Den forhånte forsamling

 

Av David Wilkerson.

Del 3.

 

Sjeler i tusentall dør, så hva ler du til? Det som Den Hellige Ånd gjør må kunne fungere over alt på jorden. Du må kunne ta det til de mest elendige og ondskapsfulle plasser. Du må kunne ta det til fattige land. Du må ta det til menneskelighetens berme, og det må kunne fungere der. Det kan ikke fungere bare i det rike Amerika. Det må kunne fungere overalt på jorden.

            Gå til flyktningleirene der kvinnene gråter fordi deres menn har blitt skutt, deres døtre har blitt voldtatt, deres barn er sultne. De har forlatt sine hjem, så be dem gå til baren – Den Hellige Ånd vil at de skal le! Denne såkalte vekkelse kommer til Madison Square Garden denne sommer. Du som kan Skriften, du som bærer byrden for høytidsforsamlingen, hvordan kan du tenke deg å ta til deg en slik lære?

            La meg si deg hvem som skratter og ler: Verden, de ugudelige, hedningene! Det har blitt et spetakkel. I en tid så nær Kristi gjenkomst når Jesu  Kristi forsamling burde være lukket inne i sitt bønnekammer, når den burde gråte for de fortapte, når den skulle ha en lengsel etter å forsake alt og følge Jesus og når aldri dollarseddelen burde nevnes. Den amerikanske guden, den amerikanske avgudsdyrkelsen! Verden ser på denne galskap og vet du hva de tenker – at Den Hellige Ånd er en sirkusdirektør. Det er et karismatisk sirkus.

            Jeg bryr meg ikke om hva folk synes lenger. Jeg bryr meg ikke om folk ikke vil ha vårt nyhetsbrev lenger. Jeg bryr meg om deres sjeler og det faktum at så mange er forblindet. Jeg har en skyldighet innfor Gud å stå innfor den forsamling som Han har kalt meg til å betjene og verne, å si at disse bebreidelser til høytidsforsamlingen  og at Bibelen sier at dere skal sørge over det. De eldste skal sørge. Forsamlingen, pastoren, tjenerne, evangelistene. Vi burde be ned disse faktum.

            Til slutt en bebreidelse over forrige forsamlings demoralisering: Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt – som kaller mørket for lys og lys for mørket, som gjør det bitre søtt og det søte bittert. Jer. 23, 15. Jeg har sett onde saker i profetene. De begår ekteskapsbrudd, de vandrer i løgn, de styrker ondskapsfulles hender og ingen vender tilbake fra sitt onde.

            Jeg fikk et brev denne uke fra en rasende kristen kvinne. Hun sa: ”Min mann, som kaller seg kristen, er en stor spiller, han spiller for millioner.” Hun sa: ”Jeg har vært så urolig for de farer og for det selskap han har.” Jeg tenkte, ”Jeg ber ham gå til pastoren.” Hun sa: ”broder Wilkerson, du tror ikke hva som hendte, jeg er så sint, såret og fortvilet. Jeg sendte min mangemillionærspillende ektemann til vår pastor.” Han sa: ”Jeg har søkt i Skriften fra 1. Mosebok til Åpenbaringsboken og jeg har ikke funnet noen ting i Skriften  som taler imot å spille. Jeg ser ingen synd i det, så ha det så moro.” Hun var målløs, ”Hvordan kan en guds mann si noe slikt til min ektemann?”

            Dette er eksakt hva Jeremias mener, ”prestene styrker ugjerningsmennenes hender og ingen vender tilbake fra sin ondskap.” Han forklarer hvorfor de har forringet forsamlingens demoralisering og hvorfor de kaller det onde godt og det gode ondt, bittert søtt og søtt bittert.

            Han sa: ”Profetene har begått ekteskapsbrudd og vandrer i løgn.” Den som har synd i sitt liv kommer ikke til å stå opp og tale om synd i leiren. Han er overbevist om sitt eget ekteskapsbrudd, hans egen synd og sitt eget onde sinne.

            Jeg drar ikke hver tjener i landet over en kam. Majoriteten av tjenerne brenner for Gud. Det finnes onde tjenere som er renset i denne onde tid. Jeg har møtt mange av dem og jeg takker Gud for dem. Til og med i denne byen har jeg møtt noen av de mest rettferdige predikanter som jeg har truffet i hele mitt liv.

            Mengder av tjenere sammen med meg kjenner denne sorg og de leter og venter etter røster som kan avsløre det som er ondt. ”Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de latt mitt folk høre mine ord – om de hadde det som finnes i mitt hjerte. Om de hadde talt fra Guds sinn, så skulle de ha vendt folket bort fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger.”

            Du kan se om en mann kjenner Herren. Gud sier om de andre: ”Jeg har ikke sendt dem, jeg har ikke talt til dem, de taler ut av sin egen fantasi, ut fra det onde i deres hjerte.”

            ”De taler syner fra sine egne hjerter, jeg sendte dem ikke. Jeg har ikke talt til dem. De sier til dem som forakter meg, ”Herren sa, du skal ha fred” og de sier til alle som vandrer etter sine egne hjerter og sine egne fantasier ”ikke noe ondt skal komme over deg””. Bebreidelsen til høytidsforsamlingen skulle være den største sorgen for alle som elsker Kristus og Hans forsamling. Dette skulle være den største sorgen i deres hjerter – bebreidelsen over Hans navn og Hans forsamling. Gråt over forsamlingens tilstand når du tar stilling og når du tar Herrens byrde på deg gjennom bønn og faste. Hvert Guds barn trenger å be om at alle som er fanget i dette skal bli befridd. Rør det ikke, gå ikke nær det. Om du går dit av nysgjerrighet kommer det til å fange deg i snaren, for det tiltaler alt som er av kjødet.

            Til du vet hvordan du skal hanskes med ditt kjød i Den Hellige Ånds kraft, så hold deg borte fra det. Jeremias sa: ”Herren din Gud i din midte er mektig. Han skal frelse, Han skal frydes over deg med jubel. Han skal hvile i sin kjærlighet. Han gleder seg over deg med sang.”

            Hvorfor? Fordi at Han har funnet et folk som sørger over det som bedrøver Hans hjerte, som bærer de byrder Han bar, bebreidelsen av høytidsforsamlingen. Dette kommer til å bli en ”kjærlighetsfelle”. Du kommer til å høre: ”Vi elsker alle. Det spiller ikke noen rolle hva du preker. Det spiller ikke noen rolle om du taler fremgang. Det spiller ikke noen rolle hva ditt Evangelium er – eller noe annet. La oss gi hverandre en stor klem.”  Hvordan kan to vandre sammen uten å være enige. Hvordan kan du vandre med den du ikke er enig med, som har ubibelske vaner, det går ikke. Det er en kjærlighetsfelle. De sier, ”døm ikke noen.”

            Det er ikke hva Bibelen sier. Den sier at vi skal dømme rettferdige dommer. Forestå og tilrettevis med tålmodighet. Jeg står ikke på en vaskekopp, jeg står på en klippe. Gud forsøker å redde deg, forsamling.

            Hva er Guds rikdommer i Jesus Kristus? Guds fred, Guds visdom, Kristi nærhet, alt som er i Kristus er vårt.

 

                                                Venner, se opp! Se opp!

 

            Har jeg skremt dere? Er dere rede til å ta på dere Herrens byrde. Dere kan ikke gjøre det i deres eget kjød. Steng deg inne med Gud.

            Tiden har kommet til å kalle en høytidsforsamling. Om du har noen av disse kassetter eller bøker, kast dem ut av ditt hus! Gi dem ikke bort til noen, brenn dem! Om noen byr deg inn til å følge med på disse møter, så si: ”jeg er redd, jeg vil ikke bli sultefôret på Ordet og jeg vil ikke at mitt hjerte skal tørke og visne. Jeg vil ha det rene Ordet fra Herren som får meg til å vokse. Jeg vil ikke ha noe budskap som tiltaler mitt kjød eller som skaper habegjær i mitt hjerte.” Gud forsyner oss med det som vi behøver og Han gjør under, men Han gjør det på sin måte. Ikke gjennom å splitte og misbruke Skriften.

            Abraham lette ikke etter det jordiske, han søkte etter en stad som var bygget og skapt av Gud. Heb. 11, 10.         

                                                                                                       

Innsendt av

Birgitta og Stig-Gunnar Karlsson,

Sverige.