Fullbyrde all rettferdighet Evangeliet på Fastelavns søndag. Mat. 3, 13 – 17. Da kom
Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham. Men Johannes
ville holde ham fra det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer
til meg? Men Jesus svarte og sa til ham: La det nå skje! For således bør det
oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. Og da Jesus var døpt,
steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så
Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, der kom en røst fra
himlene som sa: Denne er min sønn, den elskelige, i hvem jeg har velbehag. Legg merke til disse ord
av Frelseren: For således bør det oss å fullbyrde all rettferdighet. Vi
mennesker har så lett for å legge alt dette ansvar over på Gud, men her tar
Jesus Johannes med i ansvaret. Når ble det slik? Vi leser på Bibelens første
blad at Gud skapte himmel og jord. Der var bare de tre Guddommelige personer
med: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Men så sa Gud: La oss gjøre
mennesket i vårt billede! Fra
den dag av har mennesket hatt sitt medansvar overfor Gud i å
«fullbyrde all rettferdighet», først og fremst overfor Gud og andre
mennesker, dernest overfor skapningen. Jesus dro altså fra
Galilea og til Jordan for å bli døpt av Johannes. Dette var den offentlige og
guddommelige inntreden i dette fra Guds side: å fullbyrde all rettferdighet!
Den guddommelige rettferdighet kunne ikke mennesket fullbyrde, med det måtte
likevel være delaktig i dette ved det som Gud kalte dem til. Den Treenige
Gud i sitt
vesen er den fullkomne rettferdighet. Denne rettferdighet forlanger og krever
fullkommen godtgjørelse for all urett, all synd, synd i mot mennesker og
skapningen er også synd mot Gud. Gud er en rettferdig og nidkjær Gud, en
hevnens Gud over all urett. Han tåler ikke synd. Hele Bibelen vitner om det.
Noas og Lots dager vitner om dette! Syndebyrden og syndegjelden ble bare
større og større innfor Gud. Selv om Gud på Noas tid utryddet alle mennesker
og dyr som ikke var med Noa i arken, så var likevel ikke dette nok til å «fullbyrde all rettferdighet»! I Lots dager lot Gud det
hagle ild og svovel over Sodoma og Gomorra på grunn
av deres svære homoseksuelle synd og Han utryddet alle unntatt Lot og hans to
døtre, som fikk nåde og hjelp til å fly unna dommen. Men de to byer med alle
deres innbyggere var ikke nok til å betale og «fullbyrde all rettferdighet»! Så er det da ingen
mulighet å stille denne hellige vrede hos Gud over all uretten? Gud visste råd! Han lot Maria møy bli
fruktsommelig ved Den Hellige Ånd og føde Guds Sønn til jord, Menneskesønnen!
Denne alene kunne stille denne fullkomne rettferdighet fra Guds side. Hvorfor
måtte da mennesket være med på dette? Ha et ansvar? Være delaktig! Kunne ikke
Gud sitte i Himmelen og utføre dette, Han som har allmakt i Himmel og på
jord? Husk kjære
venn, du er
skapt i Guds bilde! Dette bilde ble ødelagt ved syndefallet og måtte i
gjenopprettes ved Guds nåde og barmhjertighet, der mennesket angret sin synd
og ba om tilgivelse og renselse. Dette kan bare skje i og ved troen, men hva
troen på? Her er vi ved den dypeste hemmelighet hos Gud som vi mennesker ikke
kunne utgrunne, derfor åpenbarte Gud seg selv gjennom Jesus Kristus, og gav
Ham som et fullkomment sonoffer for alle våre synder for å tilveiebringe den
«fullkomne rettferdighet»! Jesus var nå
i inngangen til dette store verk. Men han måtte ha «hjelp»
av Johannes Døperen, sine apostler, de gudfryktige kvinner som var i følget
og alle de syke og verkbrudne som kom til Ham for å bli helbredet.
Synagoge-forstanderens døde datter, den lamme som ble hjulpet av fire menn og
firt ned gjennom taket! De 10 spedalske! Sakkeus og
mange andre. Men for at Jesus skulle bli ført til «offerstedet», det åndelige
Moria berg, slik som Isak, så måtte mange andre inn på denne arena: Judas
Iskariot, Fariseerne og de skriftlærde, Pontius Pilatus, Kaifas
ypperstepresten, Kong Herodes, mobben, de romerske soldater. Jesus måtte bindes
med rep, bære sitt kors, tåle tornekronens hvasse pigger, hudflettingen,
purpurkåpen, spott, hån, nid og all skjensel. Han måtte tåle naglene,
gudsforlatthetens kval, vineddiken, spydet osv. Dette var den menneskelige
deltakelse i denne fullbyrding. Men så skjedde det også at solen mistet sitt
skinn og Gud dro likesom «forhenget» for, så mørket skulle senke seg over
Golgata og Moria berg. Forhenget i
Templet revnet fra
øverst til nederst, gravene åpnest og mange døde stod opp og det var store
jordskjelv. Gud rystet det hele! Dette var skapningens fullbyrding av Guds
rettferdighet! Men det var ikke ferdig ved dette. Jesu lik ble balsamert av
Simeon og Nikodemus og lagt i Simeons grav. Steinen ble forseglet og soldater
holdt vakt. Men på den tredje dag, grytidlig om morgenen stod Jesus opp av
graven og ingen kunne stoppe det! Englene kom selv og åpnet graven slik at
alle kunne se at den var tom! Han var oppstanden til vår rettferdiggjørelse
og hadde tilveiebrakt en evig fullkommen rettferdighet for alle dem som har
en levende tro på Ham. Det er dette troen skal rette seg mot, det er dette
troen skal hvile i, det er dette troens gjerninger skal utføres i. Her har
alle troende barn et stort arbeid, det å love å takke Gud for frelsen, leve i
lovsang, bønn og tilbedelse. Daglig ha sine Tabor-stunder og stadig lære sin Frelser bedre å kjenne
gjennom Ordet, bønnen og Troen. Så er du og jeg og
alle troende Guds medarbeidere i dette å fullkomme all rettferdighet, eller
for å si det slik som Prost Nilsen fra Lyngen sa det: ”Boten er ikke ferdig
før vi står for Kristi Domstol i Himmelen, da er det hele fullbyrdet for den
enkelte”. Så står det igjen en sabbatshvile for Guds folk! Den trofaste
Johannes Døperen, den største profet, er nok alt gått inn til den hvile.
Herodes tok hans hode men ikke hans sjel, den tok Jesus! Slik bør det være
for oss alle om vi skulle ”tape vårt hode” til djevelen så fikk det våge seg
bare vi får nåde til å leve i den daglige omvendelse og redde vår sjel. Gud
er mektig til å bevare begge deler i Jesus Kristus! Så gled deg i Herren du
kristen sjel, se her hva din Gud deg har givet: Han vokter deg nøye i ve
og i vel, Han bærer deg trygt gjennom livet! Han hegner deg inn med
sin englevakt – Gi du deg kun trygt til hans hyrdemakt.
Thomas Kleppe.
Trygve E. Gjerde. |
|