Jesus ynkes inderlig over folket!

Evangeliet etter 7. søndag etter trefoldighet.

Mark. 8, 1 – 9.

I de samme dager, da det igjen var meget folk, og de ikke hadde noe å ete, kalte han sine disipler til seg og sa til dem: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har allerede vært hos meg i tre dager, og har intet å ete; og dersom jeg lar dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; for noen av dem er kommet langveisfra. Og hans disipler svarte ham: Hvorfra skal noen kunne få brød til å mette disse med her i ørkenen? Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv. Og han bød folket sette seg ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og ga dem til sine disipler, for at de skulle sette dem frem for folket. Og de hadde noen få småfisker, og han velsignet dem og bød å sette dem frem. Og de åt og ble mette, og det som ble til overs av stykker, tok de opp, syv kurver. Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.

Hva var det som dro denne store menneskemengde ut i ørkenen? Jo, det var Livets Brød, Jesus! De var så opptatt av Frelseren at de glemte det daglige brød! I ørkenen var det ikke vann og brød, bare sol og hete og tørke! Men deres sjels hunger var så stor at de så ikke til dette bare til Jesus og de livsalige ord som utgikk fra hans munn!

Moses gav også folket sitt brød i ørkenen, slik at brødunderet var ikke noe nytt for jødene. De spiste manna og vaktler som Gud sendte fra sitt rike forrådskammer. Moses forstod denne Guds nåde, for han talte fortrolig med Gud, åsyn til åsyn, men folket forstod det ikke og derfor mukket de mot Moses og syntes kosten var ensidig. Skulle de ikke heller ha vært takknemlig mot Moses og Gud for at de på denne måte kunne overleve i ørkenen? Disse fire tusen i dagens tekst, foruten kvinner og barn, synes heller ikke å skjønne det store under at de alle ble mette av syv brød og noen småfisker! Disiplene så det nok og undret seg men ellers så ser det ut for at folket ikke tenkte lenger enn til buken i dette stykket. Jesus kjente deres hjerter og så deres åndelige nød og Han ynkedes inderlig over dem.

Det at Han mettet dem åndelig og legemlig uten at Han ikke engang ba om så mye som en takk er et bevis på Guds nådegjerning mot sin skapning til alle tider. Han sørger for oss både legemlig og åndelig, men menneskene ønsker helst den legemlige mat ikke den åndelige. Blir den åndelige føde “servert” så må den være vakkert pakket inn, behagelig for kjødet og idel trøstefull. Skarpt krydret åndelig mat ønsker de ikke, heller ikke den åndelige kost som straffer synden og dømmer hjertets tanker og råd! Blir det for mye av dette så mukker de som jødene mukket mot Moses. Den predikant som forkynner Lov og Evangelium til bot og omvendelse og syndenes forlatelse, må ikke regne med mange tilhørere. Slik er vi mennesker etter den falne Adams natur!

Det er med den åndelige mat som den legemlig, den må være allsidig, den må være “vitaminrik”, den må være saltet og krydret med det rette salt og krydder. Saltet hindrer forråtnelse og fordervelse, krydderet gjør det velsmakende for sjelen og gir lyst til mer av samme slag. Johannes og Jesus hadde samme dragning på sjelene, de talte det livsalige Ord. De skilte klart mellom synd og hellighet, Himmel og helvete, nåde og fordømmelse, Lov og Evangelium. Forkynner en ikke klart om disse ting så kan ikke sjelen komme i den rette syndenød og til omvendelse. Det er syv himmelbrød som må gis, og disse betegner Guds sanne Ords egenskaper. Det er noen småfisker som må gis og de betegner Guds Ords legedom mot synden og her er de i særdeleshet to fisker som må nevnes: Lov og Evangelium som inneholder alle de rette åndelige vitaminer og “Omega 3”, det vil si: Jesus som er Alfa og Omega, begynnelse og ende Han er også 3 personer, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Disse 3 er ett og de er alle gitt for å gi verden Liv. Faderen gav Sønnen og Sønnen sendte Den Hellige Ånd. Dette er den rette “Omega 3” olje, sjeleolje og salvings olje, vi blir med denne olje salvet til himmelske konger og fyrster, prester og profeter! I begynnelsen, - Alfa -, skapte Gud Himmel og jord. Altså først Himmel! Så jord og alt det som der trenges. Når så alt det ytre var på plass og Gud så at alt var såre godt, ja, så manglet likevel det aller viktigste. Da sa Gud: La OSS skape menneske i mitt bilde, i Guds bilde! Dette var det ypperste i Guds skaperverk. Men Gud er ikke ferdig med sitt skaperverk, Han skaper og danner alle ting i universet hver dag. Mennesker og dyr, planter og alt som rører seg på jorden er virket av Hans veldige skaperhånd. David sier: Han virket meg i mors liv, Sal 139. Denne gjerning gjør Gud av lutter nåde, men menneskene er så fordervet og ødelagt av synden at de ødelegger og dreper det Guds skaperhånd virker. Hva blir enden på det i denne verdens ørken? Jo, Gud vil en dag trekke sine nådearmer tilbake og vi vil ikke lenger få av Guds himmelbrød og fisker. Vi får som forkjent fordi vi ikke kjente vår besøkelsestid!

Har du og jeg fått smaken på Guds himmelbrød og de åndelige fisker så vil vi ikke ha noe annet, og vi vil gjerne gi Gud tilbake av våre nådegaver som Han har gitt oss. Vi vil føle at dette er ikke noe jeg kan ha for meg selv. Jesus velsignet og brøt brødet og gav brødet og fiskene til sine disipler og de delte det ut til folket. Alle åt og ble mette. De samlet sammen det som var til overs og det ble like mye som det de delte ut. Dette sier oss noe: Guds nådekammer går aldri tomt! Om et menneske ikke får av Guds nåde lenger så er det dette menneskets egen skyld, det er forstokket i synden og ute av stand til å motta Guds nådekall til omvendelse. Denne forherdelse er den aller største straff på denne jord. Gud ønsker ikke denne straff for oss mennesker, men det er oss selv som pådrar oss den med vår gudsforakt.

Vi har derfor en stor oppgave i Herrens tjeneste, det å forkynne Lov og Evangelium, omvendelse og syndenes forlatelse. Dette budskap må bringes ut til alle om de vil høre eller ikke. Ja, vi må daglig selv ha del i dette budskap, stadig minne oss selv om omvendelsens nødvendighet og den rensende nådes guddommelige kraft mot djevelens fristelser og snedige påfunn.

Kjære nådesøsken, la oss be for og med hverandre om å bli stående i Guds nådepakt og fortrolige råd og at Han velsigner og bryter det åndelige og legemlige brød for oss. Elsk Jesus, følg Ham, lev for Ham og nær Ham! Amen.

Trygve E. Gjerde.