|
Et brev til noen venner i Stockholm Av August Hermann Francke. Halle 29. januar 1722.
Nåde, velsignelse og fred av Gud! Det er meg fortalt to ganger av en sikker hånd fra Stockholm, at noen kristelige venner der ønsket en gang å motta en oppmuntringsskrivelse fra meg. Det er meg meget maktpåliggende å oppfylle dette så kristelige forlangende, derfor oversender jeg nå dette brev, selv om jeg for øyeblikket finner meg så overlesset med arbeid, at jeg ikke kan annet enn fatte meg så kort som mulig. Mine vel etter ansiktet ubekjente, men dog elskelige og dyrebare venner i Kristus! Dere vet, at vi lever i en slik tid, da Guds strenge dommer på grunn av menneskenes overdrevne synder, i særdeleshet er utbredt over Europa og den kristenheten som befinner seg der. Men den nådige og barmhjertige Gud har ikke villet la sin Ånds kraftige nådevirkninger være uten vitnesbyrd. For det er unektelig, at Han i denne tid ved sitt hellige Ord har vakt opp mange tusen av den kjødelige sikkerhets søvn, og brakt dem til en levende erkjennelse i Jesus Kristus. Er dere nå også av disse, som Gud i denne tid har bevist så stor en nåde, som jeg slutter meg til av deres ønske etter en formaningsskrivelse, så formaner jeg eder i vår Herres Jesu Kristi navn: at dere fremfor alle ting lover og takker Gud for den skjenkede nåde. Imidlertid la det ikke bli ved det, men av skyldig takknemlighet må dere hengi hele deres hjerter og sinn til Ham. Fremdeles ikke søke annet enn at deres hele liv og alle deres ord og gjerninger må sikte til Hans hellige navns ære, og til sann nytte og oppbyggelse for deres neste. Det er i særdeleshet svært maktpåliggende, at en slik gjennomtrengende oppvekkelse, ikke bare i begynnelsen av omvendelsen finnes i sjelen, men at den stadig vedlikeholdes og blir omhyggelig bevart i den ved bruken av de midler som Gud har anordnet til det. For likesom en ild slukkes ut når den ikke blir vedlikeholdt, varmt vann blir kaldt når en ikke lar det bli stående ved ilden, et ur stanser når man ikke trekker det opp, slik må vårt sinn, selv om det en gang er nokså kraftig oppvarmet, antent og brakt i den rette gang av Gud, allikevel stadig og daglig på nytt veiledes, ved Evangeliet i Hans kjærlighet varmes opp, og ved Hans Ånds veiledning under hjertelig bønn og sukke og ved stadig iakttakelse av oss selv bli holdt i varig gang, når vi ikke igjen skulle falle tilbake og komme i en større fordervelse enn vi før har vært i. Dette har Kristus og Hans apostler flittig minnet oss om, i det de trofast og ved enhver anledning anbefalte oss til uten opphør å be, alltid å være våkne og la Guds Ord bo rikelig iblant oss. Ja, til og med selv stadig å formane hverandre innbyrdes, så lenge det heter i dag, så at vi ikke skulle bli forherdet ved syndens bedrag. Da jeg ikke tviler på, elskede venner! At slikt et vitnesbyrd allerede før er tilstrekkelig blitt kjent for dere, så tror jeg det ikke er nødvendig å legge slike frem for dere. Men jeg minner dere om det samme, fordi vi likevel alle er svært fordervet av naturen, og synden kleber ved oss selv etter den mottatte nåde, så vi aldri nok, langt fra for mye minner oss om det samme eller andre om det. Heretter formaner jeg dere ikke mindre til all kristelig visdom, for også denne vil, etter den nåværende tids tilstand, i særdeleshet kreves av oss. For om også noen har rettskaffent omvendt seg til Gud, og om straks hele hans hjerte, så å si, stod i fyr og flamme av Kristi kjærlighet, så må han derfor ikke tro annet, enn at han i høyeste grad trenger til visdom i hele sin vandel. Enda mer må enhver som i sannhet vil glede og trøste seg i Guds nåde, hjertelig be Gud om den sanne visdom, så vil den bli gitt ham, fordi Gud gir dem som ber Ham om det, etter Jak. 1. Visdom er det, at man ikke lar seg lede av fra den eneste troens grunn, nemlig Den Hellige Skrift. Visdom er det, at en holder seg til den eneste Frelser, som hele Den Hellige Skrift viser oss til, nemlig til Kristus, som ifølge 1 Kor. 1, 30 er gitt oss av Gud til visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning – så at vi ved Ham, som veien, sannheten og livet, Joh. 14, 6, må komme til Faderen. Visdom er det, at man bevarer den høyst dyrebare artikkel om rettferdiggjørelsen ren og uforfalsket. Det skjer bare av Guds nåde ved troen på Jesus Kristus, som et dyrebart bilag til den evangeliske kirke, da det fra den strømmer til oss all sann glede i Gud, og all kristendommens kraft. Visdom er det, at man vokter seg for all falsk frihet i sin kristendom, og vandrer frem i Jesu Kristi fotspor. Visdom er det, at en med flid vokter seg for all avvikende i alle slags menneskelige meninger og fra atskillige bøker, som ikke er skrevet etter den apostoliske læres lutrende grunnsetninger. Da mange ved det, som ikke har villet la seg advare, selv har kommet i forvirring og derved forvirret andre. Visdom er det, at en blir ved den kristelige enfoldighet, ikke i uvitenhet og blindhet, men slik som Kristus og Hans apostler lærer om det. Mat. 10, 16; 2 Kor. 2, 2 – 3; 1 Kor. 14, 20. For mange farer vill i dette, så de mener at kraften består i stor skarpsindighet. Men den består derimot mye mer i den like, simple og enfoldige vei som Jesus Kristus og Hans apostler har lært oss på det enfoldigste og ikke med kloke ord, for at ikke Kristi kors skulle tape sin kraft. 1 Kor. 1, 17. Visdom er det, at en ikke bare omhyggelig skyr den falske høyhet, men også ved all oppnålige nåde, kraft og visdom med Paulus å holde seg for den aller minste og ringeste blant alle. Ef. 3, 8; 1 Kor. 15, 9 – 10; 1 Tim. 1, 15. Visdom er det, at man ikke bare alvorlig skyr alt ondt, men også alt skinn av det så at det på ingen måte skal være en hindring for det godes fremgang. Til alt hva den helliggjørende Kristi lære bringer med seg, formaner jeg dere med all glede i Herrens navn, og vedlegger følgende små trykte skrifter, nemlig: 1) Kristus for oss. 2) Kristus med oss. 3) Hellig og sikker vei til troen. 4) Guds barns kristelige enfoldighet. 5) Det geistlige liv som en såtid. 6) Skriftsmessige fordeler, som en kan betjene seg av i utøvelsen av den sanne virksomme kristendom. 7) Nåde og sannhet. Prøv dere dette etter Den Hellige Skrift, etter den rettesnor som det er nedskrevet av meg. Når dere etter den samme erkjenner det for riktig og tjenlig til deres oppbyggelse, så strev fremdeles med meg etter det, så likesom dere har mottatt den Herre Jesus Kristus, også bestandig å vandre i Ham, bygge og rotfestes i Ham. Bli faste i troen på Ham, så at vi fra nå av må vokse med hverandre, og ved mange, ja utallige frukter av det, prise Gud og engang ustraffelig og med glede bli fremstilt for Jesus Kristi ansikt, hvis nåde og kjærlighet jeg også ønsker dere ved dette og med all hengivenhet forblir Hjerteelskende venner, Deres alles tro forbeder August Hermann Francke |