Kristi hellige lidelse Fra boken: Vitnesbyrd av den unge Luther Tredje og siste del. For det trettende: Men her kaster du all din
synd fra deg og over på Kristus, når du fast og sikkert tror at Hans sår og
lidelser er dine synder, og at Han bærer dem og betaler for dem. Som Esaias sier, 53, 6: Gud har lagt all vår synd på ham.
Og Peter i 1 Pet. 2, 24: Han har båret våre
synder på sitt legeme, på korsets tre. Paulus i 2 Kor. 5, 21: Gud har
gjort ham til synd for oss, for at vi i ham skulle bli rettferdige for Gud.
Disse og lignende skriftord må du helt og holdent
forlate deg på, og det desto mer jo hardere din samvittighet piner deg. For
hvis du ikke gjør dette, men formaster deg til å berolige samvittigheten ved din anger og fyllestgjørende
ytelse, så kommer du aldri til ro, men må til sist allikevel fortvile. For
hvis vi bare driver på med våre synder i vår samvittighet, lar dem bli hos
oss og betrakter dem i vårt hjerte, da er de altfor sterke for oss og lever
til evig tid. Men når vi ser at de ligger på Kristus, og at Han overvinner
dem ved sin oppstandelse og vi tappert tror dette, så er de utslettet og
gjort til intet. For på Kristus kunne de ikke bli liggende. Ved hans
oppstandelse er de oppslukt, og nå ser du ingen sår og ingen smerter hos Ham,
d.v.s. ikke noe tegn på synd. Derfor sier Paulus (Rom. 4, 25), at Kristus er død for
våre synder og oppreist til vår rettferdiggjørelse. Det vil si, ved sin lidelse
gir Han oss kjennskap til vår synd og dreper den; men ved sin oppstandelse
gjør Han oss rettferdige og fri fra alle synder, så sant vi da tror dette. For det fjortende: Hvis du nå ikke kan tro, så
skal du, som før sagt, be Gud om troen. For også dette stykke står i frihet
alene i Guds hånd; men det blir også gitt, noen tid åpenbart, noen tid
skjult, slik som vi har sagt om lidelsen. Men dette bør du selv oppmuntre deg til: For det
første, se nå ikke mer bare på Kristi lidelse for den har nå gjort sin
gjerning og forferdet deg; men treng nå gjennom og se på Hans milde hjerte,
hvor fullt det er av kjærlighet til deg, en kjærlighet som tvinger Ham til
med så stor en tyngsel å bære din samvittighet og dine synder. Da blir ditt
hjerte mykt overfor Ham, og troens tillit blir styrket. For det andre, stig derpå videre gjennom Kristi hjerte
inn til Guds hjerte, og se at Kristus ikke ville ha kunnet vise deg sin
kjærlighet, hvis ikke Gud i sin evige kjærlighet hadde villet det. For
Kristus er med sin kjærlighet til deg lydig mot Ham. Da vil du finne det
guddommelige, gode faderhjerte, og, som Kristus sier, ved Ham blir du dratt
til Faderen. Da vil du forstå Kristi Ord (Joh. 3, 16): Så har Gud elsket
verden, at han har gitt sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på
ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. Dette er da å ha lært Gud riktig
å kjenne, når man ikke griper Ham i Hans makt eller visdom (for de er
forferdelige), men griper Ham i Hans godhet og kjærlighet. Da kan troen og
tilliten bestå, og mennesket er i sannhet født på ny i Gud. For det femtende: - Når ditt hjerte således er
blitt stadfestet i Kristus, og du nå er blitt syndens fiende, av kjærlighet
og ikke av frykt for straff, så skal for fremtiden Kristi lidelse også være
et eksempel for hele ditt liv, og nå skal du tenke på den på en annen måte.
For før har vi tenkt på den som en hemmelighetsfull kraft, som virket i oss
mens vi kun er gjenstand for denne innvirkning: nå derimot tenker vi på den
slik, at også vi skal virke og det på denne måte: Dersom smerte eller sykdom besværer deg, tenk da over
hvor ringe det er imot Kristi tornekrone og naglene. Hvis du må gjøre noe som du ikke liker, så tenk på
hvordan Kristus ble bundet og fanget og ført hit og dit. Anfektes du av hovmod, så se hvordan din Herre ble
spottet og foraktet sammen med røverne. Fristes du av ukyskhet og ond lyst, så husk på hvor
bittert Kristi fine legeme ble hudflettet, gjennomstukket og slått. Fristes du av hat, misunnelse eller hevn, så kom i hu
hvordan Kristus med mange tårer og rop bad for deg og alle fiender, enda han
hadde større rett til å hevne seg. Dersom sorg eller annen motgang, legemlig eller
åndelig, bekymrer deg, så styrk ditt hjerte og si: ”Vel, hvorfor skulle ikke
også jeg lide en smule sorg, siden min Herre svettet blod i hagen av angst og
bedrøvelse? Den ville være en lat og skammelig tjener, som ville ligge i
sengen, mens hans herre måtte kjempe i dødsfare.” Se, slik kan man i Kristus finne styrke og
vederkvegelse mot alle laster og udyder. Dette er å betenke Kristi lidelse på
den rette måte, og dette er frukten av Hans lidelse. Og den som på denne måte
øver seg i Kristi lidelse, han utretter mer enn om han hørte på alle
lidelseshistorier eller leste alle messer. Dette er også virkelig de rette kristne, de som slik
tar Kristi liv i sitt eget liv. Som Paulus sier: De som hører Kristus til,
de korsfester sitt kjød med dets lyster og begjærligheter. For Kristi
lidelse må man ikke behandle bare med ord og utvortes skinn, men i liv og i
sannhet. Således gir apostelen oss denne formaning (Heb. 12, 3): Gi akt på ham, som tålmodig har
lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i
eders sjeler. Og Peter sier i 1 Pet. 4, 1: Da
nå Kristus har lidt i kjødet, så væpne og I eder med den samme tanke. Men denne betraktning av Kristi lidelse er gått av bruk
og er blitt sjelden, enda Paulus’ og Peters brever er fulle av dem. Vi har
forvandlet selve saken til et utvortes skinn og bare malt betraktningen av
Kristi lidelse på papir og vegger. |