Vandre varlig, ikke som uvise, men som vise!

Epistelen på 20. søndag etter Trefoldighet.

Ef. 5, 15 – 21.

Se derfor til hvordan I skal vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor, vær ikke uforstandige, men forstå hva Herrens vilje er! Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er ryggesløshet, men bli fylt av Ånden! Og tal til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og syng og lek for Herren i eders hjerter, og si alltid Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn, og underordne eder under hverandre i Guds frykt.

Se derfor til, sier apostelen her, det betyr i korthet at en kristen må se til hvor han går og hvordan han går. Begge deler hører med til en kristens vandring, derfor synger vi:

Gå varlig, min kristen, og akt på din gang, Den veien er smal og den porten er trang

Som fører til livet, og de er kun få Som kunne den finne og ville den gå.

(Olof Kolmodin)

Hva er det så du og jeg trenger for en varlig gange på vår kristne livsvei: Vi trenger det rette lys. Jesus sier: Jeg er verdens lys! Joh. 8, 12; 9, 5. Vi trenger opplatte øyner! Jesus sier: Bli seende! Vi trenger den rette opplysning og kunnskap om vår livsvei. Jesus er Ordet, Joh.1, 1. Det er bare dette Ord som kan gi deg og meg den rette opplysning og kunnskap om vår livsvei. Vi trenger visdom til å gå på den rette vei. Herren er den som gir visdom. Ord. 2, 6. Derfor sier Han: Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den vei du skal gå. Å, bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger.

Vi finner mange eksempler i Bibelen på at de ikke har fulgt denne formaning om å se til hvor de går, men også mange eksempler på at de har gjort det. Abel så til hvor han gikk og brakte Herren det rette offer som behaget Herren. Kain derimot gjorde ikke det. Gud advarte ham og sa: Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirret du ned for deg? 1 Mos 4, 6. Kain var opptatt av det jordiske både i sitt offer og sin gjerning, derfor stirret han ned for seg. Han løftet ikke sine øyne mot bergene, hvorfra hjelp kunne ha kommet til ham. Sal. 121,1. Vi må skue mot det himmelske berg, for å ha det rette perspektiv for vår livsvandring og se den rette kurs og lei. De som stirrer rett ned for seg, vil som oftest gå i ring om seg selv og sitt. Kains selvopptatthet førte ham inn i mord, ja sin egen bror, som han skulle ha elsket slo han i hjel! Kjære venn, elsker du din bror? Er din bror og søster kjær for deg som ditt eget liv? Ser du deres velferd som din? Ser du deres nød som din? Er det lenge siden du spurte Gud: Kjære Gud! Hva kan jeg gjøre for min bror og søster? Vis meg det og jeg vil gjøre det!

Josef hadde mange brødre og da hans far Jakob ba ham gå til Sikem og se til sine brødre, for de gjette småfeet der for sin far, ja, så gikk Josef, for han elsket sine brødre og ville dem vel. 1 Mos. 37, 14. Men akk, hvilken lønn fikk kjærligheten? Josef ble kastet i en brønn og siden solgt som slave av sine brødre. Du og jeg må nok regne med om vi går kjærlighetens vei, at vi blir kastet ned i fortvilelsens brønn og vår kristne kjærlighet og fortrolighet blir solgt på offentlighetens torg. Det hender så mangt om vi skal følge Jesus og gå på den smale vei. Han sa jo: Har de forfulgt meg, skal de også forfølge eder! Joh. 15, 20. Det kan mang en gang være fristende å selge troskapen på forfengelighetens marked!

Moses valgte heller å lide ondt sammen med sitt folk eller å sitte ved Faraos bord og drikke vin og ha det hyggelig.

Her sier apostelen noen advarende ord om bruk av vin: Drikk eder ikke drukne av vin, for i det er ryggesløshet, men bli fylt av Ånden!

Det er en god regel for en kristen, at en kun nyter vin ved nattverden, og ellers bruker en vann! Hva er så ryggesløshet? Ordet i seg selv betyr: Moralsk fordervet! Altså et menneske som er uten Gud og uten håp i verden. Derfor advarer apostelen Peter også så alvorlig i sine brev om å være edrue, 1 Pet. 4, 3 og 7; 5, 8. Det er ganske umulig å vandre varlig om en ikke er edru i alle ting.

Nå sier apostelen forut for dette: så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Hva menes med dette? Kjøpe? Kan vi kjøpe beleilig tid for penger? Nei! Det som menes er at vi må gi avkall på noe for å få noe annet. Skal vi få den beleilige tid, så må vi gi avkall på den tid som åndelig sett er ubeleilig! Vi må bli fylt av Ånden! Altså må vi ikke være som Kain, opptatt med de jordiske ting på en slik måte at vi tror dette skal redde vår sjel for evigheten, nei, vi må gjøre de rette åndelige innvesteringer, vi må ”kjøpe” det som gagner vår sjels salighet. Jesus advarer alvorlig om dette i sin lignelse om den rike mann som bygget seg ny løe og fylte den med sine gode avlinger og sa til sin sjel: Sjel, du har meget godt i forråd for mange år; slå deg til ro, et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt krever de din sjel av deg; --- Luk. 12, 16 – 21.

Den rike mann kjøpte ikke den beleilige tid, men investerte i nye driftsbygninger og jordiske ting. Men det kunne ikke tilfredsstille sjelen selv om han forsøkte å trøste den med falsk trøst. Han forstod heller ikke hva Herrens vilje var. Det var vel advarsler nok, men ikke tro og kjærlighet nok til Gud!

Men bli fylt av Ånden! Disse ord har dåret mange mennesker i vår tid og i de forgangne tider. Vi mennesker er så forvente at vi tror vi kan fylle oss selv med Ånden. Men det står ikke det! Det står: Men bli fylte av Ånden! Det er altså her tale om en gave som gis og fylles i vår sjel. Denne gave kan en hindre og denne gave kan en hungre og tørste etter. Det siste skulle være det naturlige for et Guds barn. Hvem skjenker oss Ånden? Jo, Jesus! Joh. 20, 22. Den tredje Person i guddommen blir skjenket til alle dem som omvender seg og lar seg døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse. Ap. Gj. 2, 38. Det er altså troen og Jesus som er inngangsporten for dette å bli fylt av Ånden. Dere får ikke, fordi dere ber ille sier Jesus! Vi må be i Jesu navn, da vil ikke Faderen nekte oss det om det er til vårt gagn. Joh. 16, 23 – 26.

Apostelen oppmuntrer oss videre til å tale til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og syng og lek for Herren i eders hjerter. Vi merker jo det kjære venner, at det å komme sammen og synge og love Gud gir en indre glede og oppbyggelse. Med salmer og lovsanger menes her Salmenes bok i Bibelen, den lærer jødene å synge. Men vi har bare tone på noen få salmer. Vi synger helst de åndelige viser som vi har i vår salmebok. Disse er også verdifulle, men vi må stadig være på vakt at ikke de onde ulver kommer inn og røver og stjeler vår salmeskatt. Djevelen kan nemlig ikke tåle at Guds barn kommer sammen og synger og priser Gud på en sann og rett måte slik at det dyrebare Jesu navn blir opphøyet mellom oss. Vi ser av kirkesalmeboken, hvor fryktelig det er når djevelen har røvet og rasert noe, likeså med organisasjonenes sangbok. Det blir ikke noen sann og yndig lek i hjertet med det som er åndelig forfalsket, da blir det en syngende lyd i leiren, 2 Mos. 32, 17 – 18, som er fordervelsen og ødeleggelsen! Den rette sang og lek er altså i hjertet ikke i utvendig bevegelse og tilgjorte narrestreker, Gud har ikke behag i slikt!

Og si alltid Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn. Det er ikke lett å takke for alle ting! Kanskje du ikke får fordi du ikke har takket for alle ting? Men det var så bittert, sier du! Ja, det var bittert, men Herren gav meg rikelig malurt å drikke. Klag. 3, 15. Når Herren gav skal jeg ikke da ta imot? Skal vi ikke si med David: Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne! 2 Sam. 10,12.

Og underordne eder under hverandre i Guds frykt. Gud står den hovmodige imot, men den ydmyke gir Han nåde! Jak. 4, 6; Job. 22, 29; Sal. 138,6. Vi skulle være hverandres tjenere, for Jesus Kristus har etterlatt oss et eksempel, Hans tjeneste for oss, beseglet Han med sitt eget blod. Amen!

Trygve E. Gjerde.