KLINTEN OG HVETEN

5. s. Etter Kristi åpenbarings dag

 

            En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himmerikes rike er å ligne med et menneske som sådde god sæd i sin åker. Men mens menneskene sov, kom hans fiende og sådde klinte blant hveten og gikk bort. Men da grøden vokste og bar frukt, da kom også klinten til syne. Da gikk husbondens tjenere frem og sa til ham: Herre, sådde du ikke god sæd i din åker? Hvorfra kommer da klinten? Han sa til dem: Det har et fiendsk menneske gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da at vi skal gå bort og luke den vekk? Men han sa: Nei, for at I ikke også skal rykke opp hveten når I luker klinten vekk. La dem begge vokse sammen inntil høsten, og i høstens tid vil jeg si til høstfolkene: Sank først klinten sammen og bind den i knipper for å brenne den opp; men samle hveten i min lade. Mat. 13, 24 – 30.

 

            Et år er til ende og et nytt er begynt, Menneskesønnen skal i dette nye år på ny så sin gode sæd i denne verden, åkeren, (v. 37 – 38). Men djevelen ligger ikke på latsiden, han sår frekt og uavbrutt sin klinte blant Menneskesønnen sin hvete, Rikets barn.

           

Når Frelseren selv forklarer denne lignelse i v. 37 til 43 så trenger en jo ikke føye noe til eller trekke noe fra denne tekst. Den er fullkomment forklart av Mesteren selv. Likevel er det slik at vi som tilhører denne sæd som blir sådd, enten det er hvete eller klinte, vi gjør oss tanker om dette, vi ser oss omkring og betrakter verden og kristenheten og lurer på om vi har forstått Jesus rett i denne tekst.

           

 Det følger med i den sanne omvendelse en sann iver for Guds Rike. Men også i denne iver kan djevelen så sin klinte. Det finest en iver uten skjønnsomhet, en nidkjærhet uten kjærlighet og hovmodigheten har ingen tålmodighet! Her må vi lære av Mesteren selv: Ta mitt åk på eder og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. Mat. 11, 29. Hvile for eders sjeler, sier Han! Her er en hemmelighet. Det er i denne hvile vi får lov til å tro at Han selv vil ordne opp med klinten, vi skal være stille og vente på Herren, det er der vi har vår styrke, vi makter ikke noe på egenhånd. Vi vil ikke bare gjøre skade på avlingen om vi forsøker å fjerne klinten, som er så lik hveten som to dråper vann, men vi vil ødsle bort våre krefter på noe som vi verken har makt eller kall til å gjøre.

           

Men nå protesterer mange og sier: Men skal vi la all ondskap få utfolde seg fritt? Nei slett ikke, for det er ikke den åpenbare ondskap Frelseren her taler om, men den skjulte, den som vi kanskje ikke selv kjenner i vårt eget hjerte. Da kan vi som kanskje tror oss å være hvete men er klinte, rive opp hveten, enda det var vi selv som skulle ha vært fjernet!

           

Men hvorfor venter Herren helt til høsten med å skille disse to? Legg merke til kjære venn at åkeren er denne verden, der må vi alle være, hvete og klinte, men den gode sæd er Rikets barn. Denne sæd er satt der for å bære god frukt, klinten bærer ingen god frukt. Den gode sæd kan i tålmodighet og kjærlighet bære en slik frukt at klinte kan bli til hvete ved Guds nåde og Åndens virke og gave i hjerte. Husk vi var alle av naturen vredens barn likesom de andre, Ef. 2, 3. Men ved Guds Ånds hjelp og gave kan vi bli ført inn i en sann omvendelse, og troen kan fødes ved ånden i vårt hjerte, så vi blir gjenfødt til et levende håp og rettferdiggjort i Jesu Kristi blod. Det er ikke vår oppgave å fjerne den ondes barn, men å være lys og salt for dem og forsøke å vinne dem for Gud.

           

 Du spør kanskje: Hvordan kan jeg vite om jeg er hvete eller klinte? Jesus svarer: Om noen elsker meg, skal han holde mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og feste bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har utsendt meg. – Dersom I elsker meg, da holder I mine befalinger. Joh. 14, 23 – 24 og 15. Her er det ikke bare snakk om de 10 Bud ytre sett, men åndelig sett og de befalinger som Jesus selv gav ut fra dem, først og fremst tobudsloven som innbefatter hele Loven. De må holdes og følges i sannhet, men ikke bare det, men elskes! Har vi denne kjærlighet til Jesu Ord og Bud, da er vi også et Guds barn, Rikets barn. Jesus har lyst til (miskunnhet) barmhjertighet og ikke offer, Mat. 12, 7. Vi må derfor vise barmhjertighet mot klinten så lenge vi er sammen med ham på veien, og ikke ofre ham ved å rive den opp, og dermed ta saken og dommen i egne hender. Nei, la oss heller arbeide på den klinte vi bærer i egne hjerter, ved en sann dagelig omvendelse, så ikke klinten kveler hveten i vårt hjerte og vi blir uten frukt på den store Dag.

           

Vi må aldri slå av på sannheten, men svinge Ordets tveeggede sverd, Lov og Evangelium, i striden med stor frimodighet. Det er bare Ordet ved Guds Ånd som kan omdanne klinte til hvete, river vi klinten opp så mister vi kanskje den mulighet til å så Ordet i dens hjerte. Menneskesønnen er ikke bare den store såmann, men Han er også høstens Herre, og han vil sende sine tjener, englene, ut for å samle først inn klinten, denne vil Han så binde i knipper og brenne den opp. Men hveten vil Han samle i sin lade. Kanskje du og jeg i dette år skal oppleve dette? Venter vi på Ham i det nye år? Har vi olje på våre lamper, eller er de i ferd med å slukne?

           

Med disse ord ønsker jeg Haugianerens lesere et velsignet godt og fredfullt Nyttår sammen med Frelseren!

                                                                                                                Trygve E. Gjerde.