Saliggjørelsens
Horn 1. søndag etter jul. Luk. 1, 68 – 75. Lovet være Herren, Israels Gud, for
han har besøkt og forløst sitt folk! Og han har oppreist oss et
saliggjørelsens horn i Davids sin tjeners hus, slik som han talte ved sine hellige
profeters munn fra fordums tid: Frelse fra våre fiender og fra alle deres
hånd som hater oss, å gjøre barmhjertighet mot våre fedre og komme sin
hellige pakt i hu, etter den ed han svor vår far Abraham: Å gi oss – når vi
var forløst fra våre fienders hånd, - å tjene ham uten frykt, i hellighet og
rettferdighet for hans åsyn alle våre dager. Sakarias
sin lovsang er en velsignet tekst og du må gjerne lese de siste vers som
omhandler døperen Johannes sitt virke for Herren. Den
Herre Jesus, verdens frelser, blir her kalt Saliggjørelsens Horn og
det vitner om noe veldig stort som skulle skje. Vi kan lese om dette Horn i
Sal. 132, 17- 18: Der vil jeg la Davids
horn vokse opp, gjøre i stand en lampe for min salvede. Jeg vil kle hans
fiender med skam, men over ham skal hans krone blomstre. Og i 1 Sam. 2, 10 leser vi: Hver den som strider mot Herren, skal bli
forferdet, han lar det tordne i himmelen over ham. Herren dømmer jordens
ender. Han vil gi sin konge styrke og opphøye sin salvedes horn. Da
profeten Samuel salvet Saul og David til konger, så legger vi merke til noe
underlig, for det står: Og Samuel tok
en oljekrukke og helte den ut over
hodet hans (Saul). Han kysset ham og sa: Nå har Herren salvet deg til fyrste
over sin arv. 1 Sam. 10, 1, og videre kan vi lese om da David ble salvet
til konge: Da tok Samuel oljehornet og salvet ham (David) midt
iblant hans brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden. 1
Sam. 16, 13. Oljehornet
og oljen betegner Guds allmakt, kjærlighet og visdom. Den Herre Jesus som er
vårt Saliggjørelsens Horn har all makt i Himmel og på jord, Han er
kjærlighetens fylde og all visdoms gave. Ja, Han er blitt oss visdom fra Gud,
1 Kor. 1, 30; Kol. 2, 3; Luk. 2, 40 og 52. Vi
har del i Saliggjørelsens Horn i og med den levende tro og det står om jomfru
Maria da hun besøkte sin nære slektning Elisabeth: Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne
av Herren. Luk. 1, 45. Vi
kjenner alle saligprisningene som Jesus regner opp for sine barn i teksten
for Alle Helgens dag i Mat. 5, 1 – 12. Det store er at vi får del i denne
salighet og saliggjørelse allerede her på jorden, det er ikke bare i Himmelen
at denne salighet finnes, men vi har den i og med Den Hellige Ånds iboen i
hjertet. Vi er allerede salige her! Vi er salvet ved troen i våre hjerter til
konger og prester for vår Gud. 1 Pet. 2, 9; 2 Kor. 1, 21. Vi undres over så
store ting, kan det være slik? Ja, det er slik! Barnet i krybben er pantet på
vår arv. Han gjorde seg ringe for frelse å bringe til enhver som er fattig i
ånden, han er salig allerede her. Han brakte himmeriket til jorden da Han ble
født i en stall i Betlehem, vårt Saliggjørelses Horn. Han tømmer sin
salighets og saliggjørende olje over våre hoder og hjerter ved troen og i
gjenfødelsen og rettferdiggjørelsen. Det er en nådesalve og frydesalve. Mitt
beger flyter over sier David! Sal. 23, 5. Når
Gud gir oss alle sine gaver i og med sin enbårne Sønn Jesus Kristus, skulle
ikke vi da gi våre hjerter til Ham, elske Ham, ære Ham, love Ham og prise
Hans navn? Jo, sannelig! Det er det minste vi burde gjøre, men vi makter det
ikke i egen kraft, det må Guds nåde til. Vi må være villige til å motta den
himmelske Gave i våre hjerter, ellers ligger Han bare der på halm og strå og
er oss ikke til noe nytte. Han kommer så fattig og ringe for frelse å bringe
hver hungrig og tørstig sjel, som lengter etter Livets Vann. Lengselen kommer
av Guds Ånd og tørsten kommer av at denne verden er som en ørken mot Guds
rikes Oase og de herlige retter vi skuer der. Da tørster vi etter det
himmelske og evige i salighetens Himmel der saligheten er evig fullkommen!
Her får vi mange riper i ”lakken”, men i Himmelen kan ikke synd og sorg mere
blandes inn, slik som Thomas Kleppe synger, og der skal vår lovsang blandes med
de millioner som allerede synger Moses og Lammets sang for Guds Trone. Det
blir en mektig lovsangsbrus og salighet! Jesus
Kristus ble ikke værende i stallen og krybben i Betlehem, han måtte gå vider,
Han gikk mot Jerusalem, mot kors og grav, for din og min skyld, men Han
stanset ikke der, Han gikk til en oppstandelsesmorgen, en Påskedagsmorgen og
videre til en Himmelfart. Slik betegner Han også mitt og ditt liv her på
jord. Han var verdens Frelser, vi som er Hans barn og brødre ved troen er
Hans etterfølgere og må gå den samme vei. Men Han skal komme igjen og dømme
levende og døde. Er du og jeg rede til den Dom? Med
disse ord vil jeg ønske enhver av dere en velsignet Julehøytid i Jesu
velsignede og salige navn. Han er vårt Saliggjørelses Horn. Amen. Trygve Einar Gjerde.
|