Om den underfulle hemmelighet,

at Guds Sønn er blitt menneske

Fra J. Arndts Den Sanne Kristendom 5. bok 3.part 2kp.

Del 3.

 

§ 14. Det bevises ved Hans fornedrelses- eller ydmykhetsstand som apostelen beskriver, Fil. 2, 7 – 8. For hva har Han frasagt seg? Bruken av de uendelige gaver, som Kristi manndom ved den personlige forening har mottatt. For siden Kristi kjød er blitt personlig forent med Hans Guddom og er blitt en person med Guddommen, hva skulle det da være for gaver som de ikke hadde mottatt? Hvorfor skulle det ikke ha uendelige, umåtelige og for alle skapninger uutsigelige gaver i denne og hin verden, som apostelen vitner? Hvilken umulighet eller vanmakt skulle det være underkastet? Hvilken herlighet skulle det kjød ikke være delaktig i, som ved foreningen er delaktig i den uuendelige Guddom? Fra denne personlige forenings grunnvoll slutter apostelen Paulus slik og sier: han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et rov å være Gud lik, men han forringet seg selv. Derfor er det nødvendig at vi overveier denne fornedrelsens gaver og forskjelligheter.

1) Han påtok seg en tjeners skikkelse mens Han var Ærens Herre. Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for å tjene oss, Mat. 20, 28.

2) Tjenere og treller må arbeide, den Herre Kristus har med sin sjel og sitt legeme utstått det tyngste arbeide.

3)  En tjener er underlagt armod, den Herre Kristus hadde ikke noe som Han kunne helle sitt hode til, Mat. 8, 20. En tjener må tåle slag og sår, den uskyldige Herre Kristus er blitt slått og såret for andres synders skyld.

4) Den Herre Kristus er blitt hesligere enn andre mennesker, Han er blitt den aller foraktligste og uverdigst, Es. 53, 3, selv om Han var det aller helligste og aller skjønneste menneske.

5) Den Herre Kristus er blitt menneskenes spott, Sal. 22, 7, selv om Han er Faderens visdom.

6) Den Herre Kristus er blitt bakvasket, selv om Han er den uskyldigste og rettferdigste.

7) Den Herre Kristus er blitt en orm på korset, selv om Han er kronet med ære og heder, Sal. 22, 7; 8, 6.

8) Da den Herre Kristus hang på korset, ble Han en forbannelse Gal. 3, 13, av denne allikevel  alle folk så velsignet.

9) Den Herre Kristus er blitt forlatt trøstesløs, selv om Han er salvet med gledens olje, Sal. 45, 8.

10) Den Herre Kristus døde i den ytterste forsmedelse og spott, selv om Han er Faderens herlighets avglans, livets kilde og skaper, livet selv og menneskenes Lys, Heb. 1, 3; Joh. 1, 4. Disse den dype fornedrelses grader og forskjelligheter kan ikke noe menneskes forstand fatte, og de herliggjør i høy grad Forløsningens gjerning.

§ 15. Men vi må hos Ham i samme ærefrykt for Gud betrakte den Herre Kristi opphøyelse etter kjødet.

1) Den personlige forenings ære og herlighet er så stor, at ikke noe menneskes tanker kan utgrunne den. Han er den aller ypperste person, i hvem all Guddommens fylde bor legemlig. Kol. 2, 9.

2) Hvilken stor hemmelighet er det ikke, at den menneskelige natur er en person med Gud og den annen person i den hellige Treenighet!

3) Hvilken uutsigelig makt og velde er det ikke, at den Herre Kristus, etter å ha overvunnet døden, med ubegripelig majestet har faret ned til helvete, forstyrret det og sønderrevet helvetes porter!