Elling Eielsens første brev fra Amerika

Skrevet til sine venner i Bergen og omegn.

Hentet fra Den Kristelige Lægmand, aug. 1923.

New York den 4. september 1839.

Kjære venner i Bergen og omegn, som ofte er i mine tanker. Guds nåde fred og kjærlighet styrke og oppholde oss i den erkjente sannhet, som er i Kristus Jesus vår Herre. Amen.

Da det gis så god leilighet med kaptein Aattersen fra Drammen, så vil jeg skrive et par ord for å fortelle dere om min reise. Herren har ført meg lykkelig og vel hertil. 50 dager var vi underveis. Noen stormer inntraff, men sjelden varte de over en dags tid. Ellers har vi vært friske, unntatt at sjøsyke har vært en lidelse for mange, især de første 3 uker. Vi kom hit i går. Noen bekjentskap med folket har jeg ennå ikke hatt anledning til, men det er ikke så få som taler norsk, og som kan være tolk. Her vises å være en høy moral. Jeg gikk vidt omkring i byen i går kveld for å se og høre, men i alle gater var der tyst og stille. Her hørtes verken spill, drikk eller dans.

Jeg har tenk å reise herfra i kveld eller i morgen til Rochester. Hvorledes Gud da senere vil styre min vei, kan jeg ikke vite. Min lengsel er nå som før å bli et rettskaffent Guds barn, og at alle mine feil og svakheter kunne komme til en sann ydmykelse. Ofte grunner jeg på Davids ord, da han sier: før jeg ble ydmyket for jeg vill, men nå holder jeg, å Herre, din lov. Å at denne salige virkning og måtte skje ved meg, at ingen fristelse måtte gjøre meg forsagt, ikke heller føre til fall, at alle ting måtte tjene til sann renselse fra kjødets og åndens besmittelse og fullende i gudsfrykt, så flyter derav broderlig kjærlighet og omsorg for hverandres salighet, så blir Kristus forklaret i sjelen og troen virksom i kjærlighet.

Jeg er nå langt fraværende med legemet, men nærværende for dere med ånden med et følsom og kjært minne. Jeg har vært vitne til mange ting på denne lange reise i denne innskrenkede frihet. Gud har latt meg føle dypere min egen elendighet og en inderlig lengsel etter å renses fra dette ved troen på Jesu. Jeg har og tenkt noe over menighetens tilstand i Norge, som vi nå ikke kan fulltakke Gud for sin nåde for de mange sjeler Han har vakt opp av syndens søvn, og i tillegg åpnet en stor frihet for de oppvakte til å komme sammen til oppbyggelse. Gid den ikke måtte bli misbrukt til ondskaps skjul istedenfor gudelig øvelse. Friheten er god, når den ikke misbrukes, men på grunn av vårt kjøds skrøpelighet tåler vi mindre av det gode enn av det onde, og som det heter i Salmen: ”Vi tåler lite av gledens skål; for trengsel er Guds barns mål, den hører til Guds rike.”

Å, kjære venner, la oss våke over oss selv og over den hele hjord, som Herren har kaldt dere til eldste og oppsynsmenn for Herrens menighet. La oss derfor flittig bruke tiden hver i sitt kall, timelig og åndelig, etter de forskjellige nådegaver. Herren har delt til enhver. Ja være tro i sitt kall og holde seg selv usmittet av verden, for dagene er onde og avveiene er mange og svekker vår tro og kjærlighet. Jeg frykter så ofte for, at der vil komme opp sekter og partier, og enhver vil da samle til sitt parti. Da allerede forskjellige begreper igjennom Guds Ord ytrer seg, så er det å frykte, at en liten gnist kan tenne en stor ild. Å, du vår salighets Gud og Fader, gi oss alle visdom og nåde til å våke over oss selv til enhver tid, det er derfor mange fristelser til å gjennomgå innvortes og utvortes, snart opphøyelse, snart nedtrykkelser, som de erfarne kjenner bedre til, og enhver som har sin sjel og salighet kjær, erkjenner og bekjenner av hjertet den sannhet, at den port er smal og den vei er trang, som fører til livet og især for den som offentlig forkynner og bekjenner Guds Ord for andre får og visst erfare sterkere anfall av djevelens gloende piler.

Jeg må nå avbryte min ringe skrivelse med en kjærlig hilsen til alle dere kjente venner. Våk i bønnen med meg. Hils mine foreldre og søsken samt flere andre venner på Voss. La oss flittig bruke tiden, især å øves i kjærlighet og Åndens enhet og fordra hverandre. Til dette har Kristus etterlatt oss et eksempel til etterfølgelse. Skal vi ikke sees igjen i tiden så gid vi hisste måtte samles for Guds Trone. Det ønsker og lengter jeg svake og uverdige etter å oppnå den Sabbatshvile som Gud ved sin Sønn har beredt for sine troende barn. Amen.

Elling Eielsen.