Jesus og bokens syv segl

Fra Johan Arndts preken på 2. Påskedag

Elskelige i Herren! Den hellige evangelist Johannes har i sin Åpenbaringsbok 5. kp. V. 1 flg. sett et forunderlig syn: Jeg så i hans høyre hånd som satt på tronen, en bok beskrevet innvendig og utvendig, forseglet med syv segl. Og jeg så en verdig engel, som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte dens segl? Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den. Og jeg gråt sårt, fordi ingen ble funnet verdig til å åpne boken eller se i den. Og en av de eldste sa til meg: Gråt ikke! Se, løves av Juda stamme, den Davids rot, har seiret. Han kan åpne boken og bryte dens syv segl. Og jeg sa, og se, midt mellom tronen og de fire dyr og midt mellom de eldste stod et Lam, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øyne, det er de syv Guds Ånder som er sendt ut til den hele jord. Og det kom og tok boken av hans høyre hånd som satt på tronen. Og da det hadde tatt boken, falt de fire dyr og de fire og tjue eldste ned for Lammet. De hadde hver sin harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner. Og de sang en ny, sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du er slaktet og har kjøpt oss til Gud med ditt blod av alle stammer og tungemål og folk og slekter. Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal regjere over jorden.

Denne forunderlige bok, elskede i Herren! Som ingen kunne lukke opp, eller hvis syv segl ingen kunne bryte og som var skrevet innvendig og utvendig er Den Hellige Skrift, særdeles Det gamle testamentet. Det er en rett forunderlig bok: Utvendig er den skrevet slik at man leser og anser den etter bokstaven slik som den lyder. Men innentil er den skrevet slik at den omfatter en åndelig betydning og hemmelig forstand, som er de forunderlige hemmeligheter om Kristus. Når man leser historien om Josef, Isak, Moses, Aron, Josva, Gideon, Samson, Jonas, David m. fl. etter bokstaven slik som den blotte historie lyder. Så er det denne boks utvendige skrift. Men når man forstår hemmelighetene og ser Kristus, så er det denne boks innvendige skrift, som ingen kan lese uten Gud opplyser hans sjel og åpner hans forstand. Jødene hadde vel Det gamle testaments, Salmene, Moses og profetene, men de kan kun lese den utvendige skrift, den innvendige skrift forstår de ikke. De som ikke kan lese den innvendige skrift, de kan heller ikke utlegge den rett.

Derfor sier evangelisten, at denne bok har vært forseglet med syv segl som ingen, hverken i himmelen eller på jorden har kunnet bryte. Disse segl er de syv store hemmeligheter om Kristus, som alene Han, og ellers ingen annen skapning har kunnet oppfylle. For disse er forseglet og ubegripelige for all menneskelig fornuft og forstand.

Det første segl er Kristi manndomsannammelse (kjødspåtagelse). Ingen i himmelen eller på jorden er Gud og menneske, uten denne, derfor har Han alene lukket opp dette segl.

Det annet segl er Hans bitre lidelse og død og fullkomne betaling for våre synder. En slik død er aldri skjedd på jorden.

Det tredje segl er Hans seierrike oppstandelse. Hvem har kunnet bryte og oppløse dette dødens harde segl, uten Guds evige Sønn, som ved sin egen kraft er oppstanden?

Hans fjerde segl er Hans gledelige himmelfart. Det var et hardt tillukket segl, men Guds egen Sønn har også opplatt det og åpnet den tilsluttede himmel, som den rette "gjennombryter", Mik. 2, 13. Elias for også opp til Himmelen, men det var Gud som tok ham opp på en gloende vogn, 2 Kong. 2, 11. Enok ble også tatt bort fra jorden av Gud, I Mos. 5, 24. Men Kristus er ved sin egen kraft faret opp til Himmelen.

Det femte segl er Hans sete hos Guds høyre hånd. Dette segl har ikke en engel eller et fyrstedømme i Himmelen vært verdig å opplate; for til hvilken engel har Han noen tid sagt: sett deg hos min høyre hånd? Heb. 1, 13.

Det sjette segl er Den Hellige Ånds sendelse. Dette segl er opplatt ved Guds Sønns himmelfart. Han har salver og beseglet oss med Den Hellige Ånd inntil vår forløsnings dag.

Det syvende segl er de dødes oppstandelse på den ytterste dag, i Herrens siste tilkomst, og dette siste segl vil være tilsluttet inntil den ytterste dag.

Så har da dette slaktede Guds Lam opplatt disse segl og oppfylt Skriften. Ja, enda det syvende segl, de dødes oppstandelse, har Han allerede åpnet ved sin oppstandelse, i hvilken og mange hellige legemer oppstod. Men i den ytterste dom vil Han belt fullkomment bryte opp dette siste segl. På denne forseglede bok har vi et merkelig eksempel i de to disipler som gikk til Emmaus. For selv om de hadde den Hellige Skrift, Moses, Profetene, Salmene, så kunne de ikke forstå den, men var for dem en forseglet bok. Den utvendige skrift kunne de vel lese slik som ordene lyder etter bokstaven, men den innvendige skrift, hemmelighetene om Kristus, kunne de ikke lese, de forstod det ikke. Derfor måtte Herren opplukke for dem denne bok og åpne deres forstand slik at de forstod Skriften, og utla den for dem. For Han har begynt fra Moses og alle profetene, og har utlagt for dem alle skriftene hva som var sagt om Ham, ikke bare med ord, men innvortes i deres forstand, og det brente i deres hjerter. Derfor ville de høre mer om dette og de ber Ham bli hos dem.

Likesom nå disiplene ba: Akk, bli hos oss, Herre! For det er mot aften og dagen heller, så måtte vi vel nå be. For likesom jo mer aftenen nærmer seg, da også nattfuglene, uglene og flaggermusene lar seg mer til syne, således og: Jo mer denne verdens aften nærmer seg, jo mer nærmer seg også mørkets fugler, alle slags kjettere og svermere. Og fordi vi lar oss så vel behage hva nattuglene synger, så står allerede Herren på veiskjellet, og ser seg om etter et annet sted, det vil si: Han tar sin nåde- og gledes-lys bort, og lar komme et tykt egyptisk mørke og kraftige villfarelser over land og folk. (Denne spådom av Johan Arndt har alt våre biskopers vranglære sørget for at den er gått i oppfyllelse! Red. anm.)

Da nå disiplene hadde hørt og sett alt dette, så vender de om med glede, for å forkynne de andre disiplene disse ting. Her har vi til avslutning ennå en skjønn lærdom, nemlig hvorledes Guds Ord bringer stor glede og fryd med seg. Når det blir åpenbart og levende i hjertet, så bryter det frem som en levende kilde, utbrer seg som en skjønn morgenrøde, vederkveger legeme og sjel, og oppvekker en gledelig samtale om Kristus. Det er et speil og bilde av det evige liv, hvortil Gud av nåde hjelper oss. Amen.