Hans Nielsen Hauges brev til sine venner i Sverige

Da jeg er blitt kjent med at noen i Sverige, ved Borås, utmerker seg ved sann gudsfrykt, tillater jeg meg å skrive noen ord til dere, som en medkalt. Av meg selv er jeg uverdig, fattig, ringe og av synden omringet, så jeg er ofte i strid med mine salighetsfiender, som endog sårer mitt hjerte og fratar meg troens kraft, men etter Guds uforskyldte eller blotte nåde føler og finner jeg Herrens hellige kjærlighet, Han som for min skyld led døden. Han gir kraft til et nytt liv og et salig håp, så min sjel kjenner de tegn som vår Frelser gav på en troendes salige stand. Mat. 5, 1.

Det er en usigelig nåde å bli oppvakt fra syndens søvn. At vi kommer til å se vår store fordervelse og mottar nåde til omvendelse og en levende tro. Denne gir sjelen et nytt liv, forstanden et åndelig lys, så vi ved Åndens vitnesbyrd i hjertet og ved det vitnesbyrd vi selv bærer frem, finner at vår ånd som er gitt oss av Gud, vitner med Guds Ånd. Denne Guds Ånd var det som ledet de hellige menns ånd til å skrive de hellige bøker, Evangelier og Epistler samt profetene. Når vårt hjerte rett føler lyst til disse ord, satt sammen så at ikke noe gåes forbi, men Gud får forklare det for oss som et hele og gir vårt hjerte den rette opplysning eller ånds vitnesbyrd, da skal vi leve etter Hans åpenbarte Ord.

Da jeg har hørt at dere, medtroende, selv er opplyst, så skriver jeg ikke for å lære dere, men taler om mitt eget vitnesbyrd og slik som Gud har gitt meg nåde til å forstå sannheten; for jeg har og erfart Hans overordentlige kraft og virkning på mitt hjerte, så jeg er fast overbevist om at det som er født av Ånden er Ånd og det som er født av kjødet er kjød. Dersom vi sår for Ånden eller lever etter Guds Ords lære, da høster vi det evige liv av Ånden, men sår vi i vårt kjød, eller lever etter kjødet og følger dets begjærlighet, da høster vi den evige fordervelse av kjødet.

Da disse, nemlig Ånden og kjødet, fører kamp og strid i oss, så må vi ikke gjøre det vi vil etter kjødet, men elske den nyskapte vilje og det nye sinn som helt skal holde seg fast ved vår Frelsers eksempel og følge i Hans fotspor.

Jeg er inderlig glad over at jeg og de andre troende i Norge hvis forsett er å elske Gud og følge Hans befalinger har funnet fortrolige i Sverige, endog blant menn som Gud har satt til ledere i menigheten. Vi tror det blir en styrke for lærdommen og en påminnelse for oss alle. For jo større ild, dess sterkere kraft. ”Mot enige hjerter tør Satan ei pukke”. Når vi er enige, da står vi hverandre bi med råd og dåd og våker med hverandre, oppvekker de sovende, leder de avvekne, påminner de uskikkelige og er langmodige mot alle.

For øvrig ønsker jeg at den gode Gud, som har begynt en god gjerning i dere og oss måtte få fullkomme den, så vi med glede kunne samles for Guds trone. Lev vel, lev vel i Gud, det ønsker Deres medkalte av Guds nåde, medbroder.

Bredtveit, 9. desember 1822.