Evangeliet på 3. pinsedag

Hans N. Hauge

Joh. 10, 1 - 10.

Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennom døren, men stiger over annen steds, han er en tyv og en røver. Men den som går inn gjennom døren, er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren opp, og fårene hører hans røst; og han kaller sine egne får ved navn og fører dem ut. Og når han har drevet sine får ut, går han foran dem; og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge, men flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

Denne lignelse sa Jesus til dem; men de forsto ikke hva det var han talte til dem. Derfor sa Jesus atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er fårenes dør. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere; men fårene hørte dem ikke. Jeg er døren; dersom noen går inn ved meg, han skal bli salig, og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Tyven kommer ikke for annet enn å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.

Strev alvorlig for å gå inn gjennom den trange port! For mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og skal ikke kunne. Luk. 13, 24. Da alle Guds Ords advarsler er alvorlige og krever at en alvorlig legger vinn på det gode, så er også disse Jesu Ord blant de viktigste å tenke over, da Han formaner oss til å streve alvorlig og ikke være dovne, slik som vi ser at den store hop er til å arbeide på salighetens vei, ja, de akter ikke på den! Men vi skal streve alvorlig for å gå inn gjennom den trange port! For Kristus sier at mange av de som søker å komme inn, ikke skal kunne. Og hvorfor kan de ikke komme? Nei: fordi de søker ikke fullt og helt på den rette måten, som Han og stadfester i vår dags Evangelium, hvor Han sier: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennom døren, men stiger over annen steds, han er en tyv og en røver. I lignelsen fremsetter Jesus troens rike her og herlighetens Rike hisset med et hus eller fåresti med en dør som ikke er lukket, men trang. For Han selv har åpnet den ved sitt eget blod, derfor visste Han hvilken trengsel Han måtte gjennomgå. Nå er Han blitt Døren og har fått Himmerikets nøkkel, ingen kan lukke opp eller til uten Han. Hans barmhjertighet i nådens tid setter nå Døren åpen, og enhver har liten makt i sin hånd, Åp. 3, 8; det er den frie vilje, den holder vi i våre hender, det er sjel og legeme. Vi kan da med den ta standpunkt for å gå inn igjennom livsens port, og vi kan forkaste og forville oss derfra, for forbannelsen og velsignelsen, dødens og livsens vei er forelagt oss. Den siste helligdommens vei, som vi ikke kunne komme frem på, på grunn av vårt kjød og djevelen og hans redskapers makt, den har likevel Jesus banet både med lærdom og kraft, så dåren ikke skal fare vill, men ingen uren skal gå på den, eller noen rivende dyr komme inn på den, Es. 35, 8. Av dette ser vi, at de onde må være borte fra denne vei, og kan ikke vandre på den, og kan derfor ikke komme inn i den hellige Stad eller det nye Jerusalem, hvor ikke noe urent skal komme inn, Es. 52, 1, ikke heller noe rivende dyr, tyv og røver skal komme inn i fårestien, for da ville de myrde, stjele og røve. Herren bevare oss fra det at de ikke skulle drepe oss med vold eller list, stjele fra oss det Jesu enfoldige, kjærlige og oppriktige sinn, som er som et får, så de med sin ondskap skulle rive oss fra Guds kjærlighet og drepe vårt åndelige liv.

Vi må ta oss i vare for de falske profeter som kommer under et fåreskinn. De går ikke inn gjennom Døren eller kommer med et ydmykt og oppriktig hjerte, men stiger over annensteds. Ved høye tanker og ord avviker da fra Guds Ord, især fra Guds gjerninger eller Jesu sinn. Men den som går inn gjennom Døren eller etter Ordet og følger Jesu eksempel, den er fårenes hyrde, og for ham åpner dørvokteren opp, og fårene hører Hans røst.

Dørvokteren er Den Hellige Ånd. Han åpner Døren for de oppriktige hjerter, når en Kristi etterfølger eller tro hyrde taler Guds Ord. Derimot om en falsk hyrde som med sine giftige falske ord, som er som et pilskudd for å forråde og myrde de enfoldige, derfor holder Guds Ånd deres ører og hjerter lukket så de ikke skal høre eller fatte de falske, men som sagt åpner, så de kjenner den rette oppriktige og tro hyrdes røst, som setter sitt liv til for fårene, som vi leser om i Evangeliet på andre søndag etter påske. Han, nemlig hyrden, kaller sine egne får ved navn. Jeg er kalt etter ditt navn Herre Sebaoth, min Gud, sier Jeremias. 15. kp. 19. v., og Herrens Ånd lover: Jeg skal gi deg en hvit stein og et nytt navn, skrevet på steinen, som ingen kjenner uten den som får det! Åp. 2, 17. Denne hvite stein er trøst og glede i og på den faste Klippe eller hovedhjørnesteinen Jesus! Mat. 21, 42. Dette navnet er og tegnet i Livsens Bok, salvet og kalt etter Ham kristne og Guds barn. Hyrden fører dem ut, (når vi mottar den åndelige glede, så må vi føres fra den kjødelige), og når Han har drevet ut sine egne får, da lokker Han først med glede, så driver Han straks på at de skal gå ut fra alle syndige bedrifter, og skremmer eller jager dem med tuktens straff som fører dem på Livsens vei, Ordsp. 6, 23, og når Han slik får dem drevet ut, da går Han selv foran og fårene følger Ham fordi de kjenner Hans røst, men en fremmed følger de ikke men flyr for ham fordi de ikke kjenner hans røst. Det er da merkelig at Jesus sier: Fårene kjenner den tro hyrdes røst. Ja, akk, de var de Jesu enfoldige får som var kalte av Hans Ånd, salvet og opplyst om den rette Hyrde. For de kjennes på røsten, enten de viker på den ene side og er som glupende ulver, stolte, harske og vredaktige, eller på den andre side, likesom en leiesvenn, redde, hyklere, fryktaktige, lettsindig, kjødelig og forfengelig i ord og gjerning, som fårene som har fått føde i den gode fåresti ved Jesu kjærlighet ikke kjenner. Han og Hans tro etterfølgere kjennes da på den milde, saktmodige, ydmyke og kjærlige røst, stødige i det gode uten hyklerier, men med alvor straffer det onde.

Da Jesus nå hadde fremsatt denne lignelse om fårene og Hyrden, så forstod de det ikke, derfor sier Han: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er fårenes dør. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere; men fårene hørte dem ikke. Her stadfester Jesus det Han

har sagt, at Han er Døren. Alle de som er kommet før Han, de er falske, vil stjele æren fra Gud. De er røvere som vil røve Hans får, forføre de enfoldige og ydmyke med sin hovmodige røst. La oss derfor legge alvorlig vinn på å gå inn gjennom Døren eller den trange port og betrakte Jesu vei. Hvilke trengsler og lidelser kostet det ikke Ham, og hvor flittig var Han ikke til å oppfylle alt for oss. Vil vi nå ha del med Ham så må vi følge etter Ham, ikke gå forbi Ham eller på våre egne veier eller i falskhet tenke å stjele oss inn til Gud og bli Jesu brud uten brudesmykke. Nei, vi må kles med Hans lidelse her, om vi skal få herlighetens klær hisset, og være lydige slik som Han var. Da sier Jesus: jeg er Døren, dersom noen går inn til meg, så skal han gå inn og gå ut og finne føde. Det vil si at hver som fatter vilje å bli Hans barn, han skal bli salig og få forsmak på den himmelske skjulte manna som han nyter i sin ånd av Guds kjærlighet. Han skal komme inn i fårestien iblant Guds barn i deres samfunn, hvor de med forente bønner, lesing, sang og tale, oppvekker, oppmuntrer, lærer og styrker hverandre. For de som har fått Livets Ånd av Jesus boende i sitt hjerte, deres ord er liv og ånd, idet de ikke lever seg selv, men Jesus lever i dem. Av Hans fylde har de fått nåde på nåde, så når de går inn til de troende og får føde, så går de ut igjen iblant vantro og forkynner Livets Ord, er fylte med troens frukter og kraftig kjærlighet. De vekker opp og samler flere får eller oppriktige sjeler til Jesu samfunn, i dette får de føde, da det er deres mat å gjøre Faderens vilje og å oppsøkt det fortapte. De kaller syndere til omvendelse, og det blir føde med fryd og glede blant Guds barn så vel som englene i Himmelen. Derimot kommer ikke tyven til vårt samfunn eller går ut til andre annet enn for å søke å stjele, myrde og forderve dem! For de lurer etter de rettferdige og søker å gjøre dem skade og tørster etter blod, mens Jesus er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. Så la oss nå motta Jesus i sannhet og oppriktighet, motta Hans røst om den enn er usmakelig for kjød og blod. Han kaller oss fra verdens lyst og vår egen ære og verdens kjærlighet, byder at vi gjennom trengsel skal søke Ham her i dødelighet, og driver oss fra alt syndig vesen. Dette bør vi da lide tålmodig, ja glede oss over at vi har et rikelig liv i vente, som aldri tar ende i all evighet. Amen.

Bønn.

Å Jesus Kristus! Du er Døren for din himmelske fåresti, Den Hellige Ånd er dørvokteren som ikke lukker opp for noen uren eller morder, men bare for dine troende som hører og kjenner din røst. Gi du oss den nåde å bli iblant dine sanne får, lær du oss hvorledes vi med bot, bønn og strid skal trenge inn til deg og ut fra det gamle menneske. La din Ånd straffe oss for synd og overbevise oss om vår urenhet, så alle de onde, falske, løgnaktige og stolte ord, samt verdens kjærlighet, sinn, lyst og vilje må legges av, og dine hellige og rettferdige ord, kjærlighet, sinn, lyst og vilje til å utrette det som er behagelig for din Fader at vi kunne bli iført, at vi kunne bli deg lik og ligne ditt eksempel, høre din røst og følge din lære, så hvor du enn går kunne vi følge og vandre ut og inn blant dem som er dine får, så vår lyst var å gjøre din Faders vilje som du gjorde, du som leter opp de fortapte og lykksaliggjør dem til det evige livs arvinger. Amen.