KLINTEN OG
HVETEN 5. s. Etter Kristi åpenbarings dag
En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himmerikes rike er å ligne
med et menneske som sådde god sæd i sin åker. Men mens menneskene sov, kom
hans fiende og sådde klinte blant hveten og gikk bort. Men da grøden vokste
og bar frukt, da kom også klinten til syne. Da gikk husbondens tjenere frem
og sa til ham: Herre, sådde du ikke god sæd i din åker? Hvorfra kommer da
klinten? Han sa til dem: Det har et fiendsk menneske gjort. Da sa tjenerne
til ham: Vil du da at vi skal gå bort og luke den vekk? Men han sa: Nei, for
at I ikke også skal rykke opp hveten når I luker klinten vekk. La dem begge
vokse sammen inntil høsten, og i høstens tid vil jeg si til høstfolkene: Sank
først klinten sammen og bind den i knipper for å brenne den opp; men samle
hveten i min lade. Mat. 13, 24 – 30.
Et år er til ende og et nytt er begynt, Menneskesønnen skal i dette
nye år på ny så sin gode sæd i denne verden, åkeren, (v. 37 –
38). Men djevelen ligger ikke på latsiden, han sår frekt og uavbrutt sin
klinte blant Menneskesønnen sin hvete, Rikets barn.
Når Frelseren selv
forklarer denne lignelse i v. 37 til 43 så trenger en jo ikke føye noe til
eller trekke noe fra denne tekst. Den er fullkomment forklart av Mesteren
selv. Likevel er det slik at vi som tilhører denne sæd som blir sådd, enten
det er hvete eller klinte, vi gjør oss tanker om dette, vi ser oss omkring og
betrakter verden og kristenheten og lurer på om vi har forstått Jesus rett i
denne tekst. Det følger med i den sanne omvendelse en
sann iver for Guds Rike. Men også i denne iver kan djevelen så sin klinte.
Det finest en iver uten skjønnsomhet, en nidkjærhet uten kjærlighet og
hovmodigheten har ingen tålmodighet! Her må vi lære av Mesteren selv: Ta
mitt åk på eder og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av
hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. Mat. 11, 29. Hvile
for eders sjeler, sier Han! Her er en hemmelighet. Det er i denne hvile
vi får lov til å tro at Han selv vil ordne opp med klinten, vi skal være
stille og vente på Herren, det er der vi har vår styrke, vi makter ikke noe
på egenhånd. Vi vil ikke bare gjøre skade på avlingen om vi forsøker å fjerne
klinten, som er så lik hveten som to dråper vann, men vi vil ødsle bort våre
krefter på noe som vi verken har makt eller kall til å gjøre. Men nå protesterer mange og
sier: Men skal vi la all ondskap få utfolde seg fritt? Nei slett ikke, for
det er ikke den åpenbare ondskap Frelseren her taler om, men den skjulte, den
som vi kanskje ikke selv kjenner i vårt eget hjerte. Da kan vi som kanskje
tror oss å være hvete men er klinte, rive opp hveten, enda det var vi selv
som skulle ha vært fjernet!
Men hvorfor venter Herren
helt til høsten med å skille disse to? Legg merke til kjære venn at åkeren er
denne verden, der må vi alle være, hvete og klinte, men den gode sæd er
Rikets barn. Denne sæd er satt der for å bære god frukt, klinten bærer ingen
god frukt. Den gode sæd kan i tålmodighet og kjærlighet bære en slik frukt at
klinte kan bli til hvete ved Guds nåde og Åndens virke og gave i hjerte. Husk
vi var alle av naturen vredens barn likesom de andre, Ef. 2, 3. Men ved Guds
Ånds hjelp og gave kan vi bli ført inn i en sann omvendelse, og troen kan
fødes ved ånden i vårt hjerte, så vi blir gjenfødt til et levende håp og
rettferdiggjort i Jesu Kristi blod. Det er ikke vår oppgave å fjerne den
ondes barn, men å være lys og salt for dem og forsøke å vinne dem for Gud. Du spør kanskje: Hvordan kan jeg vite om jeg
er hvete eller klinte? Jesus svarer: Om noen elsker meg, skal han holde
mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og feste
bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord; og det ord I
hører, er ikke mitt, men Faderens, som har utsendt meg. – Dersom I elsker
meg, da holder I mine befalinger. Joh. 14, 23 – 24 og 15. Her er det ikke
bare snakk om de 10 Bud ytre sett, men åndelig sett og de befalinger som
Jesus selv gav ut fra dem, først og fremst tobudsloven som innbefatter hele
Loven. De må holdes og følges i sannhet, men ikke bare det, men elskes! Har
vi denne kjærlighet til Jesu Ord og Bud, da er vi også et Guds barn, Rikets
barn. Jesus har lyst til (miskunnhet) barmhjertighet og ikke offer,
Mat. 12, 7. Vi må derfor vise barmhjertighet mot klinten så lenge vi er
sammen med ham på veien, og ikke ofre ham ved å rive den opp, og dermed ta
saken og dommen i egne hender. Nei, la oss heller arbeide på den klinte vi
bærer i egne hjerter, ved en sann dagelig omvendelse, så ikke klinten kveler
hveten i vårt hjerte og vi blir uten frukt på den store Dag.
Vi må aldri slå av på
sannheten, men svinge Ordets tveeggede sverd, Lov og Evangelium, i striden
med stor frimodighet. Det er bare Ordet ved Guds Ånd som kan omdanne klinte
til hvete, river vi klinten opp så mister vi kanskje den mulighet til å så
Ordet i dens hjerte. Menneskesønnen er ikke bare den store såmann, men Han er
også høstens Herre, og han vil sende sine tjener, englene, ut for å samle
først inn klinten, denne vil Han så binde i knipper og brenne den opp. Men
hveten vil Han samle i sin lade. Kanskje du og jeg i dette år skal oppleve
dette? Venter vi på Ham i det nye år? Har vi olje på våre lamper, eller er de
i ferd med å slukne?
Med disse ord ønsker jeg
Haugianerens lesere et velsignet godt og fredfullt Nyttår sammen med
Frelseren!
Trygve E. Gjerde.
|