Til Luthers sønn Hans

Om Paradishaven

Min hjertens kjære sønn, Hansemann Luther i Wittenberg.

Nåde og fred i Kristus, min kjære lille gutt! Jeg ser gjerne at du lærer mye og ber flittig. Gjør det, min lille sønn, og bli ved med det, så vil jeg ta en skjønn gave med til deg når jeg kommer hjem.

Jeg kjenner en vakker og deilig Hage. Der inne går mange barn, som har små gjyldne kjoler på seg. De samler deilige epler opp under trærne og pærer, Kirsebær og gule og blå plommer. De synger, hopper og er glade og de har også skjønne små hester med gulltømmer og sølvsadler. Så spurte jeg den mann som eier Hagen hva for barn det var, han svarte: Det er de barn som gjerne ber og er flittige og fromme. Så sa jeg: Kjære mann, jeg har også en liten gutt, som heter Hansemann Luther, kunne han også få komme inn her i Hagen, så han også kunne få slike nydelige små hester og leke med disse barn? Så sa mannen: Hvis han ber og er flittig og from, så skal han også komme inn i Hagen, og også Lippus og Jost, (Filip Melanchtons og Justus Jones fem år gamle sønner). Når de kommer alle sammen, så skal de også få fløyter, trommer, Lutn’er og alle slags strengespill, og de skal også danse og skyte med små armbrøster.

Han viste meg en delig eng der i Hagen, som var innrettet til dans. Der hang bare gyldne fløyter og trommer og fine sølvarmbrøster. Men det var ennå så tidlig at barna ikke hadde spist, derfor kunne jeg ikke vente på dansen og sa til mannen: Å, kjære Herre, jeg vil straks gå av sted og skrive alt dette til min lille sønn Hansemann, for at han også kan komme inn i denne Hage. Men han har en tante Lene, (Magdalene von Bora en tante av Luthers hustru), henne må han ha med! Så sa Mannen: La gå, gå så av sted og skriv det til ham.

Derfor, min kjære lille Hansemann, vær flittig og bed trøstig og si det også til Lippus og Jost, for at de også kan være flittig og be, så skal dere komme sammen inn i Hagen. Hermed den allmektige Gud befalt, hils tante Lene, og gi henne et kyss fra meg.

År 1530

Din kjære Fader Martinus Luther.