Det himmelske Lys

Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, han som gir åndepust til folkene som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den: Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene, for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengselet. Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris. Es. 42, 5 – 8.

Bli lys! Sa Gud på den første skapelsesdagen. 1 Mos. 1, 3. Gud er jo lys i seg selv, hvorfor måtte Han da si: Bli lys! Jo for det var mørke over det store dyp, står det i verset foran. Gud Herren ønsket å skape noe nytt, men mørke som hvilte over det store dyp måtte bort først. Skulle Guds skaperverk tre frem, da måtte lyset fordrive mørke! Lyset er et av vilkårene for liv og trivsel på jorden.

Det står i vår kjære Bibel at vi er mørkets og vredens barn av naturen, Ef. 2, 3, og elsker mørket fremfor lyset fordi våre gjerninger er onde, Joh. 3, 19. Slik er vår naturlige tilstand på grunn av arvesynden i vårt hjerte. Dette mørke ligger over vårt hjertes store syndedyp så lenge det Himmelske Lys ikke har fått skinne inn der for å skape åndelig liv og trivsel i vårt hjerte.

Skulle så Gud redde oss arme fordømte syndere fra dette syndens og vantroens mørke så måtte Han sende Lyset til verden, sin egen kjære Sønn, Jesus Kristus, frelseren og Forsoneren. Når tidens fylde kom står det, sendte Gud sin Sønn. Det var fastsatt en tid for oss som bor på jorden, at Gud skulle forbarme seg over oss. Nå hadde Gud latt sitt Lys skinne for menneskene ved Loven, som er et Lys, Ord. 6, 23, Sal. 119, 105 og 2 Pet. 1, 19, i det Gamle Testamentets tid ved Moses og profetene, men dette Lys skinte fremover mot det Lys som skulle komme og som var Gud selv i menneskeskikkelse, Menneskesønnen! I håpet så de gamle frem mot Lyset og ventet på dets komme. Ja, David frydet seg i ånden over hans komme. Jakob velsignet Juda og bar frem det profetiske budskap om Hans komme. 1 Mos. 49, 9 og 10. Selve Lyset møtte mange i det Gamle Testamentet. Moses i tornebusken, der han måtte ta av seg skoene for han stod på hellig grunn, og da han møtte Ham på Sinai fjell for å få de ti Bud. Lyset preget Moses så sterkt at hans ansikt fikk del i Lyset, og han måtte legge et dekke over sitt ansikt for Israels barns skyld, da de ikke tålte å se lyset fra hans ansikt. Han viste seg for Moses og Israelsfolket i en ildstøtte om natten da de dro ut fra Egypt, og Herren sa til Moses: Herren (Jesus) skal stride for dere, og dere skal være stille. 2 Mos. 14, 14.

Da Jesus ble født i Betlehem for over 2005 år siden, var det en stille natt, der hyrdene var de eneste som var våkne, der de gjette sin buskap på Betlehemsmarkene, foruten Maria og Josef som jo var de to første Lyset kom til. Men til hyrdene kom Han gjennom sine tjenere, englene som et veldig Lys på himmelen, og Herrens klarhet lyste om dem, v. 9. Englesangen tonte ned i den stille natt og rørte ved hyrdenes hjerter på en slik måte at de forlot alt for å finne Frelseren som nå var født til jorden, for det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys gått opp. Mat. 4, 16.

For de vise i Østen så åpenbarte Han seg ved et lys på himmelhvelvingen i form av en stjerne. Han ledet dem selv til seg ved dette Lys. De måtte gå, de hadde ikke noe annet valg! Slik er Han gjennom sitt Lys en himmelsk magnet som vil dra alle til seg.

Når syndens mørke innhyller vår sjel, så ser vi bare dom og gru, evig fortapelse og helvetes luer. Den truende mørke avgrunn vil dra oss ned, og det er ingen redning for våre øyne. Da kommer dette Lys fra Himlen: Jeg er det verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha det livsens lys. Joh. 8, 12. Så kommer Lyset inn over vårt hjertes avgrunn, likesom med Saulus på vei til Damaskus, det lyser opp vår sanne tilstand og avgrunnen, men også den eneste vei som fører ut av vår syndestand og til nådestand. Vi må bekjenner våre synder og bli omvendt ved Guds Ånd og nåde. Da går Lyset selv inn i hjertet og da først blir det virkelig lyst der inne. Da må mørket vike, våre blinde øyne åpnes og Åndens førstegrøde ruger over vårt hjerte for å frembære det eneste offer Gud har behag i: et sønderbrutt og sønderknust hjerte! Sal. 51, 19; 34, 19 og Esek. 34. kp. Vi blir satt i stand til å elske Lyset fremfor mørke og elske det Gud elsker og hate det Gud hater. Da blir synden bitter for oss og Jesu nåde søt.

Det var vel mørkt i Betlehem hin natt, men i stallen var det Lyst, selv om det bare var troens øye som så Lyset. Det naturlige lys er av en slik art at det trekker til seg alt levende som er i mørke, det vet fiskerne, de som er på jakt, ja enhver som holder opp et lys i mørket ser at det samler seg mange slags skapninger i lyset. Skulle ikke da det Himmelske Lys enda mer dra alle til seg? Joh. 12, 32. Jo, vær du sikker. Er du et Guds barn så er det Han som selv er Lyset, som har draget deg, ja, oss alle som bekjenner troen. Han er verdens Lys, det sanne Lys, det evige Lys og det Himmelske Lys og Sol, Joh. Åp. 21, 23.

På vår halvkule er det den kortest dag og mørkeste natt vi feirer Jesu komme til jord. Da er kontrasten størst, og vi kan ut fra naturen lære best hva lyset har å si for mørke. Slik er det ofte i ditt og mitt hjerte, når vi synes det er så mørkt og sårt her inne, da er Han aller nærmest med sin hjelp og nåde. Da blir Lyset enda sterkere og mer følbart i vårt hjerte når mørket må vike. Han vil åpne våre blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengselet og inn i sitt underfulle lys. 1 Pet. 2, 9. Da blir vårt akk og ve forandret til et Hosianna Davids Sønn. Ære være Gud i det høyeste!

En velsignet julefest til dere alle, kjente og ukjente!

Trygve E. Gjerde.

Frelserens fødsel forkynnes oss syngende, Synden og døden ei mer er tyngende,

Fornuften den synes nok dette er hemmelig, Men troen den gjør oss det dunkle så hjemmelig.

Fred over jorden og glede for slektene, Bort med ufreden med striden og sektene,

Mørkhetens fyrste han tapte nu endelig, Frelserens seier var mektig og kjennelig.

Opp da I kristne forløste og troende, gransker om Ånden i eder er boende,

Talsmannen Kristus har lovet hver stridende, og om du har Ham du må være vitende.

Jesus jeg beder mitt hjerte er higende, hjelp meg når djevelen nærmer seg snikende,

Vær i anfektelsens time nærværende, Sverdet som går av dens munn er fortærende.

Samuel Larsen Tangen.