Barmhjertighet

4. Søndag etter Trefoldighet.

Luk. 6, 36 – 42.

 

            Derfor, vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig, og døm ikke, så skal også I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates. Gi, så skal eder gis: et godt, stappet, rystet, overfylt mål skal de gi i eders fang; for med det mål I måler med, skal eder måles igjen. Men han sa også en lignelse til dem: Mon en blind kan vise en blind veien? Vil de ikke begge falle i grøften? En disippel er ikke over sin mester, men hver som er fullkommen, skal være som sin mester. Og hvorfor ser du splinten som er i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye akter du ikke på? Hvorledes kan du si til din bror: Kom, bror, jeg vil dra ut splinten som er i ditt øye, du som ikke selv ser bjelken i ditt øye? Du hykler, dra først bjelken ut av ditt øye, og da kan du se å dra ut splinten som er i din brors øye.

            Det første du og jeg må erkjenne overfor denne tekst, er: Vi er alle skyldige! For det står i Guds Ord: Alle har syndet og fattes Guds ære! Rom. 3, 23. Vi fór alle vill som får, og vendte oss hver til sin vei! Es. 53, 6. Så vår ros er utestengt! Rom. 3, 27. Vær da barmhjertig! Vær først og fremst barmhjertig mot deg selv, påfør deg ikke Guds dom ved ubarmhjertighet mot din neste. Mange er så ubarmhjertige mot seg selv at de unner ikke sin neste noe godt! Husk at den som gir, han skal gis, slik som vi leste i denne tekst. Mange er ubarmhjertig mot Guds Ord, de skyver det fra seg, gir ikke rom i hjertet for det, lar ikke Ordet få danne og skape noe nytt i hjertet. Denne ubarmhjertighet rammer også Frelseren som selv er Ordet!

            Vær barmhjertige som eders Himmelske Fader er barmhjertig, for Han lar sin nådesol gå opp over onde og gode. De onde til dom om de ikke omvender seg ved denne nåde, de gode til evig velsignelse! Vær derfor barmhjertig mot deg selv så du ikke styrter din dyrekjøpte sjel i fortapelse. La ikke noen synd få rom i hjerte! La ikke noen ond tanke få rom i hjertet! La ikke noe havesyke få rom i hjertet. La ikke noen horaktig lyst få rom i hjertet! La ikke hatet få rom i hjertet, hverken mot deg selv eller andre! Vi skal hate synden og all vranglære, all hån og forakt mot Gud og Hans Ord! Men hat ikke noen av misunnelse, hevngjerrighet, ond lyst eller annet som ikke Gud har befalt i sitt Ord.

            Det er godt at vi er hjelpsomme og vennlige mot vår neste, men når vi ber om å få ta splinten ut av hans øye og vi har selv en bjelke i vårt eget, da har vi gått for langt, da er vi under Guds dom og forbannelse. Nei, all vår gjerning må skje ved hjertets ransakelse og helliggjørelse. Forsøm ikke de daglige andakter der hjertet blir lagt i Jesu hender ved Den Hellige Ånds gave, denne Ånd som enda til ransaker dybdene i Gud, 1 Kor. 2, 10, skulle Han ikke da kunne ransake våre hjerter? Prøv deg ikke på noen som helst selvransakelse uten ved Den Hellige Ånd. Du vil bare føre din sjel inn i selvbedrag og egenrettferdighet! Nei det er Guds Ord som må ransake ditt og mitt hjerte og det må skje ved Den Hellige Ånd. Dette er en renselsesprosses som må skje uavlatelig, så ikke noen synd får rom i hjertet, slik at vår seierspris som ligger henlagt i Himmelen for alle dem som elsker Jesu Kristi åpenbarelse, går tapt! Går den tapt da er alt evig fortapt, da har den uopprettelige skade skjedd som ved den rike mann, som var så ubarmhjertig mot seg selv at han ikke unte Lasarus en brødskive og en dråpe vann, men fylte sitt hjerte med jordisk gods og sin buk med alt det som denne verden kunne gi. Men sin sjel unte han ikke noe godt, selv om han hver dag levde i herlighet og glede, så var det en jordisk herlighet og glede. Luk. 16, 19. Han ble selv ikke unt en dråpe vann i evigheters evighet i den største hete og pine, selvforskyldt!

            Vær derfor barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig! Han gav det kjæreste Han eide, sin egen Sønn til vår frelse og vår synds forsoning! Han sparte ikke noe for å gjøre oss salige. Når så Han har gjort så mye for oss, skulle da vi være så fordømmende og nedsettende om andre mennesker og si: Du simple menneske! Du er ikke verd denne gave for du er ikke rettferdig som jeg, for jeg er ikke en røver, urettferdig, horkar, eller en synder som deg! Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av alt det jeg eier! Luk. 18, 11 – 12.

Hva har du som du ikke har fått av Gud, kjære sjel! Hva har du å rose deg av? Vær ikke så ubarmhjertig mot deg selv, men legg bort alt dette og forlat deg ene og alen på Guds nåde og barmhjertighet. Da blir dine medtjener i dine øyne bedre enn deg og du trenger deres hjelp for å få bjelken bort og ikke omvendt!

Djevelens snarer er synden og verden med dens farer! Du vet ikke av det før du sitter fast i dem, så fly da fra disse og kjemp til det siste for ikke å miste kronen, men vær tro inntil døden så vil Han Kronen deg gi og det evige livet! Amen.

                                                                                          Trygve E. Gjerde.