Den gode Hyrde

3. søndag etter Trefoldighet.

Joh. 15, 1 – 10.

Men alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. Og fariseerne og de skriftlærde knurret seg imellom og sa: Denne tar imot syndere og eter med dem! Men han talte denne lignelse til dem og sa: Hvilket menneske iblant eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går etter det tapte, inntil han finner det? Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede. Og når han kommer hjem, kaller han venner og naboer sammen og sier til dem: Gled eder med meg; for jeg har funnet mitt får som var tapt! Jeg sier eder: Således skal det være mer glede i himmelen over en synder som omvender seg, enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse. Eller hvilken kvinne som har ti penninger og mister én penning, tenner ikke lys og feier huset og leter med flid inntil hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og nabokvinner sammen og sier: Gled eder med meg; for jeg har funnet den penning som jeg hadde mistet! Således, sier jeg eder, skal det være glede for Guds engler over én synder som omvender seg.

Kjære sjel! Se hvor trøstefullt dette hellige Evangelium vender seg til deg og meg som erkjenner at vi er store syndere som trenger Jesus Kristi dyrebare ord om omvendelse, nåde og frelse. Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. Ja, slik står det virkelig! Hva var det som trakk tollere og syndere til Jesus? Var det ikke Hans liflige ord om tilgivelse, nåde og frelse? Jo, jeg skulle mene det! Mange av dem som den gang var havnet på samfunnets skyggeside og var kommet på kant med loven og var falt både i små og store laster, følte seg hundset og utstøtt. Fariseerne og de skriftlærde kunne lite tåle slike folk. Ja det står at de knurret seg imellom og sa: Denne tar imot syndere og eter med dem! Det å ete med en åpenbar synder var jo forbudt av Loven i Israel, og for disse egenrettferdige var dette aldeles uhørt!

Jesus gjennomskuet deres tanker og hykleri, slik som Han flere ganger tidligere hadde gjort, når de sendte en eller annen for å fange Ham i ord. Nå satte Han foten for deres dør ved å fortelle dem lignelsen om den gode hyrde. De forstod nok hvem Han mente med Hyrden, men det å gå seg vill i ørkenen var for dem et ukjent begrep. De var altfor sikre på sin salighet.

Kan vi så finne parallell til denne lignelse i dagens situasjon og personene rundt den? Ja jeg skulle mene det! Vi har dessverre åndelige overhoder i vårt land som ikke skjønner noe av dette at det går an å rote seg bort i denne verdens syndefulle ørken, ei heller forstår at det er nødvendig å bli reddet ut fra den!

Disse forstår nok heller ikke den glede som ble Hyrden og de venner og naboer til del da Han fant sitt bortkomne får. For det er vel slik at når det ikke lenger er noe som er synd, men alt er tillat, da Guds hellige Bud er borte! Da går det heller ikke an å komme bort fra Gud? Det må jo nødvendigvis være konsekvensen av den lære som nå i hovedsak føres i kristenheten. Men vi som har fått Guds Ord kjært og tror det slik det står, ja, tror at Jesus selv er Ordet, Sannheten og Livet, vi våger ikke å gjøre Ham som er Sannheten til løgner, slik som disse falske hyrder. De gjør løgnens far, djevelen sine ord til sannhet, mens Jesus Kristus som er sannheten, gjør de til løgner! Skrekkelig! Måtte vi be flittig for dem om Gud kunne redde noen av dem.

Denne fryktelige og ondskapsfulle tid som vi lever i, kan ikke du og jeg klare oss alene, men Ånden må komme oss til hjelp, og det gjør Han når vi lever i samfunn med Ham. Har vi nød for vår egen sjel og vår nestes sjel og villig og gjerne som de i teksten holder seg nær til ham (Jesus) for å høre ham, ja, da har vi samfunn med Ham, og dersom vi bekjenner våre synder for Ham og ikke skjuler noe, men i anger og bot søker Ham, da er Han trofast og rettferdig så Han tilgir oss våre synder og renser oss fra all urettferdighet.

Hyrden Jesus ser vår nød, kjære deg, og Hans frelserøyne skuer ustanselig ut i ørkenen på let etter de får som har faret vill. Finner Han ett og det lar seg finne, så tar Han det på sine skuldre og bærer det tilbake til fårestien. De som det ingen synd er for, de har heller ikke bruk for den gode Hyrde, de lar seg ikke bære, da de mener at de alt er i ”trygg forvaring”. Så forblindet er de blitt av Satan!

Tenk, det er glede i Himmelen for Guds engler over én synder som omvender seg! Ja, slik kan du og jeg glede englene og den Treenige Gud ved å leve i omvendelsen, kjempe mot synden, djevelen, verden og kjødet ved den nåde Han gir, og la oss bæres av Ham i Ordet og bønnen inntil vi er hjemme i Himmelen.

Trygve E. Gjerde.