Om den underfulle hemmelighet,

at Guds Sønn er blitt menneske

Fra J. Arndts Den Sanne Kristendom 5. bok 3.part 2kp.

Del 1.

1. Den himmelske Fader hadde fra evighet av bestemt sin Sønn til en Frelser og Saliggjører for menneskeslektens beste. Han knyttet ikke da løftet om denne salighet bare til sin Sønns guddom, men også til kvinnens sæd, som skulle knuse slangens hode, 1 Mos. 3, 15, og til Abrahams sæd, der alle folkeslag skulle bli velsignet. Kap. 12, 3. Derfor har og de gamle fedre, som levde under Det Gamle Testamente, i troen grepet Guds Sønn, som i den tilkommende tid skulle bli menneske, og de har i Hans død søkt fyllestgjørelse for synden og forløsning fra den evige død og er derved blitt frelste. For troen gjør Guds tilkommende løfter nærværende på grunn av forvissningen om dem og nyter det forgjettede gode, som om det var nærværende. Slik så Abraham Herrens dag og gledet seg, Joh. 8, 56, det vil si: han nøt fruktene og den nærværende glede av Guds Sønns tilkommende manndoms mottagelse, hvilket og englene mange hundre år senere forkynte. Derfor var det den himmelske Faders råd, at Hans Sønn, som var født av evighet, på den bestemte tid skulle bli menneske. Denne Person, som både er sann Gud og fullkomment menneske, har Gud, den evige Fader, skikket til menneskeslektens Frelser og Saliggjører. Derfor skal et gudfryktig hjerte vel tenke over og betrakte dette Faderens aller viseste og hemmeligste råd.

2. 1) At Gud Fader har sendt oss denne Person til vår Frelser og Saliggjører, ikke bare Hans guddommelige natur og ikke bare Hans menneskelige natur, men Hans guddommelige natur, som er blitt forent med vårt kjød, så at Han kunne bringe oss legedom ved sitt kjød og inngyte trøst i våre sjeler ved sin sjel. Vår Saliggjører er Gud, derfor kan du være frimodig, Han er et menneske; derfor behøver du ikke å frykte.

3. 2) Denne Person har Gud Fader sendt til en Midler mellom Gud og menneskene, derfor måtte Han ha begge naturer. Derfor måtte Gud fødes av et menneske, så at den samme som er Gud, også skulle være et sant menneske og i sannhet menneskenes Sønn, og for at den samme, som er menneske, også skulle være en sann Gud og i sannhet Guds Sønn, for at I skal tro at Jesus er Kristus, den Guds Sønn, og for at I som tror, skal ha liv i hans navn.

4. Derfor mottar vi denne Person med en sann tro og atskiller ikke det guddommelige fra det menneskelige. For Gud er blitt menneske. Beskuer Guds Sønns kjøds herlighet, som vi i Personens enighet påkaller! For vi tror på den Person, som er Gud og menneske. For det hellige, som skal fødes av deg, kalles Guds Sønn. Luk. 1, 35. Vi atskiller ikke heller det menneskelige fra det guddommelige, for dette Mennesket, som i personens enighet har lidd for oss og er korsfestet, død og begravet, er Gud. Derfor skal et kristelig hjerte overveie, hvor dyrebart og kostelig, hvor kraftig og saliggjørende denne lidelse og død er, som ikke er et slett og rett menneskes lidelse og død, men en slik Person, som er Gud og menneske i tillegg, så at den kunne være en fullkommen og tilstrekkelig løsepenge for den hele verden synder. Derfor har ikke Gud spart sin egen Sønn, men gitt Han i døden for oss alle. Er ikke dette en forunderlig hemmelighet, at slik en Person har lidd spott, kors, død og forbannelse, - at Gud har lidd i kjødet og med sitt eget blod forløst sin kirke eller menighet, - at Herlighetens Herre er korsfestet? Er det ikke en uutsigelig hemmelighet, at denne forening selv ikke midt i den bitre død, har kunnet oppløses? For apostelen sier: Det var umulig, at Kristus kunne holdes av døden, Ap. Gj. 2, 24.