Den gode Hyrde

Evangeliet på andre søndag etter påske

Joh. 10, 11 – 16.

Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, som ikke selv eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og adspreder fårene. Men leiesvennen flyr; for han er en leiesvenn og har ikke omsorg for fårene. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine, likesom Faderen kjenner meg, kjenner jeg også Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. Og jeg har andre får, som ikke er av denne sti; dem bør det meg også å føre, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

Dette er et herlig Evangelium! Jesus Kristus ikke bare sier dette man Han gjør også det Han sier. Tenk bare på Evangeliet for Langfredag der det fortelles om de to røvere som hang, en på hver side av Jesus, men som i sitt hjerte hadde et helt forskjellig forhold og oppfattning av Frelseren. Den ene spottet og sa: Er du Kristus, da frels deg selv og oss! Men den andre viste et botferdig og angerfullt hjerte i det han sa: Frykter du ikke engang for Gud, du er da under den samme dom? Og vi med rette; for vi får det våre gjerninger har forskylt; men denne har ikke gjort noe urett. Og han sa til Jesus: Herre, kom meg i hu, når du kommer i ditt rike! Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! Luk. 23, 39 – 43.

Ser du Jesu hyrdehjerte? Å hvilken kjærlighet og nåde! Åndelig sett så er ikke du og jeg ut fra naturen bedre enn disse to røvere, vi skulle vært korsfestet for våre synder sammen med dem. Men på hvilken side av Jesus henger vi? På den høyre eller venstre side? Hva er vår bekjennelse? Stoltheten, forakten og hovmodet? Eller ydmykheten, angeren og bønn om nåde? Her er stor forskjell – som natt og dag – lys og mørke!

Jesus den gode Hyrde lot seg korsfeste sammen med disse to røvere, dette gjorde Han for at Skriften skulle sannes. Es. 53 og Sal. 22. Han lot sine kjærlige hender gjennombores av naglene og sine føtter som hadde trått på denne syndens jord i 32 – 33 år i kjærlighetens og nådens tjeneste, de også lot Han de få gjennombore ved naglene. Han bød sin rygg frem for de som hudflettet Ham, Han bød sin hellige panne frem for tornekronen og sitt legeme for purpurkåpen, og Han lot de trekke lodd om Hans kjortel. Endelig så bød Han sin side frem for spydet som gjennomboret Ham. Å! Hvilken kjærlighet og nåde den Hyrde har for fårene! Tenk at denne ene røver spottet ham i dødsstunden. Hvilket hardt og uforsonlig hjerte! Men den andre som hadde latt seg drage av Hyrderøsten like inn i dødstimen, viser den sanne botferdighet, omvendelse og levende tro! Han reddet sin sjel og fikk høre de liflige ord: I dag skal du være med meg i Paradis!

Jeg vil tro at disse ord stillet all hans smerte og fylte hans hjerte med salig fred! Ytre sett var de to røvere like, de var bundet med rep til forbannelsens tre – korset. De hadde i likhet med alle mennesker syndet og stod uten ære for Gud. Men den ene ble revet som en brann ut av ilden, men ikke den andre! Jesus var ikke bundet til korset, Han var naglet for at Skriften skulle sannes, Sal. 22, 17 – 19.

Vi ser av dette at det var bestemt fra evighet av hvordan dette skulle skje. Jødene og de romerske soldater kunne ikke forandre noe av dette. Gud hadde tillatt eller befalt at slik skulle det være og den gode Hyrde Jesus hadde frivillig i sin guddommelige kjærlighet latt seg ofre for fårene. Røverne var bundet av synden og repene til korset. Jesus var ikke bundet av synden men Han var naglet til korset sammen med ditt og mitt skyldbrev. Det var bare en mulighet for deg og meg å bli frelst, den ene røver grep denne og Frelseren gav Ham det salige håp og løfte: I dag skal du være med meg i Paradis! Her var ikke snakk om rep og nagler, bare håp og frihet, salighet og himmelsk fred – midt i døden! Den ene røveren måtte lide den åndelige død og få del med de fortapte i helvete. Jesus og den andre røver måtte lide den legemlige død, men denne død var en port inn til Paradis! Hvilken forskjell!

Salige er de som dør i Herren! Salige de som har vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod! Den gode Hyrde leder ikke bare fårene trygt gjennom denne farefulle verden, med all villfarelse og synd, men Han fører dem også gjennom døden. Han gikk selv i døden for å bevise at døden ikke hadde noen som helst makt over Ham, derfor kan Han fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved Ham! Hans hyrderøst høres klart i Ordet for de botferdige, selv om onde teologer søker å forfalske Guds Ord. Onde falske hyrder forsøker med falsk lære å lede fårene i helvedes-ulvens gap! Men de som følger Jesus lar seg ikke rokke av de falske profeter og hyrder. Jesus sier selv: Vokt eder for de falske profeter, vokt eder for de falske hyrder, vokt eder for de falske messiaser.

I dag strømmer de falske messiaser frem mot oss gjennom massemedier, som kino, TV, internett og teater. Menneskene får et falskt Kristus-billede gjennom dette og de såkalte ”kristne” aviser oppmuntrer til denne avgudsdyrkelse og forførelse, enda de heller skulle advare, - skrekkelig! La, deg ikke rive med av denne galskap, kjære kristen sjel, men skill deg ut, og følg den Gode Hyrde, Han viser den rette vei og er ikke som de andre. Ta Hans åk på deg, for Hans byrde er lett og Hans åk er gagnlig for deg og meg. Dette har jeg selv fått erfare nå i et års tid, da jeg har måttet kjenne Guds hånd på mine skuldre, men Han har ikke tynget meg mer enn jeg kunne bære ved Hans nåde, priset være Hans hellige navn i all evighet!

Trygve E. Gjerde.