Er der ennå spor etter Elling Eielsen i Amerika?

Min hustru og jeg fikk det privilegium å være i Amerika en måned, fra 7. april til 8. mai dette år. Amerika er et stort land med romslig frihet og stort ansvar for den enkelte person. Det som vi opplede der denne måned vil ha sine spor i vår sjel livet ut. Men fant vi spor etter Elling Eielsen? Ja, vi gjorde det! Det var på den siste del av turen i Minnesota at vi fant disse. Den første tiden var vi i California og der var vi vitne til mye kristen virksomhet.

Det som slo Ingrid og meg da vi kom til Amerika var, at det var en større respekt for det hellige. Alle de hjem vi var innom i dette land, og som var hjem av norskamerikanere, der var det helt vanlig at vi leste for maten. De oppfordret gjerne meg til å be bordbønnen på norsk og så ba de selv på engelsk. De ba helst frie bønner, selv om de alle steder hadde den norske bordbønnen i glass og ramme både på kjøkken og i stue så var de ikke sikker på uttalen av de norske ordene, derfor likte de at jeg ba den på norsk så de kunne lære den også på norsk. Søndagen gikk de til kirken, men adventistene holdt sabbat om lørdagen, så det var deres gudstjenestedag. Våre søskenbarn der borte er adventister og de har store menigheter i California.

I Savannah, Georgia, var vi til stede i en Luthersk kirke den 1. mai, det var nasjonal bønnedag den dagen. Da ba de spesielt for land og folk. De hadde et langt avsnitt om abortloven der de ba om at den måtte bli avskaffet. Vi lå alle på kne, så mange som var fysisk i stand til det. Presten ledet i bønn og menigheten deltok. Det var også mange personlige bønnebegjæringer. Det var ingen sang og musikk på den gudstjenesten, men den vare preget av stort alvor og inderlighet. Dette var kanskje den mest alvorlige gudstjeneste vi var med på.

Da vi kom til Minnesota var en venn av meg som holder Haugianeren, Alan Freeland, på St. Paul flyplassen og tok imot oss. Et par dager senere tok han oss med til de gamle kirkene ute på landsbygda. Navnskiltene utenfor kirkene vitnet om Norwegian Hauge Lutheren church. Den eldste steinkirken i området, som ennå var i bruk, var veldig fint muret og det var 4 eldre mennesker utenfor og arbeidet på kirkegården. Jeg spurte de eldste der om de kjente navnet Elling Eielsen, da strålte de opp og svarte yes, yes! Så var praten i gang. Jeg spurte dem også om de kjente til navnet Torbjørn Hansen (Gjerde), min fars onkel som også var prest i området. Jo de husket godt han, og han preket i denne gamle kirke og noen andre kirker.

En dame som hadde ansvaret for omvisning i denne og noen andre kirker ble da med og viste oss rundt i denne kirke og en annen kirke. Der kom også presten. Han spurte meg om vi hadde Pontoppidans Sannhet til Gudfryktighet, uforandret med de 759 spørsmål og svar og Kort begrep med 42 punkter? Ja, sa jeg, det har vi, vi har ikke forandret noe, bare litt nyere språkdrakt. Ja, det var det samme med dem, sa han. Han kunne også fortelle at han hadde liggende på prestekontoret et eksemplar av Elling Eielsen og den evangelisk Lutherske kirke i Amerika, på engelsk.

Men det var bare en korrektur, den var ikke trykket, og han visste ikke

hvorfor den ikke var blitt trykket. Alan Freeland ville gi ham en bok på norsk, av dem som jeg hadde med. Han forstod nemlig litt norsk og kunne lese norsk. Jeg formante ham til at han måtte få denne bok om Eielsen i trykken. Det vil kanskje skje?

Alan Freeland som bor i Northfield litt sør om Minneapolis gikk i en kirke i denne byen. Det var en moderne kirke med moderne preke og sangmoter! Han advarte meg mot at musikken var skrekkelig høy. Ja, den var grusom, så jeg gikk ut etter en tid, fikk ondt i hode av alt bråket. Så han hadde ganske rett, men jeg hadde ikke trodd at det var så ille.

I Northfield ligger en stor norsk høyskole St. Halvard College. Her går det mange nordmenn på skole og tar den grunnleggende teologiske utdannelse før de fortsetter på St. Poul University og fullfører utdannelsen. Begge disse steder var svære områder med mange elever og lærere.

Vi besøkte St. Paul den siste dag i Amerika og da var vi inne i den første norske kirke som ble bygget i USA, en gammel solid trekirke, som ble bygget i Muskego i 1843 og senere demontert og bygget opp inn på dette Universitetområde, to år etter at Eielsen var ordinert som den første norske prest i Amerika. Men hans navn var ikke å finne i kirken, heller ikke inne i Universitetet der alle de første prestene hadde fått sitt billede og livshistorie på veggen, som P. A. Rassmussen, Muus, Dietrichson og andre. Men Eielsen var så hatet av de falske hyrder, at han skulle ikke nevnes. De kunne vel ikke myrde ham på annen måte enn å tie ham i hjel!

Men de ”største” Guds vitner i Amerika så vi i California, reedwood trærene. Disse kjempene som kan bli opp til 12 meter i diameter, 150 m. høye og flere tusen år. Det eldste er 3200 år, altså fra omkring Israels utvandring fra Egypt! Disse trær har stått der i alle disse år under skiftende omstendigheter og vært tause vitner om Guds storhet og nåde. Som Elling Eielsen var en kjempe i Guds Rike, så er disse trær kjemper i Guds naturrike.

Ingrid og Trygve Einar Gjerde.