Den Treenige Gud

Jeg og Faderen, vi er ett. Dette sier Jesus til jødene i Joh. 10, 30, som er teksten for 18. søndag etter Trefoldighet. Videre sier Han: Det er til gagn for eder at jeg går bort; for går jeg ikke bort, da kommer Talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da vil jeg sende ham til eder. Joh. 16, 7. For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet (Kristus) og den Hellig Ånd, og disse tre er ett. 1 Joh. 5, 7.

Når jeg sier: 18. søndag etter Trefoldighet og ikke 19. søndag etter Pinse, så er det fordi det er veldig viktig for oss som Guds barn å holde fast på trefoldighetsbegrepet. Med de nye tekstrekkene i kirken har de systematisk fjernet dette begrep. Før hadde vi opp til 27 søndager i kirkeåret som vi ble minnet om at vi hadde en hellig Treenighet i Himmelen gjennom tekstrekkene og en egen Trefoldighets søndag. Det ser ut for at DNK ønsker å tilnærme seg andre kirkesamfunn som ikke tror på en Treenig Gud, slik som vi bekjenner det i våre tre trosartikler, ved at de fjerner trefoldighetsbegrepet fra vår bevissthet. Dette er ene og alene satans gjerning!

Jesus Kristus var hele sitt jordeliv helt bevisst på å ære sin himmelske Fader og minne sine disipler om den veldig gjerning som Den Hellige Ånd skulle gjøre i deres liv når Han selv snart skulle forlate dem. Det var umulig for dem å gripe denne sannhet med tanke og fornuft. Jesus var alt for dem. De kunne ikke tenke seg noe større eller noe ved siden av. Vi mennesker er slik! Det nære og synlig preger oss og fjetrer oss. Men Jesus ville gjerne vise dem at det var en Treenig Gud: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Han ville også vise dem at det fulgte forskjellige embeter med disse tre Personer selv om de var ett: Faderen som alle tings oppholder, Sønnen som Frelseren og Forløseren og Den Hellige Ånd som Talsmannen, Utrusteren og Veilederen.

Etter at Jesus var tatt opp til Himmelen var disiplene i stillhet og ventet på det som skulle skje etter Jesu løfte. De fikk snart erfare Den Hellige Ånd som Utrusteren på Pinsedag. Da ble de utrustet med en åndelig kraft og nåde som de tidligere knapt trodde var mulig selv om Frelseren hadde sagt det til dem. Nå var Talsmannen hos dem i en fylde og herlighet som de tidligere ikke visste om. De ble veiledet av Ham i alle ting. Deres tidligere gudsbillede bleknet i forhold til det som de nå fikk se inn i. Ja, det står om Stefanus at hans ansikt lyste og skinte som en engels ansikt, Ap. Gj. 6, 15, da han talte til sine bødler. Slik fikk de første kristne ved Den Hellige Ånd en veldig frimodighet like inn i døden. Martyrenes blod som ble kirkens sæd er et veldig vitnesbyrd om denne trosfrimodighet og styrke i Den Hellige Ånd. Når vi så tenker på at det går raskt mot den store og siste trengsel, som skal være langt verre enn i den første martyrtid, skulle vi ikke da sørge for at vi var ikledd Den Hellige Ånds rustning? Hvordan er det med oss? Hvor er vår livskurs lagt? Hva er vi opptatt med?

Mennesket består av tre deler, ånd, sjel og legeme. Av disse tre deler, sier Guds Ord, er sjelen den viktigste, for den styrer de to andre. Hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? Mat. 16, 26. Den er jo mer verd enn hele verden! Det må være en åndelig harmoni mellom menneskets ”treenighet”. Legemet, våre lemmer må holdes i tømme av sjelen. Den ånd som kommer fra deg og meg, avslører fort hvordan sjelens tilstand er. Ånden fra mennesket går jo ut fra sjelen og kan ikke bli annerledes enn sjelen er. Dette fordrer at vi må gi vår sjel den rette sjelepleie og åndelige mat. I dette arbeidet duger ikke din og min kløkt og kjødelige visdom. Nei, Ånden må kommer vår skrøpelighet til hjelp, Rom. 8, 26, da vi ikke vet hva vi skal be om for å bli bevart mot våre sjelefiender. Her trer Ånden selv frem for oss med usigelige sukk, sier apostelen. Dette skjer, kjære venner, på samme måte som i den første tid. Når vi så i vår tid synes så åndelig fattige, så er ikke Den Helle Ånd årsak til det. Nei, vi er blitt så verdsligsinnede og selvopptatte, lunkne og kjødelige, at vi for lengst har sovnet inn sammen med de 5 uforstandige jomfruer, ja, vi står i høyeste grad i fare for å bli en av dem!

Faderen var og er skaperen og alle tings oppholder. Sønnen var Faderens verksmester under skaperverket, Ord. 8, 30, Frelseren og Forløseren for den fortapte menneskeslekt, og Guds Ånd svevet over vannene under skapelsen, 1 Mos. 1, 2. Det synes for meg som at den tredje Person i Guddommen var den som holdt oppsyn med alt, Han var alt i alle!

Når vi betrakter dette rett, skulle vi ikke da kunne se at det er tre guddommelige Personer i Himmelen som samarbeider om å frelse min og din sjel? Er det ikke tre hellige Personer som vi skulle tilbe og hente all vår trøst, hjelp og veiledning fra? Er det ikke tre Guder som sender legedom for vår syke sjel, gjerne vil helbrede den og hente den hjem til sin salige Himmel? Ligger det ikke en guddommelig lengsel bak disse tre Personer om å bli forent med Bruden, menigheten på jorden? Jo, visselig! Tenk hvilken glede det skal bli når den himmelske Brudgom og Brud en dag skal bli forent, der synd og sorg ei lenger kan trenge inn. Da er vi evig fri! Amen.

Trygve E. Gjerde.