Evangeliet på 1.
Pinsedag. Fra Hans Nielsen Hauges Postille. Joh. 14, 23 – 31. Jesus
svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, skal han holde mitt ord, og min
Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og feste bolig hos ham. Den
som ikke elsker meg, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt,
men Faderens, som har utsendt meg. Dette har jeg talt til eder mens jeg var
hos eder; men talsmannen den Hellig Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn,
han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt
eder. Fred etterlater jeg eder, min fred gir jeg eder, ikke som verden gir,
gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og frykte
ikke! I har hørt at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder (igjen).
Dersom I hadde meg kjær, da gledet I eder over at jeg sa: Jeg går til
Faderen; for min Fader er større enn jeg. Og nå har jeg sagt eder det før det
skjer, for at I skal tro når det er skjedd. Jeg skal heretter ikke tale meget
med eder; for denne verdens fyrste kommer, og han har slett intet i meg. Men
for at verden skal kjenne at jeg elsker Faderen, og likesom Faderen har befalt
meg, så gjør jeg: Stå opp, la oss gå herfra! Herre!
Hva kommer det av at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden? Disse
ord leser vi i verset før vårt Evangelium, at Judas - ikke Iskariot - sa til
Jesus, dette svarte Jesus på og sa til ham: Om noen elsker meg, skal han
holde mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og
feste bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke mitt ord; og det
ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har utsendt meg. Av
dette ser vi et merkelig svar på hvem Jesus vil åpenbare seg selv for, nemlig
for dem som elsker Ham og vil adlyde Hans Ord, de skal forstå om lærdommen er
av Gud eller jeg taler av meg selv, Joh. 7, 17. For elsker de Herren, da skal
de holde Hans Ord, for hver som sier han elsker Gud og ikke holder Hans Bud,
han er en løgner. Men den som holder hans Ord, i ham er sannelig Guds
kjærlighet blitt fullkommen. 1 Joh. 2, 5. For der har den fått kraft til
å utføre gjerningen, som er et bevis på at vi er en elsker i Ham, og da
elsker Faderen oss. For om Herren elsker oss før ved å bevise oss sin nåde,
så antar Han oss likevel ikke eller kan anta oss til sine barn så lenge vi
forakter Hans gode, og vil ikke motta Hans nåde. Ja,
at en forherder seg og motstår med bespottelse og forakt, eller vil trå nåden
under føttene, de kan ikke Gud meddele sine gaver, når de ikke vil åpne sitt
hjerte for Jesus, så Hans Ånd kan komme til dem for å bo, så vil Han ikke
åpenbare seg for dem, som har verdens ånd, de kan ikke se eller kjenne Ham,
og fordi de ikke elsker Ham, så holder de ikke heller Hans Ord, selv om det
Han talte ikke var Hans, som menneskelige ord, men det var av Faderen, med
guddommelig kraft, og Han vil belønne og straffe etter Ordet, så at de onde
som ikke elsker Ham og holder Hans Ord kunne vente Hans straff. For Han lover
ikke å vike fra sine Ord eller mangler på makt i å fullbyrde dem. De som
elsker meg, holder mine Ord, for gjør de ikke det, så er kjærligheten falsk. I
er mine venner dersom I gjør hva jeg byder eder. Joh. 15, 14. Da skal Faderen og jeg, som er i Ånds forening, har likt
sinn og vilje til å elske igjen, vi vil komme og feste bolig hos ham. Om
boliger i det tilkommende liv har vi talt om før i Evangeliet på sjette
søndag etter hellig tre kongers dag. Hvorledes Kristus er kommet til sin
Fader for å berede oss sted. Nå sier Han her at Han vil feste bolig hos oss,
dette består ikke i følelser, at Han kaller på oss når vi ikke lyder, men i
guddommelig makt bor Han i de sjeler som elsker Ham oppriktig og av hele
hjertet, og da styrer Han hele mennesket med sjel og legeme til å gjøre sin
gjerning. Han er da hos oss usynlig, ikke i legemet. For
dette har jeg talt til dere mens jeg var hos dere i legemet og førte muntlige
ord, men nå skal Talsmannen Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt
navn, Han skal lære dere alle ting som jeg har sagt dere. Det kunne ikke for
ofte tales om Den Hellige Ånds gjerning og påminnelser. For som jeg ofte har
sagt, at det ikke er rett å henge ved følelsene, enten engstelser eller
gleder å stole på, elsker dem og vil ha dem, så må vi likevel akte på Åndens
minnelser, da det er stor forskjell på følelser og minnelser, for følelser er
noe som Gud kaller oss med til seg, ved engstelser og uro settes vi i
bevegelser og trengsel, bløtgjør vårt hjerte så vi kunne ydmyke oss og søke
Ham med bønn om hjelp og trøst i vår nød, og med gleder vil Han lokke oss til
å elske Ham. Men
minnelser er noe annet i Ånden, som vi må gi nøye akt på og prøve oss etter
Ordet. For når vi elsker Gud og har lyst til å tjene Ham, da må vi søke i
Ordet hva Hans vilje er, når vi får vandre vel frem etter det og gjøre det
Herren befaler, så er vi behagelig for Ham, og da bor Han skjult i Ånden, men
så snart som vi viker, så bedrøver vi Ham, og da minner Han oss, dette bør vi
gi nøye akt på for å lære og forstå hvor avvikelsen
er, eller hva vi har gjort Ham imot. Det kan og skje
at vi gjør rett, og da blir bedrøvet fordi vi tviler om det er rett eller
ikke, likevel da lokker Han oss gjerne med gledelige minnelser, trøster oss
og overbeviser ved Ordet, at vår gjerning er god. Fred
etterlater jeg eder, min fred gir jeg eder, ikke som verden gir, gir jeg
eder. Eders hjerte forferdes ikke og frykt ikke! Verden gir vel fred i synden og den trøster dem at der ingen fare
skal komme; men det ingen fred for de ugudelige sier min Gud. Es. 57, 21, for
deres syndige gleder og fredstider må likevel ha uro, for det ene at de er
misfornøyde og kan ikke tilfredsstille dem, men de søker fra en last til en
annen, og likevel ikke kan mettes i verdens gitte gleder. For det andre, er
den forgjengelig og skal forgå. Men den fred som Jesus gir, den er Guds
gjerning, at vi driver på hva Han byr oss, og når vi gjør det så må vi ikke
la oss forhindre av noen, enten å lokke eller true, så deres hjerter skulle forferdes
for onde fiender, for dere skal være faste eller harde klipper Esek. 3, 9. I
har hørt at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder (igjen). Så må dere ikke forsømme deres tjeneste mens jeg er borte. Om jeg
ikke føler min glede og ser min nærværelse i legemet, allikevel må dere gjøre
min gjerning, så når jeg kommer igjen at jeg da ikke skal finne dere utro
eller sovende, og derfor straffe dere. Men at dere var våkne, tro og flittig
til å følge mine befalinger. Dersom I hadde meg kjær, da gledet I eder
over at jeg sa: Jeg går til Faderen; for min Fader er større enn jeg, nå
i mine kjøds dager, da jeg vel sier dere Ordet, men dere henger ved min
synlige nærværelse og ikke tror eller får den guddommelige kraft, derfor gled
dere ved at jeg går til Ham, og sender dere denne guddommelige kraft. Og
nå har jeg sagt eder det før det skjer, for at I skal tro når det skjedd.
Så dere da skal forstå at det er sannhet, da det skjer slik som jeg sier. Jeg
skal heretter ikke tale meget med eder; for denne verdens fyrste kommer
og forhindrer oss, ja tar meg av dage eller dreper mitt legemlige liv ved
sine tjenere, likevel Han har slett ingen del i meg, at han kunne røre meg et
hår, når det ikke var gitt ham ovenfra fra min himmelske Fader, Joh. 19, 11,
som overlater meg i hans hånd, så jeg ved hans makt skal knuses i legemet, og
derved skal hans ånd eller ånds makt igjen knuses av meg, så når han har
fullført sin onde sak, så skal han likevel siden tape sitt slag, bli åpenbart
og få sin urettferdige lønn. For han har ikke noe i meg eller i min Ånd fått
noe urent, så han skulle kunne forderve meg i min åndelige kjærlighet. Nei,
han har slett ingen makt over eller i meg, men for at verden skal kjenne at
jeg elsker Faderen i det jeg gjør likesom Han har befalt meg, og vitner Hans
sannhets Ord, selv om denne verdens fyrste eller de herrer, som er full av
løgn, derfor vil slå meg i hjel, så viker jeg likevel ikke, men blir fast til
å forkynne min Faders Ord likesom Han har sagt meg. På slik en villig
tjeneste som jeg gjør og er lydig inntil døden, må likevel verdens menneske
kjenne og dømmer, at Faderen elsker meg. Slik kan vi forstå Jesu Ord og
gjerning. Akk, at vi etterfulgte Ham, så elsker både Han og Faderen oss, ja
at vi tok Hans siste Ord i Evangeliet og anvendte på oss: Stå opp, la oss
gå herfra! At likesom han gikk fra sin herlighet og villig hen i
lidelsen, og ba at Herrens vilje måtte skje og ikke sin egen menneskelige
vilje, som fryktet og ville unngå å drikke lidelsens kalk, Luk. 22, 42. Slik
må vi stå opp fra syndens leie, gå fra det urene og villig bort å tjene
Herren; hva det enn skal koste oss, så vi da gikk tålmodig og lydig under
Guds Ånd, overbeviste verden at ikke fengsel og bånd skal skille oss fra Guds
kjærlighet, som er i Jesus Kristus vår Herre. Amen.
Bønn. Kjære
Gud! De som lever i kjærlighet, lever i deg, og den som elsker deg, han bør
og skal holde ditt Ord. Ja, han gjør det og villig, og den vil du åpenbare
deg selv for, oppfylle med din fred og gi dem rikelig. Men de som ikke elsker
deg, holder ikke ditt Ord, og de pådrar seg selv all ufred og uro, så du må
støte dem fra deg og hen til deres fyrste djevelen. Allmektige Herre! Hellige
og sanndrue Gud, overbevis dem som gjør satans gjerninger, opplys dem ved
ditt Ord at de overtreder det, og derfor ikke kan
komme til deg. Drag derfor dem som oss tilbake, både med din tuktens Ånd ved
angst og uro, så de kunne føle hvilken fred og glede det var å ha deg til
venn, Gud og Fader, hvor trygg og hvor glad kunne de da være ved håpet om den
evige glede, som ingen kan ta fra oss. Kaller du oss med slike gledelige
følelser, så la oss likevel ikke henge ved noen ting, uten bare ved ditt Ord,
å tjene deg deretter og gi akt på Åndens minnelser, når vi overtreder det, ja
la din Talsmann minne oss på å følge all sannhet, og fly løgnen, så vi måtte
være dine barn, vike fra det urene og annamme din Sønns Jesu rene, hellige,
ydmyke og lydige sinn og vilje. Styrk du oss i det Fader, med Din Hellige
Ånd, det ber vi deg i vår Herres Jesu Kristi navn. Amen. |