Femte
sendebrev Av Johan Arndt. Utdrag av en svarskrivelse av 28. jan. 1621. Til Den høybårne Fyrste og Herre August den yngre, Hertug av Brunsvig og Lüneburg. Høybårne osv. Dr.
Kramers Bibel og hvilke tanker han kan ha om Johannes Åpenbaring, er ikke
kommet meg for øyne. Hans betenkning over mine bøker tar jeg godt opp, men
han tar feil i det at han mener, at den sanne kunnskap om Kristus er jo
likesom en gave eller et tre, men etterfølgelsen er fruktene av det. På denne
måte skulle man ha gått frem, og der vil en gang komme en tid, da man vil
klage over høyskolene i Tyskland, at de har lært om denne høye og
saliggjørende gave, uten i tillegg å lære nødvendigheten av dens fremtredelse
i gjerning. For den sanne kristendom består jo av to deler: 1) ren lære, 2)
hellig levnet. Begge deler har Kristus lært, begge deler har apostlene
forplantet. For så snart apostelen Paulus har lagt troens grunn, har han i
alle sine brev straks gått over til gudfryktighetens øvelse. Den første del
har våre lærere ved høyskolene inntil nå rikelig drevet på, men jeg og andre
har, med deres tillatelse å si, fremstilt og avhandlet den andre del, som
frukten. For mine bøker lærer ikke noe annet enn hva Kristus sier, Mat. 5, 3
flg.: Salige er de fattige i ånden; for himmerikes rike er deres. – Salige
er de saktmodige; for de skal arve jorden. – Salige er de rene av hjerte osv.
Men hva er dette annet enn Kristi levnet, som Han liksom med et lys har gått
foran oss? Dernest
er det en stor villfarelse når man antar at de kristne kan bære denne frukt
uten foregående saliggjørende tro. Likevel vil jeg ikke si noe videre før enn
jeg får lest gjennom hele
avhandlingen, dette skal skje om få dager, deretter skal jeg sende den
tilbake til liks med de øvrige saker til Deres høyhet med underdanig
takksigelse. |