Gråter Jesus over Norge?

Vi leser i det herlige Evangeliet som Hans N. Hauge har utlagt her i dette blad, at Jesus gråt over Jerusalem. Det er derfor grunn til å spørre om Han også gjør det over Norge? Nå er det slik at i Himmelen er det ikke sorg eller gråt, Joh. Åp. 22, så vi må forstå spørsmålet slik at om Jesus var her på jord i menneskelig skikkelse, hadde han da grått over Norge? Ja, utvilsomt, og grunnen ville vel være at Norge har hatt sin besøkelsestid, men dessverre så har vi tapt den, misbrukt den og forkastet den! Straffen venter Norge på lik måte som Jerusalem for ca. 2000 år siden, og vi vet at snaut 40 år etter Jesu himmelfart så rammet straffen Jerusalem så hardt at neppe noen annen by har vært så hardt rammet av Guds Hånd, utenom Sodoma og Gomorra og jordens befolkning på Noas tid. Nå henviser Jesus nettopp til dette når Han taler om de siste tider. Det skal bli som på Lots dager - og Noas dager, sier Han! Luk.17. Vi som lever i dag vet at nå er det slik. Det er ikke lenger snakk om at det kan bli slik, eller om Gud vil straffe det onde i sin kjærlighet, for å redde noen. Men det er snakk om når kommer straffen!

Grunnen til at Norge er sunket så dypt i syndepølen, finner vi mellom annet i Es. 2. Betrakter vi denne profeti så skjønner vi at vi er et av de land som har oppfylt denne profeti og må tåle at Gud sier stopp! For det står i v. 7 – 9: Deres land ble fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på rikdommene. Landet ble fullt av hester, og det er ingen ende på deres vogner. Deres land er fullt av avguder, de tilber sine henders verk, det deres fingrer har laget. Og mennesket blir bøyd, og mannen ydmyket – tilgi dem ikke. Leser vi videre i kapitlet så ser vi at mennesket vil kaste alt dette fra seg når Guds dom kommer. Men da er det for sent. De prøver å gjemme seg i fjellkløftene og berghulene for Herrens gru og for hans høyhets herlighet, når han reiser seg for å forferde jorden. (v. 21). Legg merke til dette, kjære venn, og se deg omkring om det ikke stemmer! Norge er et av de frekkeste land i dag. Vi er et lite og ”ubetydelig” land i verdens målestokk, men rikdommen har gått folket til hode og de mange ting de lager og produserer er blitt våre avguder. Vi stoler på våre henders verk og at oljebillionene skal redde oss, men den pengesekken kan Gud gjøre møllspist før den norske Regjering får tid til å sukke. De har ikke lært å gjøre som Josef, han samlet kornet i lader og ikke penger. I Norge der samler vi penger og har tømt kornbingene! Mannen blir ydmyket, leser vi, og her har Gud brukt kvinnebevegelsen for å fullbyrde denne straff. Likestillingsloven som er en hån mot Guds Ord og orden, den er blitt et tuktens ris i Guds hånd over den ugudelige mann, ved at hun som skulle være hans medhjelp har hevet seg over ham, frarøvet ham det gudgitte lederansvar og æren han skulle ha fra kvinnens side. Det hjelper ikke om han springer inn i fjellkløfter og berghuler på Guds vredes dag, for Jesus sier om denne dag, at de bare vil be om at det samme fjell måtte falle over dem. De har valgt vredens kalk og må tømme den.

Når vi så betrakter den kristne menighet i Norge og andre land som har hatt kristendommen i flere hundre år, ja nær på 2000 år, så ser vi at tilstanden er ikke stort bedre blant dem som folket for øvrig. Det er bare noen få og spredte rundt om i landene som ikke har latt seg forføre av djevelen og verden. Skikk dere ikke lik med verden, sier Guds hellige Ord. Men hvordan er det? Hva skjer i våre kirker og bedehus? Rocken, poppen og annen verdslig og djevelsk musikk, er den stoppet utenfor våre kirker og bedehus? Har vi hindret tam-tam trommer som opprinnelig er laget for å fremkalle onde åndsmakter, å komme inn? Har vi hindret løgnens ånd, lettsindighetens ånd, horet og sexens ånd? Er mammons ånd holdt på avstand? Er den falske lære, den billige nåde og det falske evangelium holdt på avstand? Har vi bevart vår dyrebare salmeskatt ren fra lettsindige viser, fra omskrivninger og sanger med okkult og vranglærende innhold? Vi må spørre hva som behager Gud! Det er bare Guds Ord som gir svar på det. Leter du, så finner du svaret. Gud vil bli spart fra støyende sang og musikk, Amos 5, 23, Sal. 2, 1 og 1 Kon. 18, 26 – 28 og 19, 11 – 13. Nei, Guds Ånd er i den stille susen, som vi leser i den siste bibelhenvisning! Klarer vi ikke å bevare en stille, ydmyk ånd i menigheten, da er det bedre at alle kirker og bedehus ble stengt, så vanhelliger vi ikke det vigslede hus!

Nå har vi talt om de ytre hus og ordninger. Men hvordan er det med vårt hjertes hus, som skulle være et tempel for Den Hellige Ånd? Er det slik med oss som det står i Es. 3, 9: Uttrykket i ansiktet deres vitnet mot dem. Om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler, for de volder seg selv ulykke. Vi må med skam og gru bekjenne at for dem som leder Den Norske Kirke i dag så er det slik for mange av dem, og smitten går ut til de mange menigheter. De ikke bare taler åpent om sin synd som Sodomas folk, men de endatil krever å bli respektert og trodd som kristne og hyrder! Hvilken skam og last, hvilken djevelsk forførelse og Satans ødeleggelse av menneskesjeler og menigheter! Gud hjelpe deg og meg om vi ikke advarer, om vi ikke hindrer smitten, om vi ikke kraftig roper til den hellige Gud i Himmelen om nåde og frelse fra dette Sodoma som nå ligger under dommen sammen med aborttilhengerne og de mange som forakter Guds hellige Lov og Evangelium. Gud må ta bort blodskylden fra dets midte ved doms Ånd og renselses Ånd. Es. 4, 4. Vi må be for dem, ikke at Gud skal tilgi dem, for det står: tilgi dem ikke, men at Gud må omvende dem, vekke dem opp om det var råd, så de kunne fatte et annet sinn og omvende seg! Da skulle de få tilgivelse for sine synder, og deres fred skulle bli som floden. Vi må løfte hellige hender slik som Moses, for de vannhellige hender er en styggedom. Rens derfor deres hender sier Herren, da kan vi løfte dem i ydmykhet, i stillhet, med hjertets gråt over våre egne og andres synder, kanskje det enda kunne komme hussvalelses tider fra Herren?

Trygve E. Gjerde.