Tilgivelsens makt

Epistelen på 5. s. e. Kristi åpenbaringsdag

Kol. 3, 12 – 17.

Så ifør eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og innbyrdes tilgir hverandre om noen har klagemål imot noen; likesom og Kristus tilga eder, således og I! Men over alt dette (ifør eder) kjærlighetens, som er fullkommenhetens bånd! Og Kristi fred herske i eders hjerter, den I og ble kalt til i ett legeme, og vær takknemlige! La Kristi ord bo rikelig innen i eder i all visdom, så I lærer og formaner hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i eders hjerter for Herren, og alt hva I gjør i ord eller gjerning, (gjør) det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud og Faderen ved ham!

Her taler Paulus til alle troende til alle tider om hvordan en troendes liv og gjerning skal være innfor Gud og andre mennesker. Vi ser her som så mange andre steder i Skriften at det er kjærligheten som skal binde det hele sammen, eller fullkommenhetens bånd som det står her i denne tekst. Det er bare den kjærligheten som er av Gud som kan gjøre dette bånd så sterkt og fullkomment at det holder i alle livets situasjoner.

Så ifør eder da, sier han. Her legger han et stort ansvar på mennesket. Den falske kristenhet benekter dette med å si: ”Eg skal inkje gjera”, eller: ”Just som jeg er”! Denne falske forståelse av Guds nådetilegnelse har vært til stor skade for den kristne kirke og det ligger mange åndelige vrak igjen på veien. Jesus sier: Strev alvorlig for å gå inn gjennom den trange port! Luk. 13, 24. Eller som Luther sa i den første av sine teser: Når den Herre Jesus Kristus sier: Gjør bot! Da vil Han at det hele liv skal være en uavlatelig bot. Nå må det samtidig sies at ingen mennesker kan iføre seg noe som de ikke har eller som er tilbudt dem. Derfor kalte de gamle kristne kirkefedre dette for den tilbudte nåde, eller den tilveiebrakte nåde. Når Gud står med nåden i sine armer og tilbyr den botferdige, angrende synder den, ja, da ville det vært en stor synd om han/hun ikke ville ta imot denne nåde, det enten han syntes å være for ussel og ringe til å ta imot, eller om nåden var for ham for høy og hellig til å ta imot.

Denne iførelse har med vår kristne rustning å gjøre som Paulus taler om i brevet til Efeserne kp. 6, 11 – 17. Vi må iføre oss disse åndelige våpen både for å kunne stride rett og forsvare oss rett. Det gjelder kunnskap, kampånd, visdom, kjærlighet, tålmodighet, langmodighet, utholdenhet, sindighet, trøstefullhet, barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tilgivelsens nåde både mot Gud, seg selv og nesten!

Som Guds utvalgte, sier apostelen her og stadfester dette at vi var utvalgt i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt, Ef. 1, 4. Jesus minner oss om dette at de troende er utvalgte: Mange er kalt, men få er utvalgt, sier Han hos Mat. 22, 14. Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Joh. 6, 70. I har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt eder! Joh. 15, 16. Og videre i v. 19: Jeg har utvalgt eder av verden. Denne utvelgelse er en ufattelig nåde fra den Herre Jesus og den Himmelske Fader ved den gode Hellig Ånd. Dette er også grunnlaget for all nåde, barmhjertighet, kjærlighet og tilgivelse fra Guds side at vi er utvalgt i Kristus, ja, utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt! Dette fundament ble grunnlagt og fullendt på Golgata kors, men det var allerede før verdens grunnvoll ble lagt. Hemmeligheten med dette, tror jeg, er at det i Himmelen ikke er tid. Alt er for Gud, som er allmektig og allvitende, i nåtid det er som det er skjedd. Vi kan ikke forstå dette, det er for høyt for oss. Gud taler om det fortapte som de allerede er fortapt og om de frelste som om de allerede er frelste enda dommen ikke har vært ennå, men for Gud er den allerede skjedd, men for oss skal den skje!

Hellig og elskede, sier apostelen her og regner så opp de dyrebare Guds gaver som enhver kristen skal iføre seg: Inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så i tåler hverandre og innbyrdes tilgir hverandre om noen har klagemål imot noen. Disse gaver kan vi få fordi vi er hellige og elskede, uten hellighet skal ingen se Herren står det i Heb. 12, 14. Det å vite seg elsket av Gud er noe ufattelig stort. Mens det å komme under Guds hat og vrede er en fryktelig dom. Vi må samtidig huske på at skal synden og det onde i oss bli virkelig kjent for oss, så må vi under dommen med synden. Da blir det som Paulus sier: Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. 1 Kor. 11, 31. Den egentlige dom for vår synd tok Jesus selv på Golgata kors, vi kunne ikke sone den selv, men vi må erkjenne den og erkjennelsens vei kan være lang og tung for oss. Vi lærer ikke den før vi har lært og erfart hva tilgivelse er. Når vi har lært dette, da er det å tilgi våre medmennesker ikke så vanskelig. Det blir slik for oss at om noen har skjelt oss ut elle løyet på oss, så synes vi inderlig synd på dem fordi de ikke har fått smake Guds godhet og nåde der Guds kjærlighet smelter bort all bitterhet og hat.

Tilgivelsen, den aller største makt, ble demonstrert for oss av Gud selv på Golgata kors. Da ble all verdens synd sonet. Og alle dem som tok imot Ham, dette dyrebare frelsesverk og forsoning, dem gav Han retten til å bli Guds barn, dem som tror på Hans hellige navn. Joh. 1, 12. Guds tilgivende nåde har frelst millioner av mennesker. Den store hvite skare som ingen kunne telle, som hadde toet sine kjortler i Lammets blod og gjort dem hvitere enn snø, Åp. 7, 9 – 14, de er alle kommet til ved denne tilgivelse. Er du og jeg der? Har vi det samme sinn som og var i Kristus? 1 Kor. 2, 16; Fil. 2, 5. Alle kriger og all ondskap kommer til ved det at en ikke kan tilgi. Hadde menneskene kunnet tilgi hverandre så hadde det vært idel fred og harmoni på jorden. Dette at en ikke kan tilgi er et sikkert tegn på arvesyndens onde rot i hjertet. Derfor er det så nødvendig som vår kjære Luther sier: Den gamle Adam må daglig dødes og druknes i sann anger og bot. Ja, kjære Himmelske Fader gi du oss alle nåde til det så vi kan leve i din tilgivelse med vår tilgivelse mellom hverandre. Amen.

Trygve E. Gjerde.

Paulus, han ba oss i hjertet å leke Glade for Herren med salmer og sang,

Som når det skjer av Guds kjærlighets hete, Ei lader tiden oss falle for lang,

Når vi Guds godhet av hin verdens krefter Kjenner hva Gud oss beredet har her;

Skulle vi ikke strebe deretter – Flittig arbeide den stund vi er her.

Nr. 529 i salmeboken. Hans Nielsen Hauge.