Evangeliet
på 2. søndag etter hellige tre konger Joh. 2, 1
– 11. Fra Hans Nielsen Hauges Postille Og på den tredje dag ble det holdt et bryllup i Kana
i Galilea, og Jesu mor var der. Men også Jesus og hans disipler var budne til
bryllupet. Og da de manglet vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. Jesus
sa til henne: Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Min time er ennå ikke
kommet. Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier eder, det skal I gjøre. Men
der var seks vannkar av sten, satt (frem) etter
jødenes renselsesskikk, hvert holdt to eller tre anker. Jesus sa til dem:
Fyll vannkarene med vann! Og de fylte dem inntil øverste (kant). Og han sa
til dem: Øs nå og bær til kjøkemesteren! Og de bar frem. Men da kjøkemesteren
smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor det kom fra; - men
tjenerne som hadde øst vannet, de visste det, - kalte kjøkemesteren på
brudgommen og sa til ham: Hvert menneske setter først den gode vin frem, og
når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt
den gode vin inntil nå. Denne begynnelse på (sine) tegn gjorde Jesus i Kana i
Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham. Ingen som
drikker av den gamle vin sier: han vil straks ha den nye! Nei, han sier: den
gamle er bedre. Luk. 5, 39. Disse ord sier Jesus, når Han i det forrige vers
har talt om at ingen lagrer ny vin i gamle lærflasker, ellers vil den nye vin
sprenge lærflaskene så vinen spilles og derved blir ødelagt, men man lagrer
ny vin i nye lærflasker, så blir de begge bevart. Denne lignelse setter Jesus
frem om det nye og det gamle mennesket. For den gamle flaske er det gamle
onde menneskets sinn, lyst og vilje i synden, og den nye flaske er det nye
menneskets vilje, sinn, lyst og alle krefter, å elske og
fornøye seg i det gode. Den
gamle vin er kjærlighet til verden og kjødelig behag. Dette blir snart
gammelt, for et menneske finner ikke lenger smak i en synd og lyst som han
har bedrevet, men vil straks på ny igjen fullende mer eller bedrive en annen,
ja hva han kan komme på av kjødelig lyst, av djevelens innskytelse, så vil
det snart bli gammelt, derimot Guds kjærlighet, som er den nye vin innøst i
en åndelig hellig flaske eller hjertet, som er utrenset fra de gamle urene
lyster, som blir fryd og glede i Guds gjerninger. Han er fornøyd med det
minste gode han nyter av Herren og har fred og ro. Å!
Hvor dårlig er da den som drikker av den gamle vin og fyller sitt sinn med
kjødets lyster i det jordiske, kjødelige hjerte, som drikker synden likesom
jorden drikker vann og i tillegg bærer torn og tistel, er nær ved
forbannelsen. Heb. 6, 8. De vil ikke straks ha den
nye, for så lenge den gamle smaker dem så elsker de den. Akk! At de måtte få
se dens fordervelse hvor besk den blir til sist, at de måtte avstå fra det og
ikke lenger gjøre det onde. Da ville de kunne komme til å tørste etter den
gode vin, som den himmelske Brudgom vil skjenke dem i evighet. For Jesus
sier: Kan I få bryllupsfolket til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
Luk. 5, 34. Vi ser at dette også skjedde i vårt dags Evangelium. Selv om de
hadde brudgommen, så manglet de likevel vin, men denne brudgom var kjødelig,
og om han hadde noe på lager så tok det likevel ende, og den som drakk av
denne vin tørstet mer. Derimot den som Jesus skjenker, han skal ikke tørste
igjen, Joh. 4, 14, for Han ledsager dem til de levende vannkilder, og selv om
Han ikke har det på lager, så kan Han ved sin guddommelige kraft virke vin,
så mye og så hurtig som det trengs. I
vårt Evangelium leser vi at Jesus var i et bryllup, som var jordisk eller
legemlig, og Han besøkte det for å overbevise og lære dem om det himmelske
bryllup. Hans mor sa til Ham, at de manglet vin, Jesus svarte henne: Kvinne,
hva har jeg med deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet. Det vil si:
hva har jeg med å sørge for det jordiske bryllup? Her er brudgom, som må
sørge for gjestene: når min time og tid kommer, at jeg skal sørge for gjestene,
så skal det ikke mangle noe. Hans
mor sier til tjenerne: Hva han sier eder, det skal I gjøre. Her var en
særskilt tro i Jesu mor som hun hadde til sin Sønn, den var imot all fornuft
til det synlige, for i det visste hun at Han ikke hadde noe. I tillegg trodde
hun imot ordet og svaret hun fikk. Dette var det største kjennetegn at hun
elsket og forlot seg på Ham; for den man elsker og venter noe godt fra, den
tror mann om han ikke svarer så vel. Ved troen fikk hun og hjelp, for hun
trodde Gud og ble ikke gjort til skamme. Rom. 10,
11. Jesus
befaler å fylle vannkarene med vann, og de fylte dem helt opp til kanten, og
Han sa: Øs nå og bær til kjøkemesteren! Han smakte vannet som var blitt
til vin, og ikke visste hvor det kom fra; - men tjenerne som hadde øst vannet
visste det. Slik går det de store herrer og mestrer i verden som har mye
på lager, de sørger og gruer allikevel for de ikke skal få for lite, for de
ser ikke Guds forsyn, men de ringe tjenere som arbeider, og de fattige som
har lite og derfor kaster sin omsorg på Herren: de vet å prise Guds
velsignelse. Der er vel mange som spotter med det og sier: Gud kommer ikke
ned til dem med noe, Han gjør ikke noen mirakler nå som før, men de ser ikke
Hans gjerninger. Å friste Ham med mirakler var formastelig, for det behøves
ikke, men når vi ser til Hans velsignelse, gjør Han vann til vin. For er det
ikke for kjødet, så likevel for ånden med et fornøyd sinn, som Daniel: han
valgte heller å få vann enn vin, 1 kp. og slik forstår de ringe tjenere på
Guds velsignelse i det naturlige, så og i det åndelige. Når Jesus gir Ordet
kraft og liv i de ringe som begjærer og vil motta det, men de mektige akter
og skjønner det ikke, fordi de ikke tror Gud. Kjøkemesteren
kalte på brudgommen og sa til ham: Hvert menneske setter først den gode
vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere.
Av dette vil de mennesker som er senket ned i synden, ta seg trøst til å
synde og drikke seg drukne, da de sier: at Jesus var også i bryllup, gav dem
vin og de drakk seg drukken. Siden drukkenskap er en last som hele Skriften
avstraffer, som en gjørlig og fordømmende synd, når de ikke omvender seg i
tide, så er det heller ikke noen trøst å få i den. Vi leser ikke at de var
drukne, men det pleide å skje at menneskene gjorde slik. De setter først frem
den gode vin og når de er blitt drukne, da den ringere.
Slik ondskap både har skjedd og skjer altfor mye. Men dette var ikke Jesu
velsignelsesgjerning til, at de skulle bruke det til overdådighet og synd,
nei, tvert imot edruelighet og hellige øvelser, å love Gud derved som Han
selv gjorde, Han søkte heller ikke noe ugudelig selskap, uten for å kalle dem
til omvendelse. Vårt
dags Evangelium slutter med at: Denne begynnelse på (sine) tegn gjorde
Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på
ham. Så var dette begynnelsen på Hans kjærlighets godhet, at Han gjorde
vann til vin. Dette var en god Herre å be til bryllup. Der kunne ikke være
noen mangel hvor Han var med, og jeg tror alle ville ha Ham hos seg når de fikk
hva de ønsket etter sitt kjøds behag. Men da Han vel er en mektig Herre, som
kan gi og gir timelige velsignelse så mye Han ser det er nyttig, så kunne de
derved fatte tro og kjærlighet til Ham. Men som Hans største og kjærligste
velgjerninger er usynlige, så vil Han gyte sin Ånds vin i våre hjerter, og
etter dette var det fremfor alt nødvendig å være begjærlig etter, som
apostelen sier: Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er
ryggesløshet, men bli fylt av Ånden! Ef. 5, 18.
Med rettferdighet og fredsommelige frukter, så Han må styre deres hjerter til
det gode. Akk! At enhver tørstet etter dette og hørte Jesu røst: Om noen
tørster, han komme til meg og drikke! Joh. 7, 37. Ja, akk! At vi rett
måtte tørste etter rettferdighet, så vi kunne gi akt på Hans Ord, høre Ham
nøye. Da skulle vi få vin og melk uten betaling og forlyste oss over Herrens
gode i de levendes land. Amen.
Bønn. Å
Jesus! Du som har all velsignelse, både timelig og evig, du som kan forandre
vann til vin, lær du oss din nåde, kraft og godhet å kjenne, så vi og rett
kunne tro og forlate oss på deg, ja gi du oss hva som er nyttig i tiden, til
å berede oss for evigheten, utrydd du fra oss alt det som hindrer din Ånds
vilje i oss, inngyt din kjærlighets kraft i våre hjerter, så vi kunne bli
inderlig barmhjertig, brennende og flittige til å oppvekke, oppmuntre og
styrke hverandre, til å avstå fra alt ugudelig vesen, som vil regjere vårt
kjød. Utrydd du fra oss all hastig vrede, hovmodighet, vellyst og gjerrighet.
Plant du i oss ved din gode Ånd ditt billede med saktmodighet,
mildhet, sedelighet, ydmykhet og gavmildhet mot vår neste, så at vi kunne
tro, elske og tjene deg i hellighet alle våre livs dager, det ber vi deg om,
hør og bønnhør oss for din kjærlighets skyld. Amen. |