Hans Nielsen Hauges reiser

Del. 13.

94. Det var imidlertid innhentet attester fra de høyeste embetsmenn og noen andre øvrighetspersoner hele landet omkring angående min moralske vandel, sedelighet, virksomhet og lydighet mot øvrighet og lovene, samt virkninger det hadde vist på dem jeg hadde blitt kjente med. Av disse attester følger noen korte utdrag:

95. A. Geistlige. ”Biskop Bech berører først atskillige punkter om min vandel, som i førstningen mishaget ham. Men den senere tid hadde han på sine visitasreiser erfart, at mine tilhengere røpet at de tenkte grundig over religionen, og at de nå gav eksempel til etterfølgelse i deres vandel”. ( Av denne attest har jeg et kopi, men dens innhold er bevart i min hukommelse. De øvrige som jeg har gjenparter av vil finnes utførlig avtrykt etter denne avdeling, som bilag til denne.)

”Biskop Brun sier: Deres lære tør jeg ikke understå (våge meg) å kalle fanatisme, og de skikker de utmerker seg ved, tør jeg ikke laste. De kunne aldri bli farlige for staten. Ingen uten dem, sier han, hadde upåanket tålt den fremgangsmåte verdslig og geistlige autoriteter hadde tillatt med dem. At slette streker hist og her begås mellom dem, er gjerne mulig, selv om ikke noen slik person og ikke noe slikt faktum er kjent for meg. Men løgn på deres bekostning og partiånd imot dem oppdager jeg daglig.”

”Biskop Bugge sier: I Trondheim Stift har jeg aldri hørt at man har tillagt Hauge den minste brøde, som kunne lede til mistanke om at han ringaktet landets lover, men tvert imot, at hans vandel har vært ustraffelig. Vel har jeg lest at atskillig udåd skulle være begått av ham eller hans tilhengere, men ved å forhøre meg om dette på vedkommende steder, har jeg erfart at fortellingene om dette er blitt særdeles avvikende fra det virkelige.”

”Biskop Sørensen sier: At han for sin part har funnet i Hauge en opplyst, fornuftig mann, stemt for gagnlig hensiktsmessig virksomhet. Når det angår hans venner her, da skylder jeg mine følelser, så vidt jeg fra noen bekjentskaper kan slutte å istemme det ønske: at alle våre vanlige mennesker var som de!”

”Biskop Lumholtz kaller meg et eksemplarisk og gudfryktig menneske.”

”Biskop Krog sier: H. Hauges sedelige forhold har alle vegne vært slik at man bør ønske det hadde blitt fulgt av flere. At han har preket oppsetsighet mot de borgerlige lover har jeg intet sinne erfart. Og sener hen beskriver han mine bekjente venner for de som utmerker seg ved sann upedantisk gudsfrykt, hjelpsomhet og andre kristelige dyder.”

”Slottsprest Pavels kjente denne tid ikke meg; men de av mine venner som han hadde omgang med, gir han skussmål for stille, arbeidsomme, edrulige og aktverdige mennesker.”

”Prost Blom til Gjerpen sier: Ingen uorden er kjent for meg i denne egn som følge av Hans Hauges og hans venners religiøse taler. Derimot må jeg tilstå å ha hørt om H. Nielsen selv og om hans bekjentskap, at de alle har ført et stille og sedelig levnet, advart fra laster og oppmuntret til et gudfryktig vesen. Hauge selv har oppmuntret til arbeidsomhet i ethvert kall og dessuten gitt vink til et og annet nyttig foretagende i atskillige næringsveier, som og er benyttet til gagn!”

”Det er slett ikke å håpe at Hans Hauge har sagt noe som kunne vende oss bort fra lydighet mot øvrigheten. For jeg kjenner ingen av dem, som har nytt hans omgang, uten for føyelige og villige under all befalt orden!” Han avslutter slik: ”Jeg kan derfor ikke annet i den krets jeg lever og kjenner, enn glede meg over hva jeg synes at han sporer, som bevis på at gode anvisninger og gode eksempler virker også fra den lavere folkeklasse til det beste.”

”Prost Engelhart til Flesberg sier: Om H. N. Hauge har jeg ikke noe ondt hørt, men tvert imot godt! Hans virksomhet i henseende til atskillige nyttige innrettninger i landet tror jeg er en følge av hans menneskekjærlighet og patriotisme etc.”

Prost Hount til Berg sier: ”Jeg kjenner ikke H. Hauge selv, men når jeg skal dømme om dem han har stått i forbindelse med og som jeg kjenner, bør jeg ikke tvile om hans gode moralske forhold. Da mange av disse nå utmerker seg ved skikkelighet, streng orden i det huslige og selskapelige liv, i utrettelig virksomhet, og især i å fremme enhver gagnlig innrettning til det alminneliges vel.”

Prost Pihl til Vang sier: ”Hans Hauge har ved sitt korte opphold her utvist et i alle henseender ulastelig forhold, og hans proselyttmakeri har ikke kommet dette Sogn til noen skade, da de herværende av hans sekt alltid har vist en såre rosverdig vandel, og fremfor så mange andre utmerket seg ved gagnlig flid, sann erkjennelse og god moral.”

Pastor C. Aamodt til Valle i Setesdal sier: ”Hans N. Hauge har ikke vært her i min embetstid, men de få her som kalles hans tilhengere, fører, så vidt jeg kjenner til, et stille og kristelig levnet.”

96. B. Av de sivile vil jeg bare nevne følgende: Statsråd Grev Wedel-Jarlsberg, som den tid var Amtmann over Buskeruds Amt, sier: ”H. N. Hauges person har i den tid av flere år, jeg har vært embetsmann her i landet, stadig av rykte vært meg velkjent fra en utmerket god moralsk side. De såkalte tilhengere av hans sekt som har oppholt seg her i Buskerud har gjort seg særdeles fortjente ved mange nyttige anlegg, ved eksemplarisk moralsk anstendighet, ved virksomhet, husflid og tjenstvillighet til å sette i gang ethvert av Regjeringens anbefalte forsøk etc.”

Stiftamtmann Grev Moltke sier: ”Hans N. Hauge har vist seg moralsk, arbeidsom og lydig imot loven og Øvrighetens befalinger. Hva virkninger det har gjort på dem han har hett bekjentskap med, vet jeg bare så mye at han stadig, især i den senere tid, har oppmuntret sine bekjente til virksomhet og lydighet mot øvrigheten.”

Stiftamtmann grev Trampe i Trondheim attesterer: ”at han i sammen med Trondheims biskop hadde gjennom presteskapet gjort seg kjent med at Hans Nielsen Hauge ikke noen tid hadde oppført seg slik at det kunne oppstå noen mistanke mot ham, at han har ringaktet landets Øvrighet. Men tvert imot, at hans vandel har i den henseende vært ustraffelig. Og videre: at han vel har holdt religiøse sammenkomster, men at disse aldri hadde siktet til å motsi landets vedtatte kirkelære.”

Forts. n. nr.