Kristus

 

Fra Johan Arndts Sanne Kristendom 6. bok.

 

Ved Gud Herren selv er det hellige Guds Ord  åpenbart om gjenoppreisningen av det falne, fortapte og åndelig døde menneske. Dette Guds Ord går fremfor alt løs på menneskets hjerte og sjel, og siden disse var avvekne fra Gud, kalte Gud Herren dem tilbake til seg igjen, og ved sitt Ord oppvakte Gud Herren i det falne menneskes hjerte troen på den forjettede kvinnes sæd, som skulle knuse sundt slangens hode, 1 Mos. 3, 15. Hele den Hellige Skrift går ut på dette, nemlig på menneskets hjerte, samvittighet, sjel og sinn, så at den ved troen kan få Kristus innbrakt og innplantet i hjertet. Av det kommer de mange slags måter å tale på om troen og om troens virkning, som fremfor alt har sitt sete, sin rot, sin kraft og sitt liv i menneskets hjerte, ånd og sjel.

 

Derfor legger vi straks her i begynnelsen grunnvollen til vår salighet i Guds nådes Ord og i forjettelsens Ord om Kristus Jesus, vår Herre, som i nådens Ord må mottas i vårt hjerte, vår sjel og ånd. Derfor er troen ikke noe menneskes gjerning, men en Guds gjerning, som ved Guds kraftige Ord, ved Den Hellige Ånd og de hellige sakramenter virkes og opptennes i vårt hjerte og vår sjel. Den er ikke heller noen kjødelig og menneskelig innbilling eller en bar vitenskap i menneskelig, naturlig forstand, men en Guds gave, en frukt av Den Hellige Ånd, en levende, virksom og kraftig gjerning som brevet til Hebreerne i det 11. kap. så herlig beskriver troens krefter og Luther i sin fortale til Romerbrevet. Denne tro gjør forjettelsen, nådens Ord og Kristus i Ordet til våre egne med hele Hans person og embete, med Hans hellige manndoms påtakelse, med Hans hele Evangelium, med Hans lidelse og død, oppstandelse, himmelfart og herlighet, med Hans hele hellige fortjeneste, med all Hans guddommelige visdom, rettferdighet, hellighet, forløsning, liv og salighet. Men for at ethvert kristent menneske må nyte og bli delaktig i disse sin Forløsers velgjerninger, så tilbyr Gud seg av ren nåde og barmhjertighet å skjenke alle dem Den Hellige Ånd som bad Ham om det og Ham selv ved Ordet. Frukten av dem begge er troen, så at enhver ved sin egen tro kan gripe Kristi høye velgjerninger. For en rettferdig skal leve ved sin tro, Hab. 2, 4. Ved denne tro alene blir vi rettferdige for Gud og ikke ved noe menneskes gjerninger, som vi har et klart vitnesbyrd om i våre første foreldres eksempel, idet de i sin omvendelse og rettferdiggjørelse har som fortapte mennesker bare måttet holde seg til nådens Ord uten alle gjerninger. Derved fikk de også et annet, et nytt hjerte, et troende hjerte i stedet for det vantroende, et lydig hjerte i stedet for det ulydige, et til Gud omvendt hjerte i stedet for det fra Gud fravente hjerte, et barnlig hjerte isteden for det fryktsomme, slaviske hjerte, og slik er de igjen blitt nyfødte ved troen, ved nådens Ord og ved Den Hellige Ånd. Dette er egentlig den nye fødsel, fordi vi ved troen blir Guds barn. Som et middel til det har vår Frelser og Saliggjører i det nye Testament forordnet og innsatt den hellige dåp, som vi blir opptatt i den nådepakt ved, som er evig og ikke slutter om enn vi faller fra, men dess mer oppreiser oss igjen ved troen, Es. 54, 10, Sal. 146, 8: Herren oppreiser de nedbøyde. Denne nye fødsel gjør oss til nye skapninger. Derfor skal vi ikke leve i den gamle, adamittiske, kjødelige, syndige og urene fødsel, men i et rikt, åndelig og hellig liv.

 

Dette nye åndelige liv springer ut av den sanne levende tro og av Den Hellige Ånd, som er vår Herres Jesu Kristi Ånd, hvilken vi har fått av Ham, som den Herrens Salvede og vår evige Yppersteprest. Ved dette oppstår det en forskjell mellom de troende og de vantroende. For om noen ikke har Kristi Ånd, denne er ikke hans. Rom. 8, 9. Likesom vi nå har mottatt den onde ånds vannart og virkning ved den kjødelige, syndige fødsel, slik må vi også av Kristus motta en ny, sikker Ånd og et nytt hjerte, troens, kjærlighetens, håpets, nådens og bønnens Ånd, ydmykhetens, saktmodighetens, barmhjertighetens, takknemlighetens og Guds lovprisnings Ånd, flidens, lydighetens, vennlighetens, godhetens, mildhetens, renhetens, avholdenhetens, sannhetens, oppriktighetens og standhaftighetens Ånd, slik som apostelen Paulus beskriver Åndens frukter, Gal. 5, 22. Dette er det nye, åndelige liv i oss, men er ikke vår rettferdighet for Gud, siden det er ufullkomment og beheftet med mange skrøpeligheter. Derfor blir Kristus alene vår rettferdighet med sin hellige fortjeneste.