Splinten og bjelken.

Men hvorfor ser du splinten som er i din brors øye; men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? osv. Mat. 7, 3 – 5.

Her sier Frelseren som er sannhetens munn, at enhver ser bare splinten i sin brors øye, men bjelken i sitt eget øye den ser han ikke, den er skjult for deg og meg. Hvordan har det seg? Jo det er slik å forstå: Enhver ser de ytre feil og mangler hos sin neste. Disse mangler kan være så store og betydelige for ham at han gjerne vil hjelpe sin neste av med dem så han kan bli like bra som meg! Men den feil vi da gjør, er at vi glemmer arvesyndens dype rot i vårt eget hjerte, som er tusen ganger verre enn de ytre geberder hos vår neste. Jesus sier i denne forbindelse: Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye, så kan du se til å dra splinten ut av din brors øye! Vi får altså ikke det rette syn på saken før vi har fått bjelken ut av vårt eget øye. Denne bjelke kommer fra arvesynden, som er mor til alle synder og den verste av dem alle. Med andre ord: Bjelken blir du aldri kvitt før i døden, selv om Kristus har sonet straffen for den! (Pontoppidan, Sannhet til Gudfryktighet, sp. 438) Dermed blir du heller ikke skikket til å dra flisen ut av din brors øye. Luther sa om denne bjelke at den var så stor at man kan lage grisetrau av den! Ja, det er vel sannheten om oss alle.

Men nå sier du kanskje: Skal jeg ikke hjelpe min neste av med noen synd eller dra omsorg for hans sjels frelse? Svar: Jo, det skal du. Guds Ord sier klart at om den ugudelige synder og du ikke advarer ham, da skal den ugudelige visselig dø, men hans blod skal kreves av din hånd. Esek. Kap.3. Men det er stor forskjell på å si: du har den og den synd, og den må du kvitte deg med ellers går du fortapt! enn å si: Jeg er en større synder enn deg, men det er noe jeg må snakke med deg om og som vi må be til Gud sammen om! Jesus sa til Jødene da de kom til Ham med en kvinne som var grepet i hor: Den som er ren, kan kaste den første stein. De gikk alle bort, de eldste først! Det lys Frelseren satte på deres hjerte gjorde at de fikk se sin synd. De var ikke bedre enn horkvinnen! For fra hjerte (arvesynden) kommer onde tanker: mord, hor, skjørlevnet, tyverier, falske vitnesbyrd, bespottelser, sier Jesus i Mat. 15, 18. Blir ikke dette renset i Jesu dyrebare blod og dødet og druknet i sann anger og daglig bot, så går det evig ille med oss, selv om vi synes å være bedre i det ytre enn vår neste. Gud ser til hjerte og ikke noe er skjult for Hans øye.

Men nå er det slik at vranglæren er den aller farligste for et Guds barn, for djevelen bruker vranglæren til å undergrave Loven og Evangeliet, disse to ”kjeruber” som skulle virke sammen om sjelens frelse. Djevelen gjør på denne måte synden ufarlig, bruker vranglæren til å bryte i stykker det sanne og rette fundament under Guds Ord, slik at troen blir falsk, nåden forfengelig og Gud blir ”snill og omgjengelig” med synden! Derfor er det enhver troendes plikt å alvorlig advare for vranglæren, selv om dette skulle ramme de lærde teologer. Det er nemlig de som for det meste farer vill i læren og drar de lege med seg. Når Guds Ord sier at homoseksualitet er synd, ja da er det dét, og de som sier noe annet er vranglærere som vi må advare for!

(Nyttig å lese om emnet: Sannhet til Gudfryktighet av Pontoppidan, sp. 283 –302 og 433 – 444)

Trygve E. Gjerde.