Epistelen på 4. søndag i advent

Hans Nielsen Hauges postille

Fil. 4, 4 - 7.

Gled eder i Herren alltid! Atter sier jeg: Gled eder! Eders vennligsinnethet være vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer fremføres for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og den Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.

Gled eder! Disse våre ord i teksten er liflige. Dem behager alle, det er det ikke tvil om, for enhver ville gjerne være glad. Men profeten sier: de gleder seg ved ingen ting, Amos 6, 13, så gjør de dårlige verdens mennesker, som er forblindet av djevelen, og av deres øyens lyster, kjøds lyster og livets overdådighet, gleder de seg i deres synd og denne urene verdens lyster som forgår. Derfor må vi si med Salomo, til latter du er gal, og gleden hvorfor gjorde du det, Prekeren 2, 2. Kristus roper: Ve! Over dem som nå ler, for de skal hisset sørge og gråte. Luk. 6, 25. For deres glede skal vendes til gråt, fordi dere gleder dere i verden, og den forgår med ild. Salige er derimot dere, som sørger, dere skal trøstes, deres gråt skal omvendes til glede, 16. kp. Derfor lærer apostelen oss i denne tekst at vår glede skal være i Herren, og det alltid, at der aldri må has noen glede i verden.

Men om vi i verden lider sorg og trengsel, da skal vi tenke over at vår trengsel er kort og lett. Den gjør oss en overmåte viktig herlighet, og gleder oss i det vi ikke akter det synlige, 2 Kor. 4, 17 – 18, som forgår, og denne tids lidelser mot den herlighet som i evighet består. Dette tar Paulus igjen: Gled eder! For ved dette dess mer å oppmuntre sine troende og formane dem til at de skulle la denne deres vennlighet, som de har å glede seg i, være vitterlig for alle mennesker til trøst og oppmuntring for de som ville la seg bøye, og komme og bli delaktige i deres forventede gode, at Herren er nær, som er deres befriere og vern fra all deres nød og fare. Dette skulle være de onde og forherdede til skrekk og advarsel. Men at Guds makt ville komme og betale dem med trøst, som lider en liten tid og dem trengsel og sorg, som lever i sin vellyst etter kjødet, spotter og trenger oss med sine onde ord og gjerninger. Bekymre dere derfor ikke, eller frykte for dem som kan skader deres legeme, gods, piner og bedrøver dere, for det er ennå lite, samme hvor mye det enn er.

Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor belønning! – Men den rettferdige, av troen skal han leve; Heb. 10, også om det usynlige, og har sønnlig tillit til sin himmelske Fader, som han elsker og holder Hans befalinger, er lydig mot Ham og vet av det at Faderen elsker Ham igjen. Derfor la deres begjæring komme frem for Gud, med bønn og ydmyke takksigelser, ikke bare på grunn av nærværende gode, men og for at det onde som refser oss til ydmykhet. For det går oss ofte som David sier: Før jeg ble ydmyket, for jeg vill; men nå holder jeg ditt ord. Sal. 119. Akt derfor ikke Herrens refselse ringe, eller vær utålmodig under Hans straff. Salig er den mann som tålmodig holder ut i fristelser; for når han er blitt prøvet, skal han få livsens krone, som Herren har lovet dem som elsker ham. Jak. 1, 12. Og den Guds fred, som Jesus sier: jeg gir eder ikke likt med verden i dens synde dåd, for jeg har talt dette til eder, for at I skal ha fred i meg. I verden skal I ha trengsel; men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden! Joh. 16, 33.

Denne fred, som jeg gir, går over all fornuft og forstand og menneskelig begrep. For når det ikke høres og sees annet enn strid og uro, så kan Han gi fred, og derfor ber Jesus oss, at når vi hører slike rykter, da skulle vi ikke forskrekkes av det, men beholde våre sjeler i tålmodighet, Luk. 21, 19. For djevelen han innskyter da mange forskrekkelser i hjertet, som på grunn av kjødets skrøpelighet snart blir fryktsomt. Derfor skulle vi i håpet om å overvinne overlate oss i Guds Hånd, og da skulle Guds fred bevare våre hjertes tanker i Kristus Jesus vår Herre. Amen.