Epistelen på første søndag etter påske

Fra H. N. Hauges postille.

1 Joh. 5, 4 – 12.

 

For alt det som er født av Gud, overvinner verden; og dette er den seier som  har overvunnet verden, vår tro. Hvem er den som overvinner verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus; ikke med vannet alene, men med vannet og blodet, og Ånden er det som vitner, fordi Ånden er sannheten. For de er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett. Og de er tre som vitner på jorden: Ånden og vannet og blodet og disse tre er  ett. Tar vi imot menneskenes vitnesbyrd, da er Guds vitnesbyrd større; for dette er Guds vitnesbyrd at han har vitnet om sin Sønn. Den som tror på Guds Sønn, har dette vitnesbyrd i seg selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd på det vitnesbyrd som Gud har vitnet om sin Sønn. Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss det evige liv; og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet; den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.

 

I er nedenfra, jeg er ovenfra. Dersom da Sønnen får frigjort eder, skal I være virkelig fri. Joh. 8, 23 og 36. Med disse Jesu Ord vitner Johannes i vår dags Epistel, og sier: For alt det som er født av Gud, overvinner verden; og dette er den seier som har overvunnet verden: vår tro. Hvem er den som kan overvinne verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn. Å overvinne verden, nemlig den verden som er innen i oss så vel som den utenfor oss eller alle de verdslige begjæringer som ligger i vår sjel, det er ikke lett for den enkelte, da det  er innen i oss, og vi vet at vi er født i synd, Sal. 51, 7, og onde fra ungdommen av. 1 Mos. 8. For så snart barnet får det minste forstand, da begynner det å forlyste seg og leke i verden, finner sitt behag i jordiske ting, dette tiltar mer og mer. I tillegg til dette er verdens ånd innentil i stolthet, hat, vrede, svik, falskhet, løgn, fråtseri, drukkenskap.

 

For disse begjæringer ligger innvortes i sjelen, og bryter ofte frem så vi klart kan føle det. Ellers ligger de mer skjult når vi ikke hater dem, men undertrykker det på grunn av at det ikke passer å bedrive det onde nå, eller også for at det er skam og de gjør det for at de ikke skal tape sin ære. Dette kan vel og skje hos dem som har noen samvittighet og frykt for Guds straff, og derfor avholder seg fra lastene. Det er verden innen i oss som er farligst, og holder oss mest fanget og er verst å overvinne, men dette kan også verden utenom hjelpe til med. For både dens glimrende ting så vel som verdens fyrste eller synd, Ef. 6, 12; 2 Kor. 4, 4, som skyter inn med sine fristelser til å forføre eller begjære og motta dødens eple, 1 Mos. 3, 17, som kan se deilig rødt og hvit ut utenpå, men er likevel surt inni.

 

Dette erfarer vi av naturen og kan lettere forstå i ånden den som har fått forstand og smak på slikt ved det himmelske gode og som kjenner verdens surhet, hvilken bitterhet den forårsaker. Verdens mennesker, ja og andre skapninger bruker han til å forføre oss, disse er djevelens redskaper, i likhet med slangen som han brukte den første gang. Av hans like er det nå utallige som vil forføre oss. Det er da umulig å overvinne disse fiender av egen kraft, å få dem utryddet av hjertet. Ja, vi arbeider ikke engang på det, uten vi får lys og sannhets overbevisning av Guds Ånd og Ord, men enda kan det ikke skje av egen kraft, uten vi kommer til den nye fødsel i Jesus Kristus, Guds Sønn. Den som er født av Gud overvinner verden, og denne er den seier som overvinner verden, nemlig vår tro.

 

Vantroen  hos Eva om Guds Bud, forårsaket at hun ble overvunnet av verden ved slangens lokking, 1 Mos. 3, 5, da hun trodde og tvilte på Guds avsagte dom om straffen, for hun husket vel at hun skulle dø, 3. v. Nå må troens stødighet ved Guds erklæring om den elendighet vi er falt i, og løftet om å bli oppreist igjen ved kvinnens sæd, så Han får rom i vårt hjerte til å knuse slangens hode eller alle lystene av verden. Dette blir troens virkning, når vi forestiller oss den kjærlige, gode, hellige og rettferdige Gud. Tror vi så Hans barmhjertighet, da måtte vi forlate oss på Ham. Føler vi Hans usigelige kjærlighet, da måtte vi elske Ham, som Han har elsket oss først, 1 Joh. 4, 19. Kjenner vi hans allmakt og hellige rettferdighet, da måtte vi frykte for Hans vrede for å bryte Hans Bud.

 

Dette er da noe som Guds Ånd virker og stadfester i hjertet, når vi ikke motstår Ham, dette vil da overvinne eller utrydde verdens sinn og lyster av hjertet ved troen på Guds Sønn. For denne er den som kom med vann og blod, nemlig Jesus Kristus, Han kom ikke med vann alene, men med vann og blod, og det er Ånden som vitner at Ånd er sannhet, da Johannes døpte med vann til omvendelse, og vitnet at en skulle komme etter, som skulle døpe med Den hellige Ånd. Mat. 3, 11. Jesus stadfestet dette ved sitt utøste vann og blod av sin side. Joh. 19, 34. Likesom vannet renser legemet ved vasking,  kan det leske en, men gir ingen farger fra seg, eller noen kraft og føde til legemet, som blodet gjør. Slik er det og i det åndelige

 

Ordet eller bekjennelsen om Guds godhet og rettferdighet kan dra sinnet og begjæringene til det gode, at en vil være ren og herlig, og straffen kan avhindre eller rense de syndige lyster, så en ikke turer frem i dem. Men så blir en blek, hvit, ja som en død, da han forsmekter for straffen og har ingen levende farge eller kraft. Men når nå Jesu  blod mottar troen virket av Den Hellige Ånd, da gir det de rette farger, nemlig Kristi skikkelse, og de blir levende. For så vitner Ånden at Ånd er sannhet, det er sjelen som er i blodet, 5 Mos. 12, 23, og den springer derved ut igjennom alle våre lemmer og holder liv i dem. Når nå Kristi Ånd er i oss, da er legemet dødt til det onde eller avskyr dets lyster, så ikke noen lem kan gjøre det onde. Men så snart det minste frister oss, så føles av Åndens tukt og dom dødens brodd eller straff.

 

Derimot er det levende til det gode, at en er fyrig og frisk til Guds ære å bekjenne i ord og gjerning. For da vitner vår Ånd med Guds Ånd, at vi er Guds barn, Rom. 8, 16, da det er tre som vitner i Himmelen, Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er ett Åndens vesen og sinn, begjæring og gjerning. For det som Faderen vil skal gjøres, er Sønnen lydig og ferdig med sitt Ord å ordinere, og det Han byder er Den Hellige Ånd straks klar til å berede og fullbyrde gjerningen, så de er i en forening, så de som er født av Gud forstår og erfarer. Ja, verdens barn kan og kjenne disse på den utvortes kjærlighet og forening de har sammen, som Jesus sier de skal kjennes på, Joh. 15, og det straks mens de er barn i Kristus, og ikke er kommet til den fullkomne kraft. De kjenner likevel straks Faderens vilje, og av Jesu Ord føler de livets kraft, at Han er av Faderen på grunn av den kraftige virkning Han gjør i hjertet, som

 

Den Hellige Ånd bereder og driver dem til gjerningen ved, så om nå Guds barn har forskjellige gjerninger, som ånden gir og driver dem til å gjøre, 1 Kor. 12, så er de likevel alle ett og har del i det. Det er tre som vitner på jorden: Ånden og vannet og blodet, og disse tre er til ett. Tar vi imot menneskenes vitnesbyrd, da er Guds vitnesbyrd større; for dette er Guds vitnesbyrd at Han har vitnet om sin Sønn. Så når det naturlige vann kan rense legemet og blodet farge eller føde, som sagt er, hvor mye mer skal da Guds Sønns blod rense oss fra alle våre synder, 1 Joh. 1, 7, og rense vårt hjerte fra å gjøre døde gjerninger. Den som tror på Guds Sønn, har dette vitnesbyrd i seg selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd på det vitnesbyrd som Gud har vitnet om sin Sønn. Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss det evige liv; og dette liv er i hans Sønn.

 

Enhver som nå ikke tror disse Ord, den gjør Gud til en løgner. Han vil engang av Guds rettferdige sanndrue dom og Ånds åpenbarelse, bli beskjemmet og gjort til løgner selv. Aldri kommer han til det evige liv, men blir i døden, og Guds vrede kommer over ham. For bare den som har Sønnen, har livet; den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Så ser vi av dette, at det er bare den nye fødsel ved den levende tro, som overvinner verden, og har del i det evige livs glede. Dette er alle steder vår kristelige lære. La oss derfor motta den til å føre et kristelig liv, og bli delaktig i Jesus Kristus, vår salighets glede. Amen.