Mesterboken

Innledning

Denne boken er ingen døgnflue, men en klassiker i ny utgave. Den er blitt til i Tyskland på 1300-tallet i en vekkelsesbevegelse som gikk under navnet Gudsvennene. Gudsvennene betonte Evangeliet sterkt og nødvendigheten av et åndsbåret liv. Skriftene de har etterlatt seg er for det meste anonyme. Ingen trenger vite hvem Gud har brukt til å skrive, sier en av dem. I Mesterboken går hovedpersonene bare under navnet “Mesteren og Lekmannen”.

Første gang Mesterboken kom på trykk var i Leipzig i 1498. Den ble da trykt som en del av den berømte Johann Taulers samlede verker. Johann Tauler (ca 1300 – 1361) var kanskje Middelalderens største predikant. Mange har ment at den lærde mesteren som Mesterboken handler om er Tauler selv, men en kan ikke si noe sikkert om dette. Boken avspeiler til en viss grad middelaldrisk, katolsk kristenliv, men bringer allikevel en sterk evangelisk forkynnelse, noe som Luthers anbefalinger skulle tilsi. I de senere århundrer ble boken stadig trykt på nytt og fortsatte sin seiersgang blant evangeliske kristne.

Da Martin Luther (1483 – 1546) fikk lese Gudsvennenes bøker, virket det rent befriende på ham og hjalp til å modne hans syn for Reformasjonen. Luther har selv ved flere anledninger gitt begeistrede anbefalinger av Tauler-skriftene (se forordet). Dette er noe det bør gis større akt på i vår tid, både teologisk og praktisk!

Norges store vekkelsesleder, Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824), kom også over Mesterboken i en dansk oversettelse. Han “fant” den året etter han var blitt kalt til tjeneste for Herren og glemte aldri den åndelige finnerglede som da fylte ham. Selv sier han: “Denne boken lærte meg å føle dybden av den brønn som man kan drikke det åndelige vann av, og gjennom det renses i sitt eget hjerte”. I tillegg til Bibelen og Luthers lille katekisme ble det Mesterboken som mer enn noe annet skriv kom til hjelp for Hauge. (Vi som har lært Hauge å kjenne gjennom hans skrifter vet at også “Sannhet Til Gudfryktighet”, av Pontoppidan og “Den Sanne Kristendom”, av Johan Arndt, betydde svært mye for ham! Red anm.). Han og hans venner trykte beretningen i hele fem store opplag med tittel: “Kort Udtog af den berømmelige Doctor Thauleri Omvendelseshistorie”. På tittelbladet står det også: “For dens Merkværdigheds og Opbyggelses skyld, især for dem, som ei kan læse den i deres eget Sprog”.

Hauges eget kall likner svært mye på det vi får høre om i Mesterboken. Hvem husker vel ikke å ha lest hva som skjedde med bondesønnen da han arbeidet på åkeren den aprildagen han sang:

“Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste Når du alene i sjelen må bo, -“.

Da var det at hans sinn ble oppløftet til Gud og visjonen naglet fast til hans hjerte: “Du skal bekjenne mitt navn for menneskene, formane dem til å omvende seg og søke meg mens jeg finnes, kalle på meg når jeg er nær og rører ved deres hjerter, så de kan omvende seg fra mørket til lyset”.

Hauges forkynnelse fikk også et dypt åndelig slektskap med Mesterboken. I sin betraktning over pinsedagen i boken “Den Christelige Lære” (1800), sier Hauge frimodig:

“La oss tenke på hvordan vi skal være rede, så Guds Ånds gave kan falle på våre hjerter. Vi leser at på pinsefestens dag var de alle samlet. Altså må vi være et fellesskap samlet i Jesu navn som ber Faderen om Helligåndens gave og forbereder våre hjerter som disiplene gjorde. De trodde Jesu ord, elsket ham oppriktig og fulgte hans kall. Derfor ble de renset og utvalgt til hans tjeneste etter Faderens løfte om at de skulle få kraft fra det høye og ikke vike fra Jerusalem før dette skjedde. De hørte en lyd fra himmelen som et veldig vær som fylte hele huset de var samlet i. Tunger likesom av ild satte seg på hver av dem. Her ser vi den ild som Jesus ønsket å tenne på jorden. Den falt nå over Jesu vitner slik at hans løfte om at de skulle døpes med Helligånden ble oppfylt. Dette skjedde så mektig at det også skjedde tegn og mirakler, noe som kanskje kunne skje fremdeles – ja, Guds makt kunne gjøre det …….

Men det er de usynlige, indre mirakler i Ånden som er klarest for oss. Hvorledes dette skjer, kan de som har mottatt og fått bevist dem fortelle. Det var bedre å erfare dette enn det kan utrykkes med ord.

De som er forberedt ved troen på Ordet, kalt til Herrens tjenere og har fått lengsel, ønsker og kjærlighetens brann til Gud, de blir av Helligånden salvet og overveldet av det veldige vær som trenger inn i deres hjertehus. De blir oppfylt av Guds kraft, og den setter seg som en ild på tungen. Den blir ny ved kjærlighetens flamme som ikke bare fortærer og tar bort alle syndige og unyttige ord, men også lar tungen bli drevet av Åndens gave som gis den uten grenser. Tungen gis i overflod å tale ordet og alle åndelige tungemål eller forskjellige uttrykk. De kan forklare Skriften, overbevise om Guds rettferdige vrede over synden og Guds nåde imot dem som omvender seg. Disiplene ble alle fylt av Helligånden og begynte å tale i andre tungemål ettersom Ånden ga dem. Denne gaven blir skjenket i overflod av Guds Ånd når Herren ser at menneskene kan tåle å bære den…”.

Denne utgaven på moderne norsk av Mesterboken bygger på den utgave Hans Nielsen Hauge ga ut i Norge for 180 år siden. Bortsett fra innledningen, overskriftene og moderniseringen av språket, er denne nye utgaven i hovedtrekk lik de opplagene som Hauge trykte og solgte i tusener. Vi takker Andaktsbokselskapet (som ga ut Hauges Skrifter 1 – Vlll i 1947 – 54) for tillatelse til dette. For de som vil lese originalene, er utgaven av Hauges samlede skrifter fortsatt å få kjøpt. (De er nå for lengst utsolgt! Red anm.). Under arbeidet med Mesterboken har vi dessuten hatt tilgang til en dansk utgave fra 1775 og en tysk utgave fra 1691. Vår inderlige bønn og ønske er at denne enkle boken, som to ganger før i vår historie har vært en fakkel for oppvåkning og åndelig fornyelse nå skal få være med å lyse opp for tredje gang!

Trondheim august 1978. Reidar Strand Steinar Thorvaldsen