Herre, frels oss, vi går under!

4. søndag e. Krist Åpenbaring.

Mat. 8, 23 – 27.

Og han gikk i båten, og hans disipler fulgte ham. Og se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov. Da gikk hans disipler til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under! Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Da sto han opp og truet vindene og sjøen, og det ble ganske blikk-stille. Men menneskene undret seg og sa: Hva er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?

Mitt og ditt kristenliv kan sammenlignes med en båt som reiser på havet, og som Lars Linderot sier i sin Postill: På denne båt skal Jesus være styrmann! Men også kirken kan på samme måte lignes med en båt på det stormende verdens hav! Der skal også Jesus være styrmann! Når hvert lem i denne kirke, du og jeg, har Jesus som styrmann, da har også skipet en sikker kurs og sikker led å seile i. Skipet blir også dyktig holdt ved like og ettersett hver dag! Så kan vi spørre: Stemmer virkelig dette med dagens situasjon? Med deg og meg? Har alle menigheter en sikker kurs på dette stormende hav?

Vi leser i dagens tekst: Og han gikk i båten, og disiplene fulgte ham. Hvordan er det kjære venn, la du fra land før Jesus var kommet om bord? Det står jo her at Han gikk først om bord og disiplene fulgte Ham! Hvordan er det med den Norske Kirke? Er det i sannhet slik at Han som er sannheten og livet, gikk om bord først og biskoper, prester og menighet fulgte Ham? Når våre biskoper og prester ikke holder seg til sannheten om abort/mord, hor/samboerskap/partnerskap, homofili, kvinner som opptrer som ”prester” og ”biskoper” og mye annet, kan da Han som er Sannheten, den Herre Jesus Kristus, være om bord som Styrmann? Nei, aldri! Sier de det, da er det ikke annet enn djevelens bedrag og løgn.

Når så kirkeskuta får en brottsjø over seg og det blir stor skade på skipet og de tro hyrder sier: her er fare på ferde, skade på ror, mast, seil og lasteluke, her må straks repareres, her må kursen legges om slik at vi kan utbedre skadene! Ja, så opplever vi nå i de siste 20 – 30 år at de øverst ansvarlige på kirkeskuta sier: kast disse urostifterne over bord! Vi trenger ikke slike prester som: Børre Knudsen, Per Kørner, Ludvig Nessa, Ragnar Andersen, Olav B. Lyngmo, Arne Thorsen, med flere! Med andre ord så kaster de over bord dem som er forutsetningen for at Han som er Sannheten og Livet, skal får gjøre sin gjerning og være Styrmann på denne skute! Hva har de da igjen? Jesus Kristus sa til jødene da de ikke tålte at Han sa: I skal erkjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder. Joh. 8, 32. Da sa Han rett ut til dem: Den far I er av, er djevelen,-- . v. 44. Det samme sier han til slike biskoper som kaster sannheten over bord, når de får høre at det ikke står bra til med kirkeskuta. Det samme kan sies om den verdslige Domstol som vrenger retten så ”den snubler på tinget” (Es. 59, 14), og med makt, etter biskopers og statsministrers, kirkeministrers og statsråders ønske avsetter de som forsøker å være, Sannheten, den Herre Jesus, tro! Er disse da noe annet enn det sannhetens munn, Jesus Kristus, sier: Den far I er av, er djevelen!

Våre biskoper burde gjort som Jonas, da han flyktet fra Herrens åsyn og ikke ville forkynne dommen over Ninive. Han rømte med et skip fra Joppe og ville dra til Tarsis i Spania. Men Herren stoppet ham ved en veldig storm. Han bekjente sin synd og ba skipets mannskap kaste ham over bord, så ville stormen slutte å rase. De gjorde så, og det skjedde! Herren så til Jonas for hans sanne bot og sendte en stor fisk som slukte ham, og denne førte ham etter tre dager tilbake til stranden og spydde ham på land. Da var Jonas villig å dra til Ninive. Han forkynte bot og omvendelse for alle i Ninive, dyr og mennesker kledde seg i sekk og aske og angret dypt sin synd, og Gud sparte byen. Dette er redningen for våre biskoper, land og folk!

Nå bør du og jeg se til vårt eget skip. Det er så lett å se til alle de andres og det store kirkeskip, men det er farlig å være bare opptatt av alle andre og ikke nøye ransake seg selv om en er i troen eller ei, for uten troen kan vi ikke bestå prøven på det store hav.

Jesus satte sine venner på en alvorlig prøve da Han la seg til å sove bak i båten på en hodepute, forteller Markus, 4, 38. Men ikke nok med det, at Han som åndelig sett var Styrmann la seg til å sove, Han sendte også en sterk storm over Genesaretsjøen så de kom i stor fare.

Det er nødvendig for deg og meg at Gud prøver vår tro. Paulus taler flere steder om den prøvede tro, ja, den er mer verdifull enn det kostelige gull. Holder ikke vi trosprøven, så går det evig ille. Denne tekst gir det rette svar på hvordan et Guds barn skal opptre i farens stund: Det skal rope til Ham som alene kan redde ut av alle farer: Herre, frels oss, vi går under! Det samme gjorde Peter da bølgene oppslukte ham, og David da han klaget: vannene går like til sjelen! Om ikke disiplene i farens stund hadde ropt på Frelseren, men tatt saken i egen hender for å rydde opp i vanskeligheten, hvordan hadde det gått? Ja, vil du ha svar på det, kan du se hen til vårt statskirkeskip. Det er ribbet for ror, mast, skansekledning, luker, ja selve styrehuset er gått over bord. Det er likt et syndens ”spøkelsesskip”. Så bør vi lære av det, at ikke vårt eget kristenliv blir et slikt ”spøkelsesskip” i drift for syndens vær, vind og strøm på det store verdenshav.

Vi må i tide vende oss til Ham som alene kan redde: Herre, frels oss, meg og alle mine, for vi går under! La Han få true vind og vær for oss for å føre oss over til den andre siden av livshavet, der striden seg ender og kjærlighets luen evinnelig brenner! Med dette er enhver av Haugianerens leser ønsket et velsignet godt Nyttår, med Jesus Kristus som Styrmann! Takk for forbønn, og be fortsatt for Haugianeren og meg at vi kunne av nåde være tro. Amen.

Trygve Einar Gjerde.