostel ikke tillot seg noen tid til nattero, som om han på jorden bare hadde en tanke, ett ønske: Tilkomme ditt rike! Skje din vilje, som i Himmelen, så og på jorden! Med skamfullhet senker vi hode for den store ydmyke skikkelse og sier med 1 Mos. 27, 38: Har du bare denne ene velsignelse, min far? Velsign også meg, min far!

Forts. n. Nr.