Forløperen

Evangeliet på St. Hans dag.

Luk. 1, 57 – 75

 

Men for Elisabet kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte en sønn, og da hennes naboer og slektninger fikk høre hvor stor barmhjertighet Herren hadde gjort mot henne, gledet de seg med henne. Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de kalte ham Sakarias etter hans far. Men hans mor tok til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes. Og de sa til henne: Det er jo ingen i din slekt som har dette navn. Men de gjorde tegn til hans far, hva han ville at han skulle kalles. Og han ba om en tavle, skrev og sa: Johannes er hans navn. Og de undret seg alle. Men straks ble hans munn opplatt og hans tunge (løst), og han talte og priste Gud. Og frykt kom over alle dem som bodde der omkring; og dette som var skjedd, ble fortalt alt sammen i alle Judeas fjellbygder. Og alle de som hørte det, la seg det på hjertet og sa: Hva skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham. Og hans far Sakarias ble fylt med den Hellig Ånd og talte profetiske ord og sa: Lovet være Herren, Israels Gud, for han har besøkt og forløst sitt folk! Og han har oppreist oss et saliggjørelsens horn i Davids sin tjeners hus, slik som han talte ved sine hellige profeters munn fra fordums tid: Frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, å gjøre barmhjertighet mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, etter den ed han svor vår far Abraham: Å gi oss – når vi var forløst fra våre fienders hånd, - å tjene ham uten frykt, i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager. Men også du, barn, skal kalles den Høyestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å berede hans veier, for å gi hans folk kunnskap om saliggjørelsen, ved deres synders forlatelse ved vår Guds hjertelige barmhjertighet, ved hvilken soloppgang fra det høye har besøkt oss for å skinne for dem som sitter i mørke og dødens skygge; for å lede våre føtter inn på fredens vei.

Jesus kalte døperen Johannes for den største profet, Mat. 11, 11. Dette gjorde Han av den grunn at Johannes var Hans forløper, han var den som skulle rydde vei for Ham, Frelseren! Ingen profet før Johannes hadde så kraftig forkynt omvendelsens vei til Jesus. Hans vitnesbyrd gikk dypt inn i jødenes hjerter, han vitnet ikke bare med sin munn men hele sitt liv. Dette behaget Frelseren vel, for Han sier: Hva var det I gikk ut i ørkenen for å se? Et rør som svaier hit og dit for vinden? Eller hva var det I gikk for å se? Et menneske iført bløte klær? Se, de som bærer bløte klær, er i kongens hus. Eller hva var det I gikk for å se? En profet? Ja, jeg sier eder: Han er langt mer enn en profet. For han er den som det er skrevet om: Se, jeg sender min engel for ditt åsyn; han skal berede din vei for deg. Mat. 11, 7 – 10.

Det er nok av dem som i dag går i bløte klær og sitter ved Kongens bord, er lønnet av Kongen, biskoper og professorer og andre som er den rake motsetning til Johannes. De stenger heller veien til Himmelen ved sin falske lære, mer enn å åpne den! Derfor hadde ikke Jesus behag i de fleste av dem, som vi kan lese i Mat. 23 og flere steder.

Mange forakter Johannes for hans enkle kledning og levesett, derfor anklager de ham også både for å være en tviler og for at han var i villrede om sitt embete. Dette er verdens vis. De anklager helst andre for det som fyller deres eget hjerte. Men Johannes hadde en fullkommen tro så langt det lar seg gjøre å ha det i dette liv. Han gikk villig i døden for sitt embete, for han hadde avlagt den gode bekjennelse ved å si: Ham bør å vokse, men meg å forringes, osv. Joh. 3, 27 – 36. En så redelig og trofast Herrens profet og predikant som døperen Johannes finnes ikke verken i vår tid eller i tiden forut for Jesu komme.

Nå sier Skriften at det skal også komme en forløper forut for Jesu annet og siste komme, Mal. 4, 5. For her er det snakk om Herrens dag, den store og forferdelige. Jesus sier selv i sin lignelse om de 10 jomfruer at det lød et anskrik midt på natten: Se, brudgommen kommer; gå ham i møte! Mat. 25, 6. Dette tyder på at det vil være en forløper som med sin kraftfulle forkynnelse vil vekke opp den sovende menighet! Bered din sjel, beskikk ditt hus, fyll olje på din hjertes lampe!

Nå hadde ikke Johannes kunnet gjøre noe som helst uten Den Hellige Ånds fylde og ledelse. Selv om Pinsedag var menighetens fødselsdag og Den Hellige Ånds utgytelsesdag, så var Den Hellige Ånd alt virksom forut for det, ja det står at Johannes var fylt av Den Hellige Ånd alt fra mors liv av, Luk. 1, 15, og han skulle være en Elias i ånd og kraft for det jødiske folk. Slik tror jeg det vil være også i den siste tid, da Jesus skal komme igjen til dom. Da vil Den Hellige Ånd virke kraftig gjennom en profet i Israel og budskapet vil i et nu bli spredt over hele verden, et veldig vekkerrop, og det vil komme i det tykkeste åndelige mørke som vi alt nå ser senker seg ned over verden. Kjære sjel! Våkner vi opp?

                                                                                         Trygve Einar Gjerde