Hans Nielsen Hauges reiser

 

Del 14.

 

Stiftamtmann Cederfeldt i Kristiansand melder og uttrykker seg slik: ”Likesom Hauge aldeles ikke har vist seg fra noen umoralsk eller oppsetsig side i dette Stift, således har de av hans tilhengere, som her i Stiftet er etablerte, for største delen oppført seg som utmerkede, strevsomme, arbeidsomme og lydige borgere i å etterkomme øvrighetens befalinger osv.

Stiftamtmann Thygeson sier: ”At H. Nielsen Hauges moralske vandel og sedelighet, samt lydighet mot øvrighet og Lovene, har i min embetstid her ikke bare vært aldeles upåklagelige, men enda til således at jeg anser det for min plikt i enhver henseende å meddele ham det beste vitnesbyrd”.

Flere sivile og geistlige embetsmenn gir den samme karakter og gode skussmål, og dessuten, når jeg unntar noen enkelte, som har vært ukjent om det sanne i min fremferd, så har henimot 600 vitner med ed bekreftet det samme med overensstemmende gode vitnesbyrd.

97. Endelig nærmet den langvarige sak og arrest seg engang til sin avslutning. I desember måned 1813 ble en slik dom avsakt over meg av den nedsatte kommisjon: ”at jeg skulle hensettes 2 år i festningsarbeide, samt betale alle sakens omkostninger”. Jeg ble forbauset over det, da jeg ingen brøde var meg bevisst, uten det, at aktor påstod, jeg hadde overtrådt forordningen av 13. januar 1741, fordi jeg holdt oppbyggelsestaler og ikke alltid meldte det til prestene, likevel bestemmer ikke denne nevnte ordning noen som helst straff for slikt, samt at jeg skulle ha brukt fornærmelige uttrykk mot geistligheten i mine skrifter.

98. Jeg appellerte deretter til overkriminalretten, som høyeste domstol i landet, og 1814 den 23. desember falt da den andre dommen dit hen at jeg for ovennevnte forseelser skulle betale til Christiania bys fattigkasse 1000 riksbankdaler G. B. og alle sakens flytende omkostninger, som ble nesten et like stort beløp, for øvrig frifinnes! En sakfører som jeg talte med i anledning av denne dom, foreslo for meg å søke benådning hos Kongen. Han mente at der kunne være grunn til håp om det da jeg hadde sonet en 10 års arrest, fire år av disse var svært harde og en del formildet under kausjon, da min virksomhet ikke burde berøves midlene til å gagne, og da forordningen av 1741 heller til kristelige advarsler for dem, som kanskje kunne i enfoldighet forse seg uten ond vilje, enn til straff.

Men da han trodde at det var nødvendig at jeg påberopte meg å ikke kunne betale og ikke visste utvei til pengene, så var sannheten, som jeg aldri har forlatt, meg kjærere enn disse.

Mine venner støttet meg da med lån til utgiften, jeg trøstet meg ved at pengene skulle falle i de fattiges lodd, og er således tilfreds i ære og vanære. Selv best overbevist om mine hensikter og at det er lett å lide for sannhetens skyld, vet jeg, at på hin dag faller den tredje dom.

99. Da mine skrifter, som ved en forordning av 5. juli 1805 var inndratt, og ved denne dom ikke ble beslaglagte, så søkte jeg om å få disse tilbake. Dette er nå innvilget, og til slutt befalt alle vedkommende at mine bøker skal tilbakeleveres meg.

For alle mine øvrige eiendommer i Bergen, som år 1804 etter den danske kanselliets befaling ble tatt fra meg uten dom, har jeg ennå ikke fått noe. De er solgte og skifteforretningen over dette er sendt til meg. Mitt bos beholdning, innkommet før 1807, finnes i D. St. Skal jeg være fornøyd med betaling i denne myntsort, da får jeg omtrent 2 skilling for en tønne salt, og for hus og hjem, skip og laster og alt i forhold til det, som er svært å betenke. Men jeg gjør meg ennå det håp, at vår nåværende rettferdige regjering beviser meg all den rett, som er mulig for den og som med rimelighet kan tilkomme meg. Min formues tap var også ubetydelig for meg mot det øvrige uhell, min siste arrest har påført meg. For dette levested der luften av et snes, for det meste uordentlige mennesker, som ikke kommer i fri luft, er oppfylt med en mengde usunne, stinkende og skadelige dunster, har forandret og rystet min helse slik at jeg som var av den sterkeste legemsbygning og beste helse, jevnlig lider under blodsott, slim og koldfeber, gikt og kolikk, skjørbuk, vannsott, stadige forstoppelser og nervesvekkelser, som forårsaker et oppsvulmet legeme, gul og blek ansiktsfarge, en besynderlig overfølsomhet imot enhver luft og værforandring. Disse sykdommer hersker i meg daglig og to leger som sammen med forsiktighet i diett og levemåte, har ikke vært i stand til å helbrede dette.

100. Jeg har nå til denne tid utstått 10 arrester eller heftelser, utenom denne siste, som varte på 11. året, 3 ganger slått, flere ganger vært forfulgt, og har ved Guds nåde unngått det onde som var tilsiktet meg. Mangfoldige ganger har jeg vært løyet på ære, gode navn og rykte. Gud gi meg nåde til å be for mine motstandere, og å ville dem vel for deres uvilje mot meg! At jeg øver og har øvet tålmodighet i mine trengsler, det kan de vitne som har hatt og har omgang med meg.

Forresten er jeg daglig fornøyd, har sjelefryd og hjertefryd, takker min Gud for sin særdeles overbestyrelse som har bevart meg til denne dag i sin sannhet.

Det gode synes og ved Guds bistand å vinne seier. Rolig og ukrengt lever jeg på en liten landeiendom i nærheten av Christiania, som venners hjelp har skaffet meg og som jeg især ved jordforbedring og et møllebruks anlegg har gjort til levebrød. Mine venner har meg kjær og jeg smigrer meg ved å nyte aktelse og vennskap hos Fedrelandets mest opplyste og aktverdigste menn.

                                                                                         Hans Nielsen Hauge.

 

                           Kommentar!

      

Jeg er takknemlig for at Hauge selv har skrevet om sitt levnetsløp, for da har vi det fra sannhets munn! Dette lille arbeidet med å omskrive dette fra gotisk har gitt meg noen tårer men også takknemlighet! Gud la ned i Hauge sitt hjerte en varm kjærlighet til Kristus og til sitt eget folk, vi nordmenn! Han sparte seg aldri, det som syntes å være et tap, ble til en vinning for Kristi skyld.

Norge var på den tid Hauge stod frem, sunket nesten like dypt i syndepølen som i dag, men nå i vår tid sliter vi nordmenn med en så grenseløs hovmodighet at vi må forvente at Guds straffedom rammer oss når som helst. Dette ser vi på alle de ugudelige lover som er gitt i vårt kjære Fedreland og som var helt utenkelig i Hauge sin tid. Folket hadde en mye større respekt for Guds Lov den gang som nå, ikke minst på grunn av Erik Pontoppidans forklaring, Sannhet Til Gudfryktighet, til Luthers lille Katekismus. Abortloven har sin grunn i en grenseløs hovmodighet og gudsforakt, dette gjenspeiler et frafall fra Guds Ord som var utenkelig i Hauge sin samtid. Vi skal derfor takke Gud for Hauge og det han fikk utført for land og folk både åndelig og verdslig. Vi ville ha sunket enda dypere ned i hedenskapet i dag om ikke Gud sendte oss Hauge. Men hva har du og jeg gjort med dette? Jeg må med skam si: Jeg har gjort lite og ingenting. Alt går likesom opp i kjas og mas i vår tid og det blir dårlige resultat av dette. Måtte Gud vise oss veien videre og lede oss på den vei med sin guddoms hånd! Amen!

                                                                                                 Trygve Einar Gjerde.