Evangeliet på tredje søndag

etter hellige tre kongers dag

Mat. 8, 1 – 13.

Av Hans Nielsen Hauge

Og da han gikk ned av berget, fulgte meget folk ham. Og se, en spedalsk kom, tilba ham og sa: Herre, om du vil, så kan du rense meg! Og Jesus rakte ham hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks ble han renset for sin spedalskhet. Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til noen; men gå, vis deg for presten, og ofre den gave som Moses har befalt, til et vitnesbyrd for dem. Men da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og sa: Herre, min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig. Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham. Men høvedsmannen svarte og sa: Herre, jeg er ikke verd at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet. For jeg er og et menneske som er under overordnede og har stridsmenn under meg; og sier jeg til denne: Gå! Så går han, og til den andre: Kom! Så kommer han, og til min tjener: Gjør det! Så gjør han det. Men da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmerikets rike; men rikets barn skal kastes ut i det ytterste mørke; der skal være gråt og tenners gnissel. Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; deg skje som du trodde! Og hans dreng ble helbredet i den samme time.

Uten tro er det umulig å behage Herren; for den som trer frem for Ham, må tro at han er til, og at Han er deres belønner som ivrig søker Ham. Hebr. 11, 6. Det ord tro er så dyrebart, at det langt fra kan beskrives eller noen uttale dets viktige innhold, og om vi kunne utføre det i ord, så består likevel ikke Guds Rike i ord, men det består i en sann forsikring om Guds hjelp og bistand enda til i den største fare, at Han kan gjøre det lett, når vi søker Herren rett. Ingen ting var til større ubehag for Jesus enn de som ikke trodde på Ham. Men nå sier mange: Vi skal ikke være vantro eller fortvile, men ha den gode tro; likevel ransaker de ikke og prøver etter om det er en ond, skjelvende tro, full av djevelske frukter, behersket av all synd. De har da troen, men gjerningen er død, Jak. 2, 17. De som skal komme frem til Gud og oppsøke Ham, må tenke over at Han er hellig, så må de ha et botferdig sinn med hat til synden i det minste. For om de ikke har fått seier over det, så er det troens minste kjennetegn, at den ytrer seg i sann lengsel etter Gud, å overvinne det onde med frykt og kjærlighet.

I vår dags Evangelium leser vi om to som trodde som oppsøkte Jesus og ble hjulpet i deres trang. Den første var en spedalsk som ba Jesus og sa, Herre om du vil, så kan du vel rense meg! Denne trodde Jesus kunne, men var ikke forvisset om Han ville. Derfor rakte Jesus ut hånden og sa: Jeg vil; bli ren! og den spedalske ble straks renset. Det var det samme som om Jesus ville si: Jeg vil selv være ren fra alle syndige smerter og skade, både på legem og sjel, og likeså elsker jeg dere, og vil dere så sant være renset som jeg vil rense dere, så skal dere nok bli hjulpet. For jeg er kommet for å gi mitt liv hen i døden for dere, for at dere derved kunne bli frelst fra den evige død, og renset til det evige liv. Kristus sa videre til ham: Se til at du ikke sier det til noen; men gå, vis deg for presten, og ofre den gave som Moses har befalt, til et vitnesbyrd for dem i deres samvittighet at jeg frelser og leger deg uten å kreve noe: enten du skal bekjentgjøre det til min ære, eller vil ha noe offer, men at du kan ofre din gave på alteret til dem.

For det søker de etter, så vel som deres berømmelse for deres gjerninger, selv om disse ikke er noe mot mine, derfor skal dette være til et motsatt vitne. Slik hjalp og lærte Han den første som kom til Ham og søkte hjelp i sin nød. Deretter trådde en høvedsmann frem for Jesus, ba Ham og sa: Min dreng ligger hjemme verkbrudden og pines forferdelig. Her var Jesus straks ferdig til å svare: jeg vil komme og helbrede ham, og høvedsmannen svarte og sa: Herre, jeg er ikke verd at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet. For jeg er og et menneske som er under overordnede og har stridsmenn under meg; og sier jeg til denne: Gå! Så går han, og til den andre: Kom! Så kommer han, og til min tjener: Gjør det! Så gjør han det. Her var troens fullkomne og store kjennetegn.

For det første, som er den edleste og rette begynnelse til en sann levende tro: Det er ydmykhet. Denne dyd fantes hos dette menneske i en høy grad, da han som var en høvedsmann, holdt seg likevel så uverdig, at han syntes det var for mye at Jesus gikk inn under hans tak, selv om Kristus gikk inn til de aller ringeste. Mange aktet ikke dette for noen nåde. Ja, de fleste fariseere og skriftlærde foraktet Ham og ville ikke ha Ham i sine hus, uten for å friste og spotte Ham, som deres like gjør med alle Kristi etterfølgere.

For det andre: var det en sterk tillit og tro i høvedsmannen som han hadde på Jesu kraft, at bare ett ord trodde han var nok til å helbrede sin dreng.

For det tredje: Hans tros rette kjennetegn kan sees av hans bekjennelse om de underordnede, at hva han sa til dem, det gjorde de, sier han. Dette var et av de kjennetegn på kjærlighet, for en herre eller husbonde kan vel befale og true sine tjenere, at de må gjøre det som han byder, likevel skjer det sjelden straks, når det ikke skjer av kjærlighet og lydighet. Men denne høvedsmann, når han bare sier til den ene: Gå! Så går han, og til den andre: Kom! Så kommer han. Av dette kan vi se at han hadde inntatt deres hjerter med kjærlighet. En sann kristen vil ikke ha tvungne tjenere, men at de skal være villige. Ville vi alle legge vinn etter denne høvedsmanns tro, ydmykhet og kjærlighet, da kunne vi utrette mer med et mildt ord, enn med mange trusler og slag, ja jeg vil ikke nevne den gyselige banning, som har tatt så sterkt overhånd blant menneskene, så det er som om Satan skulle befale. Fra ham er ulydighet kommet, han følger de og lærer av. At høvedsmannen hadde bedre orden, når han befalte tjenerne å gjøre det eller det, så var det nok.

Den som er en villig herre, kan ikke fordra onde tjenere. For når de ikke vil la seg bøye og gå med det gode, eller om han alvorlig skal formane til lydighet og påminne dem om straffen, når da ikke tjenerne forbedres, så bør han følge Luthers råd: skille seg av med dem, og ikke føde slike folk, men søke lydige tjenere, som utretter hans gjerning med villighet. Da Jesus hørte høvedsmannen, undret Han seg og sa til dem som fulgte: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmerikets rike; men rikets barn skal kastes ut i det ytterste mørke; der skal være gråt og tenners gnissel. Kristus som kjente alles tro: de rettskafne og de falske, Han undret seg over denne edle høvedsmanns tro og dyder, at han der var en hedning, som ingen kunnskap av profetene eller Guds åpenbarte religion hadde, han kunne likevel ha så edelt og troende hjerte, fordi han hadde latt sin vilje bøye under Guds Ånd, som umiddelbart hadde virket den sanne fortrolighet i Gud, at ikke hele Israel, som Jesus i sine kjøds dager talte med, hadde slik en tro, selv om de hadde Ordet og brukte alle seremonier, så fantes ikke så stor en tro.

Her ser vi at den utvortes gudsdyrkelse ikke hjelper, for da vi aldeles ikke må forkaste Ordet og sakramentene fordi Guds Ånd virker helst og har mest makt ved dem, å opplyse, veilede og styrke oss, når vi vil være oppriktige. Men hvis hørelsen ikke ble blandet med troen, så hjelper det slett ikke uten Guds rettferdige æres straff. For Jesus sier: at mange skal komme fra øst og vest, nemlig fra hedningene, som Han vil med sine meddelbare Ord, hvor Han kan få tjenere til å gå ut å forkynne det, og kalle dem inn til sin nattverd, så og umiddelbart ved sin Ånds beredelse, innkaller av dem mange til å sitte til bords med Abraham og alle hans troende, lydige barn i Guds Rikes Evangelium, som Israel som hadde løftene og profetenes vitnesbyrd, men forherdet sitt hjerte, stoler på kunnskapen og lever i vantroen med alle dens syndige frukter som den bærer.

De skal samtlige kastes ut i det ytterste mørke, der skal være gråt og tenners gnissel. Fordi de her har elsket den kjødelige lyst, fulgt øynenes lyst, gledet seg i verdens vellyster og bitt sine tenner sammen for å motstå Guds Ånd, Ord og tjenere. Ap.gj. 7, 54. For på hin dag skal enhver skje som de tror. Har de trodd djevelens bud, fulgt det onde, så får de der gå bort med ham og få sin lønn. Har de trodd Gud og holdt Hans Bud, så sier Jesus til dem som til høvedsmannen: Gå bort, deg skje som du tror, og hans tjener ble helbredet i samme time og kunne så tjene sin herre. Slik skal også vi be vår Herre om hjelp, for når vi er blitt syke av synden, da ydmyke oss og søke Jesus som vår lege, tro Hans Ord og lyde Hans befalinger, da blir vi helbredet til å love og prise Ham evig. Amen.

Bønn.

Herre tenn du opp troens lys i vårt hjerte ved Din Hellige Ånds virkning, lær oss å kjenne hva som står din Ånd imot og hindrer troens fremvekst i oss. La oss ikke bli med dem som har ditt Rikes Evangelium og kaller seg Rikets barn, likevel ikke tror ditt Ord og mottar din Ånd, å bære de rette troens frukter. Men former du troen i våre hjerter, så den måtte bli kraftig i din kjærlighet til å hate den onde og henge fast ved det gode, så vi kunne vise de rette frukter, bli dine elskelige barn som oppriktig søker din vilje og utretter den trofast, så vi kunne ofre deg velbehagelige offer som skjer på grunn av troen på din Sønn Jesus, Kristus vår Herre.

Amen.