Om den
underfulle hemmelighet, at Guds
Sønn er blitt menneske Fra J. Arndts Den Sanne
Kristendom 5. bok 3.part 2kp. Del 3. § 14. Det bevises ved Hans fornedrelses- eller
ydmykhetsstand som apostelen beskriver, Fil. 2, 7 – 8. For hva har Han
frasagt seg? Bruken av de uendelige gaver, som Kristi manndom ved den
personlige forening har mottatt. For siden Kristi kjød er blitt personlig
forent med Hans Guddom og er blitt en person med Guddommen, hva skulle det da
være for gaver som de ikke hadde mottatt? Hvorfor skulle det ikke ha
uendelige, umåtelige og for alle skapninger uutsigelige gaver i denne og hin
verden, som apostelen vitner? Hvilken umulighet eller vanmakt skulle det være
underkastet? Hvilken herlighet skulle det kjød ikke være delaktig i, som ved
foreningen er delaktig i den uuendelige Guddom? Fra denne personlige
forenings grunnvoll slutter apostelen Paulus slik og sier: han som, da han
var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et rov å være Gud lik, men han
forringet seg selv. Derfor er det nødvendig at vi overveier denne
fornedrelsens gaver og forskjelligheter. 1) Han påtok seg en tjeners skikkelse mens Han var
Ærens Herre. Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for å
tjene oss, Mat. 20, 28. 2) Tjenere og treller må arbeide, den Herre Kristus
har med sin sjel og sitt legeme utstått det tyngste arbeide. 3)
En tjener er underlagt
armod, den Herre Kristus hadde ikke noe som Han kunne helle sitt hode til,
Mat. 8, 20. En tjener må tåle slag og sår, den uskyldige Herre Kristus er
blitt slått og såret for andres synders skyld. 4) Den Herre Kristus er blitt hesligere enn andre
mennesker, Han er blitt den aller foraktligste og uverdigst, Es. 53, 3, selv
om Han var det aller helligste og aller skjønneste menneske. 5) Den Herre Kristus er blitt menneskenes spott,
Sal. 22, 7, selv om Han er Faderens visdom. 6) Den Herre Kristus er blitt bakvasket, selv om Han
er den uskyldigste og rettferdigste. 7) Den Herre Kristus er blitt en orm på korset, selv
om Han er kronet med ære og heder, Sal. 22, 7; 8, 6. 8) Da den Herre Kristus hang på korset, ble Han en
forbannelse Gal. 3, 13, av denne allikevel alle folk så velsignet. 9) Den Herre Kristus er blitt forlatt trøstesløs,
selv om Han er salvet med gledens olje, Sal. 45, 8. 10) Den Herre Kristus døde i den ytterste
forsmedelse og spott, selv om Han er Faderens herlighets avglans, livets
kilde og skaper, livet selv og menneskenes Lys, Heb.
1, 3; Joh. 1, 4. Disse den dype fornedrelses grader og forskjelligheter kan
ikke noe menneskes forstand fatte, og de herliggjør i høy grad Forløsningens
gjerning. § 15. Men vi må hos Ham i samme ærefrykt for Gud
betrakte den Herre Kristi opphøyelse etter kjødet. 1) Den personlige forenings ære og herlighet er så
stor, at ikke noe menneskes tanker kan utgrunne den. Han er den aller
ypperste person, i hvem all Guddommens fylde bor legemlig. Kol. 2, 9. 2) Hvilken stor hemmelighet er det ikke, at den
menneskelige natur er en person med Gud og den annen person i den hellige
Treenighet! 3) Hvilken uutsigelig makt og velde er det ikke, at
den Herre Kristus, etter å ha overvunnet døden, med ubegripelig majestet har
faret ned til helvete, forstyrret det og sønderrevet helvetes porter! |