Evangeliet på 9. søndag etter trefoldighet

Fra H. N. Hauges Postille.

Luk. 16, 1 – 9.

Men han sa også til sine disipler: Det var et rikt menneske som hadde en husholder, og han ble omtalt for ham som en der ødte hans gods. Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør regnskap for din husholdning! For du kan ikke lenger forestå huset. Men husholderen sa ved seg selv: Hva skal jeg gjøre siden min herre tar husholdningen fra meg? Jeg makter ikke å grave, jeg skammer meg ved å tigge. Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen. Og han kalte til seg én for én av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig? Men han sa: Hundre fat olje. Og han sa til ham: Her har du ditt brev, og vær snar og sett deg, skriv femti! Deretter sa han til en annen: Men du, hvor meget er du skyldig? Men han sa: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta ditt brev og skriv åtti! Og herren roste den urettferdige husholder fordi han handlet klokt; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, for at, når I farer herfra, de skal ta imot eder i de evige boliger.

Vi leser i Epistelen på tredje søndag i advent, at enhver av oss bør akte oss som husholdere og at vi er husholdere over Guds gaver, det stadfester og Kristus ved eksempel om en urettferdig husholder, hvorledes vi skal gjøre oss venner av det urettferdige, dette leser vi i vårt dags Evangelium, slik: Men han (nemlig Jesus) sa også til sine disipler: Det var et rikt menneske som hadde en husholder, og han ble omtalt for ham som en der ødte hans gods. Vår Herre er et rikt menneske og vi er ofte de som øder Hans gods. Han har jo gitt oss legem og sjel med åndelige og timelige gaver, som Han vil vi skulle være tro og flittige med til å samle til hans rike.

Vi skal bruke det i rettferdighet, det som tilhører oss av Hans betrodde (gods), dele det ut hvor vi kunne tenke eller føle av Åndens overbevisning etter Herrens Ord så det kunne bli Ham til ære. Men når vi er utro i det, så er vår Herres øre ikke tunghørt og øye ikke formørket, for Han både hører og ser hva vi foretar oss. Han kaller Ham nemlig den utro husholder, og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør regnskap for din husholdning! For du kan ikke lenger forestå huset. Men husholderen sa ved seg selv: Hva skal jeg gjøre siden min herre tar husholdningen fra meg? Jeg makter ikke å grave, jeg skammer meg ved å tigge.

Slik finnes det vel en del som i det legemlige som ikke makter eller gidder å grave, og skammer seg ved å tigge, dette kan et hvert naturlig menneske se og forstå. For vil vi betrakte det i åndelig forstand, hvor mange som sier eller tenker, når Herrens Ånd overbeviser dem om sin urettferdighet: De begynner da å si eller tenke: Hva skal jeg gjøre, jeg klarer ikke å grave ut alt det onde som er inne i mitt hjerte, og jeg skammer meg ved å tigge Gud om kraft, for jeg er alt for hovmodig til det og vil ikke la min elendighet og syndeskam bli kjent, slik sier vel mange i det åndelige og vet ikke hvordan de skal angripe det.

Men de naturlige vet da råd: Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen. Og han kalte til seg én for én av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig? Men han sa: Hundre fat olje. Og han sa til ham: Her har du ditt brev, og vær snar og sett deg, skriv femti! Deretter sa han til en annen: Men du, hvor meget er du skyldig? Men han sa: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta ditt brev og skriv åtti!

Denne gjerning i vår lignelse var urettferdig, likevel roste herren den urettferdige husholder, at han handlet klokt i sin ondskap, da han tok av sin herres gods og gjorde andre til gode med det, i det han ettergav dem så de igjen skulle være gode imot han. Derfor sier Kristus at denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. Dette må vi bekjenne, for verdens barn er både flittige og falske i mange ting, de ser seg om på alle sider for å vinne seg rikdom og forlyste seg i synden, på dette er de flittige, de er våkne i sine sammenkomster og passer tiden.

De sparer ikke på gods når de kan forlyste seg i ubluferdighet, vellyst, dans, lek, spill, drikk og dobblen (hasardspill med terninger) med lettsindige og forfengelighets unyttige fortellinger. Mot dette er vi altfor dovne og ubetenksomme, både på å samle sjeler med til livet og arbeide på vår egen saliggjørelse, så vel som å lede og formane andre til det.

Vi ser snart på hva det koster, forsømmer tiden og blir fort trette i å lese, synge og oppbygge hverandre i det åndelige gode, som de onde i å drive sine syndige forlystelser, og få vet å gjøre som den urettferdige husholder, for siden vi har forødt vår Herres gods eller gjort Ham imot, når nå den rettferdige Gud ville avsette oss og ta fra oss de betrodde nådegaver, så skulle vi henvende oss til vår neste, gjøre godt, gi dem etter alt det de var oss skyldige, ja gjøre dem godt av det Herren har betrodd oss, gi dem i det legemlige om de var våre verste fiender.

Men især lære dem det Herren hadde lært oss, gå i rette med vår Herre, som Han sier i Es. 1, 18, å bekjenne syndene, be Han om nåde så vår syndegjeld kunne avskrives og ettergis. Dette ville være en kløktig eller god gjerning gjort av oss, så vi med vår Herres gaver siden kunne bli tro, kjærlige, flittige og påpasselige, da ville Gud og Hans barn motta oss, når vi gjorde godt mens vi lever i denne kostbare tid.

Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, for at, når I farer herfra, de skal ta imot eder i de evige boliger. Akk! At disse siste Jesu ord i vårt Evangelium måtte gjennomtrenge hver sjel til å haste med sitt urettferdige gods, og søke å gjøre seg venner ved det, ja venner i Gud, så at når de mangler allting i verden, at den ikke kunne trøste dem, de da måtte høste med oss det evige livs rettferdighets frukter, som var sådd i fred på grunn av troen på Jesus Kristus, at vi ved Hans kjærlighet var renset fra all urettferdighets rot og var blitt Hans kjærlige brud, til å mottas i de evige boliger. Amen.

Bønn.

Å! Herre, du som ser enhver av oss husholdere om vi øder ditt gods. Kall du oss til rette med deg så at vi ikke skulle svike så lenge, at når vi til slutt manglet, da ble forskutt fra deg. Nei, å Herre! Lær oss i tide å tenke etter våre urettferdige handlinger, så vi i tide kunne komme til å tenke oss om med vår ødsling av ditt gods, og så gjøre oss venner ved dette så vi bruker det du hadde betrodd oss flittig i din kjærlighet etter dine Bud og befalinger, og samler oss venner som med deg kunne bli forent til å mottas i det evige liv. Lær og led oss, gi oss lyst og kraft til å arbeide på dette, det ber vi deg om, o Fader! Og at du ville sende oss Den Hellige Ånd på grunn av din Sønn Jesus Kristus vår Herre. Amen.